Kvernes stavkirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Kvernes stavkirke
2007.08.12. Kvernes Stavkirke eksteriør 01.jpg
Kvernes Foto:Frode Inge Helland
Generelt
Byggeår:  1631-33
Arkitektur
Periode: Romansk eller etterreformatorisk
Teknikk:  Stavverk, kor i lafteverk
Materiale:  Tre
Kirkerommet
Prekestol:  1600-tall, hollandsk
Døpefont:  1700-tall
Alter:  Altertavle fra 1603, Anna selvtredje, Maria med barnet, Moses, Den oppstandne Kristus
Diverse:  Modell av et tremastet, fullrigget orlogskip, med 50kanoner og Danebrog fra 1600-tallet
Commons-logo.png
Kvernes stavkirke bilder på Commons
Vekten.jpg
Kvernes stavkirke bilder på kunsthistorie

Kvernes stavkirke er en stavkirke i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Kunnskap om denne stavkirkens alder har i stor grad vært basert på kvalifisert gjetting. Kirken har vært antatt bygd rundt 1300, men åringdatering viser at den er fra 1631-1633. Den er 16 m lang, 7,5 m bred og har plass til ca 200 personer. Den er således også en av våre aller største stavkirker.

Bygningen

Interiør
Interiør
Tavle med datering
Foto: Frode Inge Helland
Altertavle
Foto: Frode Inge Helland
Altertavle detalj med Anna selvtredje og Maria med barnet
Kvernes, Averøy, Møre og Romsdal.
Foto: Kart i skolen
Øst
Foto: Frode Inge Helland
Plan.
Oppmåling: Egil Sinding-Larsen

Denne typen stavkirke blir ofte kalt Møre-typen. Møretypen er enskipete langkirker med mellomstaver i veggene. I motsetning til stavkirkene ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene. Uvanlig er også avstivningen med skorder – grove utvendige skråstivere mellom stavlegjene og marken. Det er usikkert om skordene i Kvernes stavkirke og Rødven stavkirke er opprinnelige.

Av den opprinnelige kirken har en antatt at bare skipet bevart. Det eneste sikre en har hatt å gå ut i fra er en tavle i Kvernes stavkirke som forteller at sognepresten Anders Erichsen hadde bygget et laftet kor i 1633. Tavlen er imidlertid taus om det stavbygde skipet. Derfor har man antatt at dette var en eldre del av kirken, basert på kvalifiserte gjetninger, har blitt datert til rundt år 1300. Andre teorier har pekt på 1400- og 1500-tallet. I 2010 kom stavkirkeforsker Ola Storsletten med en hypotese om at hele kirken kunne være etterreformatorisk.

Bygningshistorie

Det er foretatt dendrokronologiske datering av Kvernes stavkirke i to omganger: Først en innledende analyse ved Andreas Kirchhefer høsten 2017, og så en mer omfattende undersøkelse ved Terje Thun og Helene Løvstrand Svarva fra NTNU våren 2019. Det er blitt analysert treverk fra veggplanker, staver (stolper) og svill og prøvene ble tatt av sivilarkitekt Arild Sætre ved Museumssenteret i Hordaland. Resultatene av boreprøver i treverket viser at fellingsåret for tømmeret brukt i det stavbygde skipet sannsynligvis er rundt 1630, noe som passer godt med årstallet på minneplaketten til sogneprest Erichsen. Hele kirken, i to ulike byggeteknikker, ble sannsynligvis reist etappevis i årene 1631-33.

En tidligere oppfatning har vært at kirken ble ombygd i 1633. En antok at koret ble revet og et nytt kor oppført i lafteverk i hele skipets bredde. En antok også at inngangen ble flyttet fra skipets vestside til sørsiden. Like etter, antagelig 1670, ble det reist en funt (dåpssakristi), lavere og smalere enn skipet, i kirkens vestlige ende. I 1776 ble kirken ombygd og enda en gang i 1810 da den fikk en takrytter. En stolpe, som tidligere hadde vært feste for pupituret ble flyttet ut i midtgangen som understøttelse for takrytteren. Like etterpå fikk kirken våpenhus .

i 1725 solgte kongen kirken og den ble i privat eie frem til 1872 da den ble kjøpt av sognet. Det var meningen at stavkirken skulle rives i 1896, tre år etter at ny kirke ble bygd. Men i 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe mennesker som senere donerte hele kirken til Fortidsminneforeningen i 1896.

Eksteriør

Kirken er rødmalt med sorte vindskier og hjørnebord. Store skorder støtter sydveggen. Spor i nordveggen viser at også den har vært støttet av skorder. Der er ingen spor som tyder på at kirken har har hatt svalgang.

Interiør

Koret og våpenhuset ble rikt dekorert med limfarge (distemper)innvendig i 1630-40-årene. Korets vegger har vært dekorert med inndelte felt som viste bibelske scener og taket har rankedekorasjoner. Veggene ble senere overkalket. De underliggende dekorasjonene er blitt fremkalt og konservert av riksantikvaren i 1960-70-årene. Skipets vegger og tak er fullstendig dekket med dekorasjoner av bladranker.

Inventar

Altertavlen er skåret i tre og bemalt - antagelig av Johan Kontrafeyer. Den ble konservert i 1970-årene. Selve alterstykket i høygotikk antas å være utført i Lubeck. Over korskillet, som bærer Christian VIs monogram, er der plassert et krusifiks. Prekestolen antas å være utført i 1630-40-årene og har et hollandsk preg. Mellom midtsøylen som understøtter takrytteren og korskillet henger et votivskip. Ellers er der epitafium, et skap og et kistelokk bemalt med olje på tre.

Tiljgjengeligeht

Kirken har åpent i tiden 20.06–20.08, alle dager kl. 10.00-17.00. 15.05-15.09 søndager 10.00–17.00.

Litteratur

Kvernes stavkirke, Egil Sinding-Larsen, Jubileumsutgaven Årbok 1969, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring.

Eksterne lenker

Bilder

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi