Len

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Len (av middelaldertysk lên, eg. 'lån') et landområde gitt av en fyrste eller monark til en undergitt med mer eller mindre tidsbegrenset råderett over jordegods og tilhørende inntekter. Til gjengjeld for motytelser i form av forpliktelse til krigs- og embetstjeneste. Ordningen med å dele ut land til menn kongen stolte på ble først brukt av frankerne rundt 700 e. Kr.

Ordningen i Norge

Fylker

Fylkesinndeling er kjent fra middelalderen, og kan trolig følges tilbake til forhistorisk tid (før eller under rikssamlingstiden ca. 900-1050). Viktige avgjørelser ble fattet på fylkesting.
Etter rikssamlingen og i takt med styrking av kongemakten, ble fylkene brukt som administrative redskaper for kongens embetsverk. I spissen for styret i hver landsdel ble det satt en lendmann, som ble knyttet til kongens hird, fikk jord i veitsle og ble tatt til rådgiver i riksstyret.

Syssel

I Norge innførte Kong Sverre på 1100-tallet systemet med syssel, med sysselmenn rekruttert fra kongens hird. Ordningen var i bruk frem til 1307.

Len

I unionstiden ble ordningenmed syssel gradvis ertattet av len. På 1400-tallet var det ialt ca. 50 len. Antallet ble redusert og rundt 1530 hadde Norge 4 hovedlen og rundt 30 smålen med varierende tilknytning til hovedlenet. Lenene ble styrt av adelige, fortrinnsvis danske, som var utpekt av kongen i København.

Lenherrene fikk sete i de store byene, der kongsgårdene eller der borgene lå (Båhus, Akershus, Bergenhus). Hovedlenet bestod av slottslenet som hovedlensherren hadde og de smålenene innenfor grensene som var forlent til ulike lensherrer.

Amt

Ved innføringen av eneveldet i 1662, ble den eksisterende, administrative inndelingen i len , de 4 hovedlen omgjort til 4 stiftamt: Akershus, Kristiansand, Bergen og Trondheim.
I tillegg fikk man 8 mindre underliggende amt som stiftsamtmannen førte overtilsynet med. Amtmannen var mellommann mellom statsmakt og lokalsamfunn, var forpliktet til å bo i sitt amt og ansatt på fast lønn med regnskapsplikt overfor kongen.

Stiftamt og amtmenn ble ved kongelig i 1816 resolusjon gjort til verdslig overøvrighet både i byene og på landet. I 1815 var det 4 stiftamt og 17 "underliggende" amt. Etter opprettelsen av kommunalordningen i 1837 skulle amtmannen også føre tilsyn med de nye styringsorgan – som for eksempel å godkjenne kommunenes budsjetter møtebøker.

Fylke

Ved lov av 14. august 1918 nr. 1 ble betegnelse amt avløst av fylke. Stortinget bestemte at "fylkesmand" skulle brukes i stedet for "amtmand". Alle de daværende 19 fylkene da ble navnsatt.