Reperbane

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Stoltz' reperbane i Sandviken i Bergen
Foto: Nina Aldin Thune
Historisk framstilling av tauverk på 1500-tallet.

En reperbane (trolig fra eldre tysk: Reiferbahn, senere: Reeperbahn) var et sted der man snodde plantefibre sammen slik at de ble til tau og trosser, repslagerens verksted.

Kunsten å lage rep er så gammel at opphavet ikke lar seg spore. De første «maskinene» vi har illustrasjoner av, er middelalderske, men opphavet er trolig fra lenge før det. Allerede egypterne i faraotiden hadde eget verktøy.

De vanligste fibrene til tauverket var hamp og sisal. I dag lages det meste av kunstfibre.

Historie

Reperbaner har vært vanlige i tilknytning til skipsbyggeriene i seilskutetiden. I Bergen har det antakelig fantes reperbaner siden 1200-tallet. Den eldste dokumenterte fra 1609 lå i Baneveien på Nøstet. Da produksjonen var på topp rundt 1850 hadde Bergen 28 reperbaner. Da produksjonen var på topp rundt 1850 hadde Bergen 28 reperbaner. I dag er det bevart to reperbaner i Bergen, en i Fjøsangerveien 71 og en i Sandviksvei 62. Den ene har det meste av utstyret intakt, men er ute av drift.

Bygning og teknikk

Overbygget på en reperbane måtte være minst 400 meter langt for å kunne lage de største trossene i standard lengde. Teknikken gikk ut på å sno fibre sammen, slik at de beholdt en del av snoingen når de ble sluppet. En enkelt snodd line kaltes en kordel. Trosser kunne bestå av to slike (toslått, sjelden), tre (treslått, vanligst) eller flere som da ble kalt firslåtte osv. Snoingen av hver enkelt kordel ble da fortsatt og kordelene ble sluppet sammen slik at snoingen ble bevart. Taulengden ble da kortere og tykkelsen på trossa tilsvarende økt. Til å begynne med måtte mye av dette vries for hånd, men det ble utviklet maskiner med tannhjulsdrev, som etterhvert gjorde det mulig å få snoingen lik på alle kordelene. Det å få alt riktig, var en del av håndverket.

Spleising

Tauverk av denne typen kunne skjøtes sammen ved hjelp av spleising eller festes rundt master og beslag ved hjelp av øyespleis. De møtende endene kunne ofte være så kunstferdig sammenføyd at skjøten knapt ble synlig, og selve spleisen ikke tykkere enn at et spleiset tau likevel kunne brukes i en talje.

Annen bruk

Industrialiseringen har tatt over svært mye av dette. Etter hvert som reperbanene ble lagt ned, ble de tatt i bruk til andre formål. Der de ble til gater, har de ofte beholdt navnet, som i Hamburgs berømte og beryktede Reeperbahn.

Eksterne lenker