Stadsporten

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Stadsporten
Foto: Frode Inge Helland
Slik mente arkitekt Petter Blix at Stadsporten kunne ha sett ut da den var ferdig 1646 og det neste hundre år. Tegningen er laget i 1893. Rundt 1740 bygde de en steinbro over vollen for å erstatte vindebroen.
Foto: Petter Blix
Dreyers prospekt har tittelen «Udsigten ved Stadsporten til Kalfaret imode Syden». Tegnet på begynnelsen av 1800-tallet
Stadsporen sett fra Kong Oskarsgate før veien bel utvidet
Bildet tatt anslagsvis fra 1950- eller 60-tallet

Stadsporten er en toetasjes murbygning ved Kalfaret og Kong Oscars gate i Bergen. Bygningen har likhetstrekk med Murhvelvingen: oppført i pusset bruddstein med detaljering i kleberstein. Bygget har en murt hvelving over det som tidligere var landeveiens hovedferdselsåre inn til byen. Arbeidet med bygningen ble startet av , av lensherren på Bergenhus festning, Oluf Parsberg. i 1628, midt under Europas religionskriger. Stadsportens funksjon var å være en del av byens forsvar. Opprinnelig hadde bygningen jordvoller på begge sider.

Historie

Da Stadsporten ble bygget i 1628, var den en del av et festningsanlegg som skulle beskytte den sørlige landeveien inn til Bergen. Arbeidet på skansene «i Marken» begynte allerede i 1627, muligens i 1626. Skansene var jordvoller som skulle beskytte den sørlige landeveien inn til Bergen. Det ble laget voller fra Store Lungegårdsvann og opp i fjellsiden der Jordvollene ble bygget slik at en ikke kom over dem med hest, og det var en vollgrav med vindebro inn til Stadsporten.

En skisse av arkitekt Peter Andreas Blix fra 12. april 1893 viser hvordan han mente Stadsporten kunne ha sett ut i 1646. Han hadde arbeidet med restaurering av Bergenhus og hadde en stor interesse, og engasjement, for fortidsminner. På denne tiden ledet han arbeidet med Bergen Børs. Stadsportskissen var tegnet i året før han dro østover til Oslo, hvor han tegnet utkast til restaurering av Akershus slott. Stad- sportskissen har likhetstrekk med tegningene til Akershus.

Det er kanskje naturlig å se etter forbilder til Stadsporten i København. Bueåpningen ved Stadsporten har flere likhetstrekk med flere av portene i København, særlig den middelalderlige Nørreports ytre port, og Vesterport og Amagerportens eldste utforming fra 1600-tallet. Festningsverkene i København ble tegnet av militæringeniører, og det er mest sannsynlig at dette også var tilfellet med Stadsporten. Da anlegget ved Stadsporten sto ferdig, var 30 år med religionskrig i Europa i ferd med å nå sin avslutning, og Stadsporten fikk derfor liten militær betydning.

Porten lå utenfor området som ble rammet av den store bybrannen i 1702. Den var uten militær betydning og forfalt gradvis på 1700-tallet.

I 1740 var Stadsporten forfalt og en fare for alle bøndene og byborgerne som måtte spasere gjennom den, på vei ut og inn til byen. Man måtte enten rive den eller restaurere den. Det ble foretatt det som kalles en «General Reparasjon». Den gamle trebroen som kunne trekkes opp ble tatt bort og erstattet av en murt bro. På begge sider av denne ble det anlagt murte brystvern.

Byggets nåværende form fikk det i forbindelse med at kjøpmann og Stadshauptmann Lauritz Holte Nicolaysen i 1792 satt bygget i stand. Byggets andre etasje ble på dette tidspunktet ominnredet til arkiv for Bergens by og stift (senere Bergen byarkiv). Funksjonen som arkiv hadde bygget helt fram til 1971.

Kleberstein

Oluf Parsberg, som hadde lagt ned grunnsteinen til Stadsporten, er minnet med en klebersteinstavle på portens sørside, oppsatt av hans etterfølger Henrik Thott, en dansk adelsmann som satte opp sitt eget og fruens våpenskjold på Stadsportens nordside.

På den store klebersteinstavlen på sørgavlen står det skrevet:

Anno 1628 den 6. Augustie loet Erlig og Welbyrdig Mand Olef Parsberg til Jernet, Kongelig Mayestets: Høfens Mand på Bergenhus, lige den Første Steen til Fundament oc Bygning til :denne Port, hvilcket skede Kongelig Mayestets til Ære oc denne Bye oc Menighet til fremdelis Gaffen oc Beste. Gud Allermegtiste lade den sta udi Fred oc Runde indtil vor Herres :Jesu Christi Dag. Amen. Præsente Domino Zabaot.
Arenea Muurus.
Hin geth die Zeit,
her komt der Todt,
O, Mench, Thue Recht
und fürchte Gott.

Tollstasjon

Stadsporten var byens første tollstasjon. Den eneste veien fra sør inn til gamle Bergen by gikk gjennom Stadsporten. Den ble derfor et naturlig sted å kreve inn avgifter. Svært mange med ulike varer å selge, kom til Bergen denne veien. Både bønder fra Fana og slaktere fra Haukeland, måtte betale toll for å få solgt varene sine i byen. Stadsporten ble fredet i 1927.

Frem til 1957 kjørte sørgående biler gjennom hvelvingen, hvis ikke de var så store at de måtte kjøre på østsiden der trikken gikk. På vestsiden var det bare plass til fotgjengere. Men da trikken ble nedlagt på tampen av 1957 og det kom trolleybuss istedenfor, måtte den få plass på vestsiden. Fortauet ble derfor lagt på en hylle utover Assistentkirkegården

Byarkiv

Funksjonen som arkiv hadde bygget helt fram til 1971. Det var ikke noe velegnet sted. Fra 1856 tok Bergensposten til orde for rivning av Stadsporten: «Den eneste Nytte, den gjør, er at den tjener til Opbevaringssted for Byens gamle Archiv.» Avisen påpekte at bygget ikke var egnet som arkiv, og det var heller ikke Hagerupsgårdens kjeller, som var tenkt som et alternativ. Bergensposten fortalte at en privatmann hadde tilbudt seg å reise et egnet arkivbygg for egen regning, mot å få rive Stadsporten i etterkant, men dette ble det ikke noe av. I 1869 tok Bergensposten igjen opp problemet med at Bergen manglet egnede lokaler til arkivene sine, og beskrev forholdene i Stadsporten for «de ærverdige Folianter og Dokumenter, som selvfølgelig mugne og skimle af pure Ærgrelse» – de var «en død og utilgjængelig Skat» i et «Terra Incognita, lige ubekjendt som Nordpolen.»

Bibliotekar Albert Mohr Wiesener skrev i en avisartikkel fra 1908 om forholdene: «I det samme, man aabner den tunge Yderdør, slaar en ram Lugt af raadent Allehaande en imøde(...)Tommetykt Lag af Støv og Skid indbyder ikke til berøring, endmindre til Studium(...)Saa er det Rotterne.» Dette førte til at Wiesener ble satt til å bringe arkivet i orden, hvilket han gjorde i løpet av 1909.

Forbilde og kopi

Fløibanestasjonen
Foto: Nina Aldin Thune

Stadsporten har blitt brukt for å illustrere Norges urbane historie. I 1901 bygget Norsk Folkemuseum en kopi av Stadsporten som inngang til den byhistoriske avdeling i deres kulturhistorisk utstilling. Stadsporten ble fredet som kulturminne i 1927. Stadsporten ble et lokalt forbilde for mange av arkitekter som tegnet i Bergensstil. Einar Oscar Schous byportmotiv på Nedre Fløibanestasjon fra 1918 er et slikt eksempel.

Bygningen er i dag blitt et populært symbol for Bergen. Stadsporten inngår som en del av avisen Bergens Tidendes logo.

Litteratur

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Stadsporten.