Krongods

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Krongods er kongemaktens (kronens) eiendommer og bygninger. I middelalderen og frem til 1660-årene utgjorde krongodset en betydelig andel av de faste eiendommer og bygningsmassen i Norge som innbrakte bygsel- og leieinntekter, som ved siden av skatt var en viktig inntektskilde for kronen. Eiendommene kunne også gis i len til vasaller, som da fikk på en inntekt og samtidig en styrket lojalitet til monarken.

Ved reformasjonen tilfalt kirkens eiendommer kronen. Under kostbare kriger kunne det bli nødvendig finansiere disse med salg av krongods for å betale gjeld. Det var vanlig at kronen søkte å kjøpe tilbake avhendet krongods. Men etter de store krongodssalgene, for å dekke gjelden etter Den store nordiske krig, hadde ikke kronen lenger økonomi til det og krongodset var redusert til det ubetydelige. På 1700-tallet ble enkelte, tidligere krongods kjøpt tilbake.