Louvre

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 48°51′38,135″N 2°20′15,432″Ø

Louvre
Foto: Nina Aldin Thune

Louvre var opprinnelig et kongeslott i Paris som ble bygd på 1200-tallet. Slottet ble påbegynt utvidet i 1546, og arbeidet pågikk helt frem til 1800-tallet. Deler av slottet ble innviet som museum i 1793. Etter en større restaurering på 1980-tallet, ble slottet åpnet for offentligheten, og hele slottet brukt som museum, i 1993. Her kan du blant annet se Leonardo da Vincis maleri av Mona Lisa.

Slottets historie

Grunnriss av Louvre

I 1190 reiste kong Filip August et fort på Seinens høyre bredd, for å overvåke trafikken opp Seinen. Seinen var fra Vikingtida innfallsporten for okkupasjon og plyndring av Paris, og dette Grosse tour ved Louvre skulle beskytte byen mot overfall fra vest.

I 1317 ble det kongelige skattkammer overført til Louvre, og slottet ble utvida under Karl V. Etter at det opprinnelige fortet hadde mista sin militære betydning, ble Grosse tour revet, og den tidligere festningen ble ombygd til kongelig palass i 1546. Arbeidene ble leda av Pierre Lescot, og fortsatte under Henrik IIs og Karl IXs regjeringstid. To nye fløyer ble føyd til den opprinnelige bygningen. Fundamentene til det opprinnelige festningstårnet befinner seg i dag under Salle des Cariatides.

Den eldste delen av dagens Louvre ble påbegynt i 1546. Med den nye fløyen introduserte arkitekten Pierre Lescot renessansens formspråk i Paris, og Louvre framsto nå som det fremste av de kongelige palassene. I 1594 beslutta Henrik IV å forene Louvre og Tuileri-palasset, som var blitt bygd av Katarina av Medici - det såkalte store prosjektet («Le Grand Dessein»). Første trinn i det store prosjektet var fløyen langs Seinen - Grande Galerie - som ble den lengste bygning i verden i sitt slag. Henrik IV var en stor kunstelsker, og inviterte hundrevis av kunstnere og handverkere til å arbeide i de nedre etasjene i Grande Galerie - en tradisjon som først opphørte under Napoleon.

Den østre fløyen ble bygd under Ludvig XIII og Ludvig XIV av arkitekten Claude Perrault. Med sin italienske balustrade og søylegang var bygningen et gjennombrudd for klassisistisk arkitektur i Frankrike. Den har blitt et forbilde for store offentlige bygninger i Europa og Amerika i århundrer.

Med anlegget av Versailles i 1678 mista Louvre sin betydning som kongebolig, og slottet ble stående uforandra i lang tid. Først på 1700-tallet ble det store prosjektet fullført, med Ange-Jacques Gabriel og Jacques-Germain Soufflot som arkitekter.

Fra slott til museum

Ideen om å gjøre Louvre til museum oppsto under Ludvig XV, og ble virkeliggjort under den franske revolusjon. Det begynte med en utstilling av utvalgte bilder av den kongelige kunstsamlinga som ble holdt i Luxembourgpalasset mellom 1750 og 1785, og som ble en enorm suksess. Marquis de Marigny og grev d'Angivillier - begge bestyrere for Louvre - utarbeidet så forslaget om å omgjøre Louvre til museum. 10. august 1791 fant åpninga av det nye museet sted.

Under det første keisedømmet het museet Musée Napoléon. Med Napoleons hjelp ble museet snart det største i verden - delvis gjennom hjemførsel av gjenstander fra franskokkuperte områder - og måtte etter hvert utvides med en ny fløy mot Rue de Rivoli.

Under Pariskommunen ble Louvre satt i brann og flere fløyer ble ødelagt. Tuileripalasset ble aldri gjenoppbygd, mens resten av komplekset ble restaurert under ledelse av arkitekten Hector-Martin Lefuel.

Under François Mitterrands første regjering ble beslutningen tatt om å la museet få disponere Richelieu-fløyen, som til da hadde vært sete for det franske finansdepartementet. Vedtaket ble fulgt opp med en plan («Grand Louvre») om å bygge om museet og reorganisere samlingene. Oppdraget ble gitt til den kinesisk-amerikanske arkitekten Ieoh Ming Pei. Den mest omdiskuterte delen av prosjektet var bygginga av en glasspyramide midt på Cour Napoléon.

Pyramiden er den nye hovedinngangen til museet, og dekker en stor underjordisk hall som fører opp til de forskjellige avdelingene i museet. Den nordlige fløyen er Richelieu-fløyen, den sørlige Denon-fløyen, mens den østlige delen omkring den indre gården (Cour Carré) er Sully-fløyen. Louvre er i dag det tredje største kunstmuseet i verden - etter Metropolitan Museum of Art i New York og Eremitagen i St. Petersburg.

Samlingene bygges opp

Museet ble grunnlagt på de kongelige kunstsamlingene, særlig malerisamlinga. Ved Ludvig XIVs død utgjorde de ca. 2500 bilder. Disse var tidligere særlig forøket under François I og Ludvig XIV. De franske kronjuvelene har også fra starten vært en del av samlingene, samt et stort antall skulpturer fra det tidligere Musée des Monuments. Under den franske revolusjon fikk museet tilført kunstgjenstander som hadde vært i kirkens eller adelens eie, og som var beslaglagt av myndighetene.

Under napoleonskrigene beslagla den franske armeen kunstgjenstander i okkuperte land, og disse ble ført hjem til Louvre sammen med et stort antall gjenstander funnet av franske arkeologer under utgravninger i Egypt og Midtøsten. Museet ble dessuten tilført verdifulle gjenstander ved donasjoner fra private, f.eks. Edmond de Rothschilds samlinger. I senere tid kommer utvidelsene fra innkjøp.

Samlingene

Samlingene omfatter i dag ca. 300 000 gjenstander, hvorav 35 000 er utstilt.


Orientalske oldsaker og islamsk kunst

Avdelingen dekker området mellom dagens India og Middelhavet, og består av tre samlinger:

  • Mesopotamia
  • Iran
  • Midtøsten med Kypros

Egyptiske oldsaker

De egyptiske samlingene ble bygd opp under ledelse av Jean-François Champoillon, og overgås i dag bare av det egyptiske museet i Kairo.

Greske, romerske og etruskiske oldsaker

Samlingene er fordelt over tre etasjer i Denon-fløyen; på mesaninen førklassisk gresk kunst, på grunnplanet klassisk gresk, etruskisk og romersk kunst, og i andre etasje gresk keramikk, terrakotta, bronse og edle metaller. I trappehallen står den kjente Nike fra Samothrake. Et annet høydepunkt i samlingen er Venus fra Milo.

Skulptur

Fra begynnelsen inneholdt samlingene kun antikke skulpturer, bortsett fra to statuer av slaver laget av Michelangelo. I 1824 åpnet Galerie d'Angoulême i fem saler med skulpturer fra renessansen til det 18. århundre, og i 1850-årene kom middelalderen til. Først i 1893 ble skulpturavdelingen skilt fra de antikke samlingene.

I dag holder skulpturen til i de to nederste etasjene i Richelieu-fløyen, og dekker fransk skulptur t.o.m. det 19. århundre. Auguste Rodin befinner seg imidlertid andre steder enn i Louvre. De største statuene, bl.a. rytterstatuer av Ludvig XIV og Ludvig XV, er plassert i to glassoverbygde atrier. I det taktile galleriet har publikum mulighet til å ta på kopier av noen av de kjente skulpturene.

På grunnplanet i Denon-fløyen er en samling av italiensk skulptur.

Kunsthandverk

Avdelingen for kunsthandverk framviser det ypperste av fransk billedvev, keramikk, smykkekunst og møbelkunst. Gjennom 81 saler i andre etasje i Richelieu-fløyen kan en vandre gjennom de ulike stilhistoriske epokene fra middelalderen til Ludvig Filips tid.

I Apollo-galleriet med takmalerier av Eugène Delacroix er de franske kronjuvelene utstilt. Et høydepunkt er den store Regent-diamanten.

Maleri

Den største delen av museet er malerisamlinga. En kronologisk ordna samling av fransk malerkunst fra de tidligste tider til midten av det 19. århundre er plassert i tredje etasje i Richelieu-fløyen og fortsetter gjennom Sully-fløyen. Verker fra impresjonismen og seinere er flytta over i Musée d'Orsay.

Den vestlige delen av Richelieu-fløyens tredje etasje er via tysk, flamsk og hollandsk maleri. Her finnes kjente verk av bl.a. Rembrandt, Rubens og Vermeer.

I andre etasje i Denon-fløyen henger den italienske samlinga, med verk av bl.a. Sandro Botticelli, Giotto, Cimabue og Fra Angelico. Det berømte Grande Galerie, som ble bygd for å forbinde Louvre med Tuileri-palasset, rommer store verk fra italiensk renessanse. I Salle des États henger museets mest besøkte enkeltverk - Leonardo da Vincis Mona Lisa.

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Louvre.

Commons

Commons har multimedia
for Louvre.