St. Vituskatedralen
St. Vituskatedralen | ||
Praha, St. Vituskatedralen. Frode Inge Helland | ||
Generelt | ||
Byggeår: | 1344 | |
Viet til: | Vitus | |
Arkitektur | ||
Teknikk: | Mur | |
Materiale: | Stein | |
Kor: | Apsidalt avsluttet kor med ambulatorium | |
Skip: | Midtskip og sideskip | |
Kirkerommet | ||
Diverse: | Glassmalerier i secheze (jugend) av Mucha på skipets sydside | |
St.Vituskatedralen (1344) er en gotisk katedral i Praha, Tsjekkia. Den er den største og viktigste kirken i Praha, sete for Prahas erkebiskop, kroningskirke, mausoleum for de bøhmiske kongene og oppbevaringssted for den bøhmiske kongekronen og kronjuvelene. Katedralen er viet til Den hellige Vitus som er Prahas skytshelgen. St. Vituskatedralen er den tredje kirken på samme sted vigslet til den samme helgen.
Innhold
Historie
Kirken ble påbegynt av Karl IV i 1352 og planlagt og påbegynt av byggmesteren Matthias av Arras. I 1352 ble den tyske Peter Parler (født 1330? i Schwäbisch Gmünd , død i 1399 Praha) mestermurer og viderførte arbeidene. Ved hans død ble arbeidene ledet av hans sønner Vaclav og Jan. I denne perioden, 1399 – 1419, ble koret og apsidekapellene bygget og tårnet påbegynt, men ikke fullført. Parapet og renessansekuppel ble bygget i 1564 av Bonifaz Wollmuth. En ny, barokk, løkformet tårnhjelm ble utført av N. Parcassi i 1770. Katedralens vestparti er nygotikk fra perioden 1873 – 1929 da overbygningen ble fullført.
Bygningen
- Lengde 124m
- Bredde 60m
- Høyde 33m høy
- Hovedtårn 96,6m høyt.
St. Vitus-katedralen består av sentralt midtskip med trange sideskip med små kapeller og tverskip mot nord. Koret er omgitt av krets av gotiske kapeller. Den vestlige delen med hovedinngangen er i nygotikk. Mellom Wenceslaskapellet og hovedtårnet er Den gylne port. Den krones av en mosaikk 1370 - 1371) som viser dommens dag Det fremstiller dommens dag med Jesus omgitt av engler og tsjekkiske helgener, St Prokop, St Zikmund og på høyre side St. Vitus på venstre og St. Wenceslas, St Ludmila og St Vojtech.
Den nygotiske delen av kirken består av hovedskipet og de smale sideskipene som er kranset med med kapeller og det nordre tverrskipet.
Bronsedørene i vestfronten er utstyrt med relieffer som viser scener fra katedralens historie og fra legenden om St. Wnceslas og St. Adalbert.
Hovedtårnet er bygget på kirkens sydside innbygget i dens sydlige fasade ved det sydlige tverrskip. Uret i tårnet skriver seg fra Rudolf II’s tid. Den øvre urskiven har en diameter på 4,35m og viser timene, mens den nedre har en diameter på 3,85m og viser kvarterene.
Den største klokken i hovedtårnet , kalt Zikmund, er den største i Tsjekkia og har et høydemål på over 2 meter.
Like over Den gylne portal er det et 1500-talls venetiansk mesterverk, en mosaikk som viser Dommens.
Rosevinduet er kanskje det vakreste eksemplet på glassmaleri i Praha Det er fra 1920-årener og har scener fra bibelens skapelsesberetning.
Interiør
Hvelvet i midtskipet bæres av 28 søyler. Over søylearkadene løper triforiet rundt hele katedralen. Den innvendige passasjen har et galleri med portrettbyster av medlemmer av den kongelige familien og og andre personer som ytte vesentlige tjenester byggearbeidene under oppføringen av katedralen i 1300-årene og i moderne tider. De 21 portrettene fra 1300-tallet er bemerkelsesverdige eksempler på gotisk 1300-talls skulptur fra Parler’s byggehytte. De andre er arbeider av kunstnere fra 1900-tallet.
Orgelgalleriet er tegnet i renessanse av hoffarkitekt Wohlmut i årene 1557 - 1561 i tverrskipets nordre del. Gotiske steinkister til de bøhmiske konger og prinser i kapellene i ambulatoriet som alle er arbeider av Parlers byggehytte.
Taket i det kongelige kapellet til høyre for alteret har ribber i form av naturalistiske ranker og prydet med merket til Vladislav Jagellon, som ga befaling om oppføring av kapellet (sengotikk 1490 - 1493), og med merkene til landene han hersket over. Krusifikset ( ca. 1420) er et eksempel på dyktigheten til tidens tsjekkiske mestertreskjærere.
I ett av kapellene er det den romansk kandelaber fra begynnelsen av 1100-tallet som ble bragt dit som krigsbytte fra Milano av styrkene til Vladislav II i 1162.
I ambulatoriet står Johan av Nepomuk's store gravmæle i sølv (1333-1336), tegnet av Fischer von Erlach. På nordsiden av alteret er et trerelieff fra 1630 som fremstiller Vinterkongen, Pfalsgreve Fredrik's flukt og viser Praha i tiden etter slaget ved Det Hvite Fjell.
I front av de viktigste Altair ved St. Vitus-katedralen finner du den kongelige marmormausoleum med den kongelige krypten, der bøhmiske konger ble begravet under det. Mausoleet består av gravsteiner av Ferdinand I av Østerrike, kona Anna av Böhmen og Ungarn og and keiser av Det hellige romerske keiserrike, keiser Maximilian II. Foran høyalteret (1868 - 1873) er en kongelig renessansegrav i hvit marmor (1566 - 1589) utført av Alexander Collin. Blokken som dekker graven viser i midten kong Ferdinand. På På hans høyre side er hans sønn Maxmillan, og på venstre side er hans gemalinne Anna Jagellon. Flankene er dekorert med byster av Karl IV, hans fire hustruer og Karl IV’s etterfølgere. På høyre side fører trapper fra Det hellige kor’s kapell ned til krypten under kirken. Den kongelige krypten under katedralen inneholder gravene av Charles IV, hans fire koner, Wenceslas IV, Ladislas den ettermæle, Georg av Podebrady, Rudolf II, datter Maria Theresa av Østerrike og Marie Amalie av Østerrike.
Utgravinger har avdekket resten av murverrester etter en rund bygning fra 900-tallet og fra en romansk basilika fra 1000-tallet som inneholder en kongegrav, med sarkofagen til Karl IV, hans familie og andre tsjekkiske konger, bla. Ruldolf II. Sarkofagen gjennomgikk resatureringsarbeider i årene 1928 – 1935.
Wenceslas-kapellet
Ved tverrskipets syd-ende ligger det gotiske St. Wenceslas-kapellet som ble grunnlagt 1362 - 1367 på helgenens opprinelige grav. Kapellet er et arbeid av Peter Parler. Kapellveggenes nedre deler er kledd med over 1300 stykker av jasper og ametyst. Over disse er der veggmalerier utført i 1372 - 1373. Over gesimsen er en fremstilling av legenden om St. Wenceslas. Den er utført av Litoměřice-mesteren på begynnelsen av 1500-tallet. Helgengraven er fra 1300-tallet. Den gjennomgikk restaureringsarbeider tidlig på 1900-tallet. Stenskulpturen av helgenen, som fremdeles har de originale fargene, er utført i gotikk av Henrik Parler, nevø av Peter Parler.
Riksregaliene
I veggen under vinduet er det en trapp som leder ned til kammeret hvor kronjuvelene blir oppbevart. Samlingen består av følgende gjenstander:
- St. Wencelas-kronen, smykket med 46 spineller, 20 safirer, 25 smaragder og 20 perler og er et gullsmedarbeid fra 1000 - 1300-tallet.
- Et gullsepter fra renessansen, rikt smykket med edelstener
- Rikseple fra andre halvdel av 1500-tallet
- Kappe og stola fra første halvdel av 1700-tallet med innvevd gulltråd
- Puten for kronjuvelene, dekorert med emblemer for de tsjekkiske landene og skriver seg fra andre halvdel av 1800-tallet
- Lærskrin fra 1347
- Kroningssverdet fra første halvdel av 1300-tallet
Kapelloversikt
- Sta Ludmila
- Hellig grav
- Thunovská
- Božího hrobu
- St Wenceslas
- St Ondřeje
- St Kříže
- St Maří Magdalény
- St Jana Nepomuckého
- St Ostatků
- St Panny Marie
- St Jana Křtitele
- Erkebiskopens kapell
- Sta Anny
- St. Michala
- St Zikmunda
- Korloft
- Nye sakristi
- Nye erkepiskopelige kapell
- Schwarzenbergkapellet
- Bartoňů z Dobenínas kapell
Litteratur
Citibor Rybar: Prague. Praha 1973.
Eksterne lenker
- Website of the cathedral (en, cz)
- Archdiocese of Prague (Official Website)
- Information from the Prague Castle administration site
- Foto
- Church Art including Bath and St Vitus Cathedral