Kirkeskip
Kirkeskip er menighetens rom i en kristen kirke, vanligvis vest for koret. Betegnelsen «skip» stammer fra middelalderlatinens begrep navis. Den latinske bruken av ordet navis kan skyldes en sammenblanding mellom greske ναός (jonisk νηός) som betyr «tempelrom» og tilsvarende språks ναύς (νηύς) som betyr «skip». På engelsk er begrepet nave om midtskip direkte avledet fra latinsk navis.
Kirkerommet
I en kirke er skipet hovedrommet, den delen der menigheten oppholder seg, også kalt langskip. Ved store anlegg, særlig de gotiske, kan skipet av tekniske grunner være delt opp av langsgående søylerekker. Da vil det være et bredt og høyt midtskip som er flankert av to eller fire lavere og smalere sideskip, slik som for eksempel i en basilika. Skipet kan være adskilt fra koret med en korskranke. Mellom hoved- eller langskipet og koret i kirken finnes det ofte også et tverrskip, slik at grunnplanet danner et kors. I større kirker kan det også være to kryssende tverrskip.
Utformingen av rommet kan være spesifisert mer nøyaktig:
- Langskip: Antyder at kirken har form av et latinsk kors (†); langskipet er lengre enn tverrskipet.
- Hovedskip: Det sentrale og største av flere parallelle skip, eller det som går i lengderetningen i en kirke med tverrskip.
- Midtskip: Det sentrale skipet, som ikke nødvendigvis er større enn de andre. Kan også referere til de tre midterste i en kirke med fem skip.
- Sideskip: De ytterste skipene i en flerskipet kirke.
- Tverrskip: Et skip som går på tvers av hovedskipet; kalles også transept eller sidearmer.
Andre betydninger
«Kirkeskip» kan også referere til en skipsmodell, et votivskip, som er hengt opp i en kirke. I Nord-Europa, og spesielt i Skandinavia, har slike skip vært svært vanlige, og finnes fortsatt i mange kirker.
Skip kan også brukes som et Kirkesymbol for en kristne kirke. Med Kristus ombord skal kirken ikke gå under på sin farefulle ferd. Skipet gjengis som stilisering av Noahs ark.
