Villa Fridheim

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Villa Fridheim
Foto: John Erling Blad
Villa Fridheim
Foto: Frode Inge Helland

Villa Fridheim er en bygning i sveitserstil med innslag av nasjonalromatikk og dragestil på Bjørnøya i Krødsherad bygget i 1890-92. Den huser i dag Eventyrmuseet Villa Fridheim, som i hovedsak er knyttet til Asbjørnsen og Moes virke som samlere, fortellere og utgivere av eventyr. Bygningen er fredet.

Bygningen

Villa Fridheim
Foto: John Erling Blad
Villa Fridheim
Foto: Frode Inge Helland
Villa Fridheim
Foto: Frode Inge Helland
Villa Fridheim
Foto: Frode Inge Helland
Den originale trappegangen fra inngangshallen. Egil Torin Næsheims eventyrmalerier i olje, som sees på bildet, er imidlertid først montert inn etter at bygningen ble gjort om til eventyrmuseum.
Foto: John Erling Blad


Huset ble oppført for trelasthandler Svend Haug fra Drammen i 1890-92, etter tegninger av arkitekt Herman Major Backer.[1] Bygningen er oppført i reisverk og den har to hovedetasjer, store arker mot sør og et tårn mot sørvest. Huset har usedvanlig store dimensjoner, totalt er den 1000 m2 fordelt på to hovedetasjer, kjeller, loft og tårnrom. Bygningen er sammensatt og asymmetrisk med et mektig villatårn. Opprinnelig hadde alle gavlene et trearmet knippespir der midtpartiet var like høyt som etasjehøyden i første etasje. Huset fikk da et sterkt visuelt uttrykk og det var et samlende grep om bygningens sprikende former. På grunn av de usedvanlige store dimensjonene i huset virker de kraftige bjelkene spinkle. Taket er tekket med skifer.

Stedet skulle tjene som landsted for trelasthandleren og hans hustru Thea (født Sveaas). Da byggherren selv døde midt under byggearbeidene i 1891, ble det enken Thea Haug som fikk fullført bygget. Dermed flyttet hun hit permanent og brukte det som hjem for seg og barna. Etter flere år bygget familien stedet om til hotell, men det ble kort etter solgt ut av slekta.

Hotellet var i drift fra 1914 til 1960.[2] Etter det ble huset stående tomt og forfalle. Uthusene var imidlertid hele tiden bebodd.

Interiør og inventar

Trappeoppgangen er bevart, men eventyrmaleriene er satt inn senere. Riksantikvaren anser trappeoppgangen som et særstykke i norsk arkitektur.[3] De originale møblene finnes ikke lenger, men til tross for brukseendringene og stedets nåværende bruk som eventyrmuseum, finnes likevel mye av det opprinnelige interiøret intakt. Kakkelovnene er også bevart. Radiatorene, som ble installert under byggingen allerede i 1890-92, er fremdeles i bruk om vinteren. Huset har også opprinnelige dørhåndtak, ovner og lamper.

Bevaring og fredning

Bygningen var en tid truet da meningen var at den skulle tilintetgjøres gjennom en brannøvelse, men krefter i bygda - med tidligere ordfører Ingjald Granum i spissen - klarte i 1980 å redde bygningen. Ettersom eventyrfortelleren Jørgen Moe hadde vært kappelan i Krødsherad, og Olberg kirke og prestegården med eika, som han gjorde berømt med diktet "Den gamle Mester", befant seg rett på andre siden av vannet, kom ideen opp om å etablere et eventyrmuseum i den digre villaen.

I 2006 ble bygningen fredet. Fredningen var et resultat av at eierne av Villa Fridheim kontaktet riksantikvaren for å få en vurdering av fredningsspørsmålet. Fredningen omfatter hovedbygningen og sidebygningen, det nærmeste arealet rundt de to bygningene, samt hagen nedenfor (øst for) bygningene. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling samt detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar.

Sitat Villa Fridheim skilte seg ut og var en sjeldenhet også innenfor sin egen tidsepoke. Bygningene fra 1892 er representanter for en akademisk stil, en blanding av historisme og romantikk skapt direkte på arkitektens tegnebord for et meget eksklusivt og velhavende klientell. Anlegget er en videreføring av landstedstradisjonen fra 1700- og tidlig 1800-tall. Her kan man se rester etter et parkanlegg som ble anlagt etter forbilder fra engelske landskapsparker. Plasseringen av bygningene er influert av romantikken, der bygningene for den tilreisende plutselig kommer til syne, forsvinner og dukker opp igjen. Når man kjører nedover langs Krøderen, sees Villa Fridheim, nærmest som et Soria Moria slott, eller som stavkirken i Tidemann og Gudes Brudeferden i Hardanger. Sitat
Riksantikvarens vurdering av kulturminnet[4]

Formålet med fredningen var å bevare Villa Fridheim med nærmeste omgivelser. Videre heter det i fredningsvedtaket:

  • Fredningen skal bevare anlegget som et særpreget og intakt uttrykk for sveitserstil og dragestil, og med tydelige innslag av 1800-talls og 1900-talls nasjonalromantikk i både eksteriør og interiør.
  • Fredningen skal sikre enkeltbygningene, opplevelsen av bygningenes innbyrdes arkitektoniske sammenheng, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.
  • Fredningen skal sikre at eksteriør og interiør bevares for ettertiden. Både hovedstrukturen og det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, som fasadeløsning, materialbruk, overflater og vindus/ dørløsninger, skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i interiøret. Dessuten skal fast inventar bevares som en integrert del av interiøret.
  • Formålet med områdefredningen er å opprettholde sammenhengen mellom bygningene og landskapet rundt.

Referanser

  1. Eventyrmuseet har sørget for en utstilling av tegninger etter husets arkitekt, Herman Major Backer. Tegningene av hovedhuset har forsvunnet, men det vises Backers tegninger av uthusene. Blant bygningsskissene vises også hans prospekter for byggingen av Johanneskirken i Bergen.
  2. Arne Gunnarsjaa: Norges arkitekturhistorie. s. 272
  3. Se fredningsvedtaket
  4. Se fredningsvedtaket

Litteratur

  • Eldal, Jens Christian; Historisme i tre, «Sveitserstil», byggeskikks-romantikk og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet, Oslo 1997 ISBN 82-00-12982-9
  • Gunnarsjaa, Arne; Norges arkitekturhistorie, Oslo 2006, ISBN 82-7935-127-2

Eksterne lenker