Spjelkavik kirke
Koordinater: 62°28′3,6372″N 6°20′52,087″Ø
| Spjelkavik kirke | ||
 | ||
| Foto: Frode Inge Helland | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | 1987 | |
| Kirkegård: | Hatlehol gravlund | |
| Arkitektur | ||
| Arkitekt: | Alf Apalseth | |
| Teknikk: | mur | |
| Materiale: | teglstein, betong | |
| Tårn: | frittstående | |
| Skip: | sentralkirke | |
| Kirkerommet | ||
| Prekestol: | av tre fra 1987 | |
| Døpefont: | av tre fra 1987 | |
| Alter: | på alteret »Korsfestelsen» hengende over alteret «Det himmelske Jerusalem» og «Guds lam» alt av Tore Bjørn Skjølsvik | |
| Plasser: | 600 | |
| Diverse: | 96 glassmalerier av Håkon Bleken, to bronseskulpturer «Kvinne med harpe» og «Mann med basun» av Tore Bjørn Skjølsvik | |
Spjelkavik kirke er en sekskantet kirke fra 1987 i Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. Bygningen er i tegl og har 600 plasser. Den ble vigslet 1. oktober 1987. Kirken har en serie på 96 ruter meg glassmalerier laget av Håkon Bleken som går rundt hele kirkebygget.
Innhold
Bygningen
Kirkebygningen er sekskantet med vegger av tegl. Kirken er bygget som en frittstående betongramme med ytre vegger av teglstein. Tolv betongsøyler, symbol på de tolv disiplene, bærer taket. Taket er spisst med en lysåpning midt på og er kobbertekt. På øvre del av veggene er 96 glassmalerier som går rundt det meste av kirken. Kirken er en arbeidskirke og har en full underetasje med menighetssal, kontor og andre møterom. Den har et frittstående klokketårn, en kampanile. Det er ikke kirkegård ved kirken og en bruker Hatlehol gravlund til begravelser.
Interiør
Kirken er et stort åpent rom med høyt tak. De tolv betongsøylene omkrenser menighetsrommet. Lys kommer inn gjennom et vindu øverst i det spisse taket. Alteret av tre står på et podium som rammes inn av alterringen. Det er en åpning i front ut mot menigheten. På hver side av åpningen står en figur på en lav sokkel. På alteret står et lite krusifiks og to lysestaker. Det er tilgang til alteret fra begge sider noe som var vanlig i tidlig kristen tid og som ble tatt opp igjen på 1960-yallet. Prekestolen av tre og døpefonten også av tre kan lett flyttes. Over alteret henger altertavlen «Det himmelske Jerusalen» og «Guds lam» Altertavlen, de to bronseskulpturene «Kvinne med harpe» og «Mann med basun» samt «Korsfestelsen» på alteret er laget av Tore Bjørn Skjølsvik. Det himmelske jerusalem er basert på skildringen i Johannes Åpenbaring kapittel 21.2.
|
Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. | 
|
Kirken har et pipeorgel laget av Marcussen fra 1992. De to kirkeklokkene er fra 1987 og har inskripsjonen «Land, land, land, hør herrens ord».
Glassmalerier
I 2007 sto kirkens nye glassmalerier ferdig. Kunstneren Håkon Bleken hadde da siden 2002 arbeidet med en serie glassmalerier med i alt 96 ruter, som forteller bibelhistorien i den store rekken med glass som omkranser det sekskantede kirkerommet.
Glassmaleriene beskriver den første del av Jesu liv, påskeuken, de første fortellingene i Det gamle testamentet, Israels historie, pinsen og apokalypsen. Dessuten skildres tre lignelser: Sauen som ble berget, Den fortapte sønn og Hvetekornet som måtte dø for å gi nytt liv.
Utsmykkingskomiteen i kirken har valgt de bibelske scenene, men Bleken har selv bestemt rekkefølgen og motivene. For å bringe samtiden inn i historien har han satt inn bildet «Jødegutt» fra Warzawa-ghettoen under siste verdenskrig inn i syklusen. Bleken va ikke bare interessert i å formidle bare bibelhistorier. Vi finner også alkoholikeren den narkomane og den prostituerte i bildeserien. Han har som kunstner funnet mange betagende scener i Det nye testamentet, men det finnes mange blodtørstige historier i Det gamle testamentet.
Motivet av Abraham som viser Abraham heve dolken over sin sønn Isak, i samsvar med Bibelens beskrivelse av hendelsen ble to ganger avvist av biskopen i Møre som mente at Blekens billedfremstilling var for sterk. Det kom til sist på plass da menighetsrådet sa at plassen ville bli stående med klart glass om en ikke fikk sette inn motivet.
Inspirasjon
Bleken er inspirert både av kubismen og surrealismen. Kubismen ville plukke den synlige verden fra hverande og sette den sammen på en mer rasjonell måte, mens surrealismen primært var opptatt av det ikke-raasjonelle og psykoligiske. Bleken bruker den stramme formen inspirert av den sene George Braque (1882-1963). Glassmaleriene har store former sammensatt av mindre deler som ofte har ulike farger. Formspråket er ikke realistisk, og det er bare de trekkene som er avgjørende og bærende som er tatt med. Når fortellingen gjør det nødvendig er der detaljer, ellers er de få.
Motivene
På hver vegg er 16 ruters bibelhistorie som er 1x1 m.De første veggene omhandler Scener fra det nye testamentet Nordvestveggen beskriver den første del av Jesu liv, fra Marias budskapsdag til hans dåp. Rutene mot nordøst skildrer påskeuken, fra skjærtorsdag med nattverden til påskedag med oppstandelsen.
Neste tema er deler av scener fra det gamle testamentet. Sørøstveggen er viet de første fortellingene i Det gamle testamente, fra Skapelsen til Noa. Sørvestveggen forteller Israels historie fra Abraham til Moses.
Rutene mot vest, over inngangspartiet, skildrer tre lignelser: Sauen som ble berget, Den fortapte sønn og Hvetekornet som måtte dø for å gi nytt liv. Den første ruten på fondveggen over alteret omhandler pinsen, mens de 15 andre bildene skildrer apokalypsen, fortellingene fra Johannes' åpenbaring.
Litteratur
- Danbolt, Gunnar: Håkon Bleken Glassmalerier i Spjelkavik kirke, Ålesund : Stiftelsen Kjell Holm 2014 ISBN 978-82-998967-2-6
- Ekroll, Øystein; Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur, 2012, ISBN 978-82-93273-00-4
Eksterne lenker
- Spjelkavik kirke
- Spjelkavik menighet
- Adresseavisen:«Abraham er på plass»
- Aftenposten: «Blekens bibelske tegneserie»
- NRK: «Bleken i Spjelkavik»
- Håkon Blekens glassmalerier i Spjelkavik Kirke
- Vårt land: «Kunsten og kirken bryr seg ikke om hverandre»
- Glassportalen: Utsmykking som kommuniserer
- Sunnmørsposten: «Den er viktig, en av toppene i min karriere»
- Morgenbladet: «Tanken og formen»
