Sankt Jørgen kirke
Koordinater: 60°23′30,426″N 5°19′57,734″Ø
| Sankt Jørgen kirke | ||
 | ||
| Bergen (2014) Nina Aldin Thune | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | 1706 | |
| Endringer: | 1790 skipet forlenget, 1862 sakresti, 1936-37 reparasjonsarbeider | |
| Arkitektur | ||
| Teknikk: | Laftet planøkset tømmer | |
| Materiale: | tre | |
| Mål: | Skip 14x9.6m, tverrarmen 6,3x6,2m | |
| Tårn: | I vest | |
| Kor: | Ubetydelig smalere enn skipet | |
| Skip: | T-formet grunnplan | |
| Kirkerommet | ||
| Prekestol: | Av tre med himling usikker datering 1700-tall | |
| Døpefont: | i et eget rom av tre | |
| Alter: | Altertavle fra 1733 utført av snekker Michel Wedel, billedhugger Georg Schauer og maler Sigismund Wagner | |
 | ||
 | ||
Sankt Jørgen kirke, også kalt St. Jørgen Hospitalkirke, er en kirke i tre konstruert i en kvadratisk form, fra 1706 i Bergen kommune, Hordaland fylke. Den har en T-formet grunnplan med et hovedskip og en tverrarm. Kirken var opprinnelig kirke for spedalske og er idag en del av Lepramuseet. Den brukes også til noen gudstjenester på svensk og engelsk.
Innhold
Historie
St. Jørgen hospital ble sannsynligvis grunnlagt i begynnelsen av 1400-tallet. Det var knyttet en kirke til hospitalet og kong Christian III skjenket i 1557 hospitalet messeklær og en alterkalk som stammet fra Halsnøy kloster. I 1572 ble Gustav Olssøn tilsatt som prest i hospitalet. Han var den første hospitalspresten som er kjent. Hospitalet brant ved bybrannen i 1640 og ved bybrannen i 1702. Om kirken som ble bygget etter 1640-brannen skriver Edv. Edvardsen at «Det er nu en temmelig stor Trækircke med Altere, Prædickestoel oc andre Kirckestole adskilde baade til Sunde oc Svage Mennisker, med et maadeligt høyet Taarn aff Træ, udj huilcket er en liden Klocke.» Etter 1702-brannen ble den nåværende kirke bygget.
Bygningen
Kirken ble gjenoppbygget etter bybrannen i 1702 og sto ferdig i 1706. Den hadde da et vesttårn, et skip, og et kor som var lavere og smalere enn det som er i dag. Utvendig var kirken kledt med liggende panel. Skipet og koret hadde særskilte tak, og skipets tak hadde ikke lysarker slik som det har i dag.
Tårnet hadde heller ikke dagens avsats. I789-90 gjennomgikk kirken en større ombygging, og fikk sitt nåværende ytre. Skip og kor fikk et felles valmet tak med profilerte gesimser, takrenner, og vindusarker ble satt inn i takets nordside. Tårnet fikk sin nedre, utspringende avsats, og kirken fikk store vinduer med buede oversider. Kirken ble malt hvit, mens tårnet var rødt. Dette ble imidlertid også hvitmalt engang før 1810.
Utover 1800-tallet ble det utført flere utbedringer på kirken. Mot slutten av 1800-tallet var tanken å legge ned St. Jørgens hospital, og kirken ble ikke vedlikeholdt. I 1936-37 måtte derfor kirken grundig istandsettes. Den fikk innlagt nye strekkbjelker, og tak og himling ble fornyet.
Veggene ble delvis fornyet og to av svillene som bar tårnet ble også fornyet. Det ble også gulvet i tårnfoten. Nye bjelker ble lagt til i skillet mellom skipet og søndre tverrarm, og et hengeverk ble oppsatt i takkonstruksjonen for å avlaste bjelkene. Korskilleveggen ble også utbedret og fornyet.
Interiør
Interiøret er stort sett slik det var mot slutten av 1700-tallet, bortsett fra et galleri langs skipets sørvegg som ble fjernet rundt 1860. Sankt Jørgen kirke er en av få norske tømmerkirker som står med synlige, glatthugde tømmervegger innvendig. Prekestolen står ved skipets nordvegg og døpefonten er plassert i et eget, innelukket rom ved siden av denne. I vest er det et galleri med benker. I et nivå over dette galleriet, er orgelet plassert inne i tårnet.
Ved begynnelsen av 1800-tallet var kirkens vegger malt hvite, og himlingene var gule. I 1847 ble dette snudd på. Hvelv og strekkbjelker ble da malt hvite mens tømmerveggene ble gjort gule. Noen tiår senere, i 1868, ble praktisk talt hele interiøret malt gult og var det frem til restaureringene i 1936-37. Fargene ble da restaurert av Domenico Erdmann. Tømmerveggene ble stående umalte og himlingene ble malt hvite.
Inventar
Altertavlen
Altertavlen består av to etasjer med predella og er fra 1733. Den er laget av snekker Michel Wedel, biledhugger Georg Schauer og maler Sigismund Wagner. Predella har et skriftfelt og her kan leses: «Mit sÿnde-opffer Jesu Blod, Jeg her ved Herrens Altarfod, til lægedom vil Samle op, for min Speedalsche Siel og Krop». Altertavlens hovedetasje består av et kvadratisk midtfelt med maleri av Jesus og de ti spedalske. Maleriet er flankert av doble søyler med joniske kapitel.
Foran søylene er allegoriske skikkelser. Troen står plassert til høyre- og kjærligheten til venstre. Den øvre etasjen består av et sokkelparti med følgende innskrift: «Skal hunde ude Staae, og Livsens Brød ey Faae, Børn skal dog finde Brød i Jesu rige skjød». I midtfeltet er det et maleri av Jesus og den kanaaneisk kvinne.
Prekestolen
Prekestolen er åttekantet med storfelt og et nedre smalfelt. Den har åtte trinns oppgang fra øst.
Smalfeltet har fremskytende postamenter for hjørnesøylene. Postamentene og feltene mellom dem har ovale maskeringer. Over storfeltet profilert arkitrav og kronlist. Enkel lesepult.
Prekestolens bunn har form av en 8-sidet, lav, omvendt kuppel. Stolen bæres av en midtstøtte i form av en søyle med åttekantet skaft. Himlingen er flat, åttesidet med profilert kronlist. Åtte dobbeltsvungne bøyler bærer en liten åttekantet lanternin hvis sider har ovale maskeringer. Mellom bøylene står seks engler, hvorav fire med pinselsredskaper. Himlingen er hengt opp i en U-formet jernbøyle som er tredd inn over strekkbjelken over prekestolen. Dens ender går gjennom himlingen og er sikret på undersiden av bolter. Lanterninens overside berører nesten strekkbjelken. Opphengningen kan neppe være opprinnelig. En sen kilde anfører at prekestolen opprinnelig sto «ved Indgangen til Koret».
D. Erdmann mente at prekestolen var omarbeidet. Han antok at storfeltets og trappebrystningens søyler, samt himlingens englefigurer ble sekundært tilføyet, antakelig samtidig med at altertavlen ble laget i 1733. Hilbrandt Meyer anfører likevel så sent som i 1764 at «Prædike Stolen er ei alleene av en simpel Bygnings maade, men end og blottet for alle Slags Zirligheder, saa vel i Maling som Bildt-Hugger Arbeide; Thi den er endnu i samme Stand som den var, da Kirken efter Branden 1702 blev opført».
Litteratur
- Lidén, Hans-Emil, Magerøy, Ellen Marie; Norges kirker, Bergen bind II Oslo 1983 ISBN 82-05-14299-8
Eksterne lenker
- Bilder fra kirken
- Bymuseet i Bergen
- Gamle artikler
- Altertavlen i St. Jørgen kirke
- Orgelet i St. Jørgen kirke
- Den Kulturelle skolesekken
- NRK: «Reddet 306 år gamle St. Jørgen kirke fra å brenne ned»
- BA: «Betydelige vannskader på interiøret»
- Bergen byleksikon på nett, om Hospitalskirken
