Tjølling kirke
Koordinater: 59°3′24″N 10°7′33″Ø
| Tjølling kirke | ||
 | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | 1100-tall, muligens ca 1150 | |
| Endringer: | betydelig endret 1762-67, endret 1860, restaurert 1930-årene av Domenico Erdmann | |
| Viet til: | Jomfru Maria og St. Mikael | |
| Kirkegård: | Har kirkegård | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | Romansk | |
| Teknikk: | mur | |
| Materiale: | stein | |
| Takrytter: | har takrytter | |
| Portal: | Vestportalen i skipet og sørportalen i koret er bevart, sørportalen i skipet er brukt til vindusomramning. | |
| Kor: | rett avsluttet kor, opprinnelig apside | |
| Skip: | enskipet, opprinnelig en basilika | |
| Kirkerommet | ||
| Prekestol: | i tre 1598 | |
| Døpefont: | i tre ca. 1700 | |
| Alter: | altertavle 1632, motiv Jesus i Getsemane, Oppstandelsen | |
| Plasser: | 500 | |
| Diverse: | glassmaleri Jesus på korset, solur fra 1696, dåpshus i rokokko | |
 | ||
 | ||
Tjølling kirke ligger i Larvik kommune i Vestfold. Den var opprinnelig reist på 1100-tallet som en middelalderkirke i stein, men ble sterkt ombygget på 1700-tallet. Opprinnelig var den en basilika, men fremstår nå som en enskipet romansk kirke med interiør fra forskjellige epoker. Kirken ligger på et høydedrag med utsyn til skogkledde åser, fjell og sjø. I middelalderen var det her et lokalt maktsentrum for søndre Vestfold. Gården Huseby ligger nær ved. Man regner med at det er en sammenheng mellom denne gården og markedsplassen Kaupang.
Innhold
Historie
Foto: Arnstein Rønning
Det kan ha stått en kirke på Tjøllingvollen før den nåværende, men alle spor etter den er nå forsvunnet. Kirken kan være oppført i regi av Sigurd Jorsalfare tidlig på 1100-tallet.[1] Tjølling kirke var viet til Jomfru Maria og St. Mikael. De to helgenes relikvier lå i et relikviegjemme i hovedalteret.[2] Tjølling kirke syns å være bygget med den forsvunne Lavranskirken i Tønsberg som forbilde. Den skiller seg fra de øvrige østnorsk sognebasilikaene ved at den har hatt firkantede arkadepilarer.[3]
Den ble rammet av en brann rundt 1367[4] og eller 1450[5] , og ble deretter ombygd. Da kan det middelalderske tårne ha blitt revet. Et nytt tårn ble reist i 1698, og dette ble stående til ombygningen i 1760-årene, men ble brannskadet av et lynnedslag i 1783, og ble til slutt revet og erstattet med det nåværende i 1842.[6]
Et jordskjelv skadet kirken i 1750-årene. Det har vært antatt at det var jordskjelvet i Lisboa i 1755, men det er mer trolig at det var et jordskjelv i Kattegat i 1759 som forårsaket skadene.[7] Da begynte vestmuren i skipet å sprekke kraftig opp, særlig rundt videltrappen i det nordvestlige hjørnet. Dette førte til at de kraftige søylepartiene østover i skipet begynte å revne slik at kirkens vestre partier sto i fare for å rase sammen. En begynte å rive store deler av vestveggen i skipet. For å forhindre at tårnet og østre del av skipet falt ned ble disse delene støttet opp med stillaser og avstivende tømmer.[8]
Kirken ble restaurert eller gjenreist og totalt ombygd i 1762-67. Mesteparten av vestmuren og nordmuren i skipet ble revet og murt opp igjen. Søyler og hvelv i vestre del av skipet ble fjernet og skipet fikk nå bare et rom med spisst tak. Sakristiet i bindeingsverk fra 1735 på korets nordside ble revet og det nåværende murt opp igjen. Korets apside ble revet. Korbuen og buen under tårnets vestside ble utvidet. Dagens vindusåpninger og lukkingen av sørportalen ble gjort på et senere tidspunkt.[9] Under denne ombyggingen mistet kirken sitt basilikapreg, ved at midtskipet ble revet, og hele kirkerommet lagt under ett tak. Fundamentet og små deler av veggene ble gjenbrukt slik at bygget hadde samme omfang som før.
Kirken bærer stilmessig preg av rokokko, tiden da den ble restaurert, både i eksteriør med valmet tak og i interiør. De tre portalene er rikt dekorert og viser likhet med Telemarks-kirkene fra sent 1100-tallet. Den ble restaurert i 1860 og i 1930-årene da av Domenico Erdmann.
Bygningen
Kirken var en basilika helt til ombyggingen i 1762-67. Da ble midtskipet revet og hele skipet lagt under et tak. Taket er valmet og tekket med rød tegl.[10] Skipets grunnplan er rektangulært. Det smme er koret, men det avviker noen grader fra å være parallelt med skipet. Midt på mønryggen står en åttekantet takrytter med mellomhøy hatt, kule og hane. Den ble bygget i 1842.[11] Før dette hadde skipet to par firkantede pilarer som bar midtskipsveggene og to runde pilarer bar midttårnet over krysset. Midtskipet kan ha vært omtrent dobbelt så høyt som sideskipene. Veggene i sideskipet er bevart[12], eller muligens gjenoppbygget under hovedreprasjonen på 1700-tallet. Krysset er markert med veggskille mot skip og kor, begge med god bredde og rundbuer. Koret er også bevart, men apsiden er revet. Himlingene er av tre, flate øverst og halve tønnehvelv på hver side. Skipet har tre rundbuede vindu på hver side, koret et mot sør. På nordsiden av koret ligger et gotisk sakristi som også har valmet tak.
Portaler
Vestportalen i skipet er bevart, men sørportalen midt på veggen ble revet i 1762 og brukt til omtamming av et stort vindu lenger oppe på veggen. Sørportalen i koret er godt bevart. Bevart er også mange steiner med dekor fra andre åpninger.[13]
Portalene er rikt dekorert. Dekorasjonene ser ut til å ha likhetstrekk med dekoren på Telemarkskirkene fra 1100-tallet. Korportalen har recess med trekvartsøyler. Kapitelene er en variant av foldekapiteler dekorert med små rosetter som serlig er brukt mye i Telemark.[14] Vederlagsteinene er enkle og avfaset. Den runde buen har en kraftig vulst som hviler på søylene.
Sørportalen i skipet som er brukt i vindusomramning har hatt trekvartsøyler og kapitelene har stiliserte palmetter og geometriske figurer. Vederlaget og basene har en variant av det atiske baseprofilet. Det ser ut som portalen er satt sammen feil.[15]
Vestportalen har også trekvartsøyler og samme slags baser som sørportalen. Kapitelene har ansikt og små figurscener som er vanskelig å tolke. I tillegg er det funnet to løse baser med slangeflettinger. [16] På kirkens østvegg er innmurt et keltisk kors. På sakristiets yttervegg et solur fra 1691.
Vestportalen
Sørportalen i skipet som har blitt vindusomramning
Sørportalen i koret
Interiør
Interiøret bærer preg av at det er fra ombygningen i 1770-årene. Tak er gråmalt og vegger er hvite. Prekestolen er plassert sentralt i kirken og dette er også markert med benkeoppstillingen. I vest har kirken et galleri med orgel.
Inventar
Kirken har ikke noe bevart inventar fra middelalderen Prekestolen er et nederlandsk renessansearbeid fra 1598. Den har en baldakin som også har rik dekor med ornament og miniaturskulpturer på toppen. Prekestolen står plassert på nordsiden mellom skipet og krysset.[17] Maleriene på prekestolen er av evangelistene og i bakgrunnen skimtes evangelistsymbolene.
Til venstre i koret står et dåpshus i rokokko. Treverket er gjennomskåret og rocailleverket er malt blågrått og gråhvitt. Det er laget etter den stor ombygningen i 1760-årene.[18] Maleriet på dåpshuset er Jesu dåp. Døpefonten er av tre.
Altertavlen står i midtaksen og er fra 1632 i overgangen mellom renessanse og barokk. Den har to etasjer, korintiske søyler, karyatider, skulpturer i begge høydene og på toppen. Maleriene på altetavlen og prekestolen er malt av Jacob Pedersen Lindgaard. Han har også malt dåpshuset.[19]
Referanser
- ↑ Sandberg, Bjørn, Flæten, Olav; Tjølling kirke 1150-1950: Kirken og dens historie, Larvik 1951
- ↑ Brendalsmo, Jan A.; Tjølling kirke; om en basilika, en kaupang og en storgård, 2003, side 23
- ↑ Lidén, Hans-Emil; «Middeladerens steinarkitektur i Norge» side 41
- ↑ Dietrichson, Lorenz; Norges kunsts historie i oldtid og middelalder side 155
- ↑ Brendalsmo, Jan A.; Tjølling kirke; om en basilika, en kaupang og en storgård, 2003, side 23
- ↑ Brendalsmo, Jan A.; Tjølling kirke; om en basilika, en kaupang og en storgård, 2003, side 23
- ↑ Gunnar Bugge: Basilica; ridanos.com
- ↑ Brendalsmo, Jan A.; Tjølling kirke; om en basilika, en kaupang og en storgård, 2003, side 23
- ↑ Brendalsmo, Jan A.; Tjølling kirke; om en basilika, en kaupang og en storgård, 2003, side 23
- ↑ Muri, Sigurd; Norske kyrkjer, Oslo 1971 side 63
- ↑ Muri, Sigurd; Norske kyrkjer, Oslo 1971 side 63
- ↑ Ekroll, Øystein; Med kleber og kalk, Norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550, Oslo 1997, side 216
- ↑ Ekroll, Øystein; Med kleber og kalk, Norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550, Oslo 1997, side 216
- ↑ Ekroll, Øystein; Med kleber og kalk, Norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550, Oslo 1997, side 216
- ↑ Ekroll, Øystein; Med kleber og kalk, Norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550, Oslo 1997, side 216
- ↑ Ekroll, Øystein; Med kleber og kalk, Norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550, Oslo 1997, side 216
- ↑ Muri, Sigurd; Norske kyrkjer, Oslo 1971 side 64
- ↑ Muri, Sigurd; Norske kyrkjer, Oslo 1971 side 64
- ↑ Muri, Sigurd; Norske kyrkjer, Oslo 1971 side 64
Litteratur
- Brendalsmo, Jan A.; Tjølling kirke; om en basilika, en kaupang og en storgård Tjølling 2003, side 22-39
- Bugge, Gunnar; Basilica; ridanos.com
- Dietrichson, Lorenz; Norges kunsts historie i oldtid og middelalder, nyutgave Oslo 2010, ISBN 978-82-7631-073-3
- Ekroll, Øystein; Med kleber og kalk, Norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550, Oslo 1997 ISBN 82-521-4754-2
- Lidén, Hans-Emil; «Middeladerens steinarkitektur i Norge»i Norges kunsthistorie, bind 2, Oslo 1981 s. 7–125 ISBN 82-05-12266-0
- Muri, Sigurd; Norske kyrkjer, Oslo 1971
- Sandberg, Bjørn, Flæten, Olav; Tjølling kirke 1150-1950: Kirken og dens historie, Larvik 1951
- Vestfold fylkeskommune, Tunsberg bispedømme; «Vestfolds vakre middelalderkirker»pdf
Eksterne lenker
- Tjølling kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
