Nonneseter kapell og tårnfot
Koordinater: 60°23′23,928″N 5°19′56,960″Ø
| Nonneseter kapell og tårnfot | ||
 | ||
| Bergen (2006) Nina Aldin Thune | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | kapell ca.1250, tårnfot omkring 1130 rester av kirke bygget i to byggefaser | |
| Endringer: | 1200-tall trolig påbygget med nytt kor, 1950-tallet kapellet tilpasset til døvekirke av Kristian Bjerknes | |
| Viet til: | Jomfru Maria | |
| Kirkegård: | Kirken har hatt kirkegård | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | Romansk, Gotikk | |
| Teknikk: | Murt | |
| Materiale: | Stein | |
| Tårn: | Tårnfoten er bevart | |
| Kor: | et korkapell bevart | |
| Skip: | var antakelig enskipet med kor i samme bredde | |
 | ||
 | ||
Nonneseter kapell er et kapell fra ca. 1250 i Bergen. Klosterkapellet er antakelig søndre korkapell eller muligens sakristi fra det anlegget som på 1200-tallet var Nonneseter kloster. Sammen med Nonneseter tårnfot fra rundt 1130 er det de eneste bygningsdelen fra anlegget som er bevart.
Nonnene i klosteret skal ha tilhørt Benediktinerordenen.
Innhold
Historie
Nonneseter kloster kan ha blitt bygd rundt 1130 og er viet til Jomfru Maria. Det er bare nedre del av kirkens vesttårn, tårnfoten bygget på 1100-tallet og det søndre korkapellet, bygd i siste halvdel av 1200-tallet, som står igjen av anlegget.
I 1528 ble klosteret gitt til Vincens Lunge som bygde det om til et privat residens. Dette galt sansynligvis selve klosterdelen.
Kirken sto ennå som ruin på 1600-tallet. Restenene av kirken ble revet i 1705, men utgravinger på 1890-tallet avdekket den revne kirkens hovedtrekk. Kirkebygningen lå østenfor tårnet. På nordsiden av kirken lå kirkegården, mens klosteranlegget antagelig lå på sørsiden. Klosterkirken lå der Brødrene Lohne Sølvvarefabrikk ligger i dag. Klosteranlegget sør for kirken er lite kjent.
Deler av kirken og kirketuften ble undersøkt i 1872 av arkitekt Peter Andreas Blix. Etter at hovedbygningen ble revet, fortsatte arkitekt Schak Bull undersøkelsene.
Kirkebygningen
Kirken har vært en enskipet rektangulær langkirke med skip og kor i samme bredde. I vest har tårnfoten vært nedre del av et vesttårn. I øst må det bevarte kapellet opprinnelig ha vært et korkapell eller sakristi. Kirkens totale lengde må ha vært omkring 50 m og bredde 11;2 m utvendig målt.
Kirken har minst to byggefaser. Kirken kan ha blitt bygget som en enkel romansk bygning rundt 1130. Skipet på denne kirken var omkring 33m langt og skipets bredde var 11.2m.
I andre halvdel av 1200-tallet kan den ha blitt utvidet med et gotisk kor og fått et korkapell. Muligens har den hatt et nonnekor med en korskranke. En vet ikke om koret hadde en apside eller var rett avsluttet, men det er mest sannsynlig at det var rett avsluttet. Stilpreget i koret ser ut til å være svært likt det som finnes i Fransikanerkirken fra samme tid. Begge disse skal ha fått testamentariske gaver av Magnus Lagerbøte.
Fortidsminneforeningen kjøpte tårnfoten og kapellet i 1892, etter at bygningene var utsatt for brann i 1891. Kapellet ble fra 1951 til 1989 brukt som døvekirke etter ominnredning og tilpassing av Kristian Bjerknes.
Tårnfoten er minnehall for krigsofre. Minnehallen ble åpnet 1952. Hans Jacob Meyers skulptur Mor og barn ble avduket i hallen 1956.
Tårnfoten
Tårnfoten er romansk,har kvadratisk grunnplan og pyramidetak 8,6 x 8,6m utvendig. Rommet har krysshvelv som ender i tredelte tynne søyler i hjørnene. Hvelvet har skjoldbueribber, men ikke kryssribber og hviler på kjegleformete konsoller. Dette er av samme type som finnes i Mariakirken Mot vest er det en inngangsportal i kleberstein og mot øst en gjenmurt portal som har ført inn til kirkerommet. En gjenmurt trapp inne i veggen i vet har ført opp til de øvre delene av tårnet. Under det nyere teglstensgulvet er det rester av klokkestøperi. Inngangen fra vest er ikke opprinnelig. Utvendig har tårnfoten et småsteinete bruddsteinsmurverksom er kalkpusset, men den har opprinnelig vært kledd med tynne klebersteinskvadere.
Kapellet
Det gotiske kapellet ligger på sørsiden og er idag en frittstående bygning, men opprinnelig var det et rom i klosteranlegget. Det måler utvendig 8,6 x 7,2m. Kapellet har spisbuete krysshvelv markert med kleberstein i gotikk. Hvelvet går over to fag og har ribber som går ned på kjegleformede konsoller midt oppe på veggen. Det har en gjenmurt døråpning i nordveggen inn til det forsvunne klosteret og et vindu i østveggen med trekløverformet bue. Kapellet har et sakristi muligens oppført på 1950-tallet da kapellet ble brukt som døvekirke.
Bevart
I Universitetsmuseet finnes restene av korets gulv i Nonneseter. Ifølge B.E. Bendixen var det der brukt «afvexlende" gule og grønne fliser. Den gjenstående bord hadde fire fliser i bredden, mens midt- partiet var dannet av rudeformig eller paa skraa lagte fliser[1] Flere av flisene fra kirken skal også ha vært fuldstændig lig flisene fra Lyse kloster.
Se også
- Nonneseter kloster i Bergen for en nærmere beskrivelse av klosteret og områdets senere historie.
Referanser
- ↑ (Bendixen 1893, s. 5 og pl. II) .65
Litteratur
- Bendixen, B. E. (1893): Nonneseter klosterruiner. Udgivet af Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring. Bergen. I: Kunst og haandverk fra Norges Fortid.
- Ekroll, Øystein; Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997
- Holmedat, Alf Tore; Ora et labora – Be og arbeid- klosterliv i mellomalderbyen Bergen
- Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie; Norges kirker. Bergen 1, Oslo 1980 ISBN 82-05-12367-5
Eksterne lenker
- Histos: Nonneseter kloster
- Tegn og Tale 7/8-1951: Kirkeinnvielse i Bergen
- Fortidsminneforeningen: Nonneseter klosterruin
- Bergens Tidende: Slik skal Bergens eldste bygg reddes
- Bilder av Bergen
