Hosios David i Thessaloniki
| Hosios David i Thessaloniki | ||
 | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | ca 500 | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | Tidlig kristen, Bysantinsk | |
| Teknikk: | mur | |
| Materiale: | stein | |
| Kor: | apsidalt avsluttet | |
| Skip: | enskipet | |
| Kirkerommet | ||
| Diverse: | mosaikk i apsiden, kalkmalerier | |
 | ||
Hosios David i Thessaloniki også kaldt Latomos klosteret (gresk: Μονή Λατόμου, Moní Latómou) er en liten kirke fra ca 500 i en bratt skråning. I tyrkertiden fungerte den som moske, men i 1921 ble den igjen kirke. Kirken er innskrevet på Unescos verdensarvliste. i 1988 sammen med en rekke tidlig kristne og bysantinske monument i Thessaloniki.
Historie
Kapellet Hosios David i gamlebyen i Thessalonike var en gang katholikon, hovedkirke, i klosteret Frelseren Kristus, Latomos klosteret, inntil 1430. Da ble Thessaloniki erobret av tyrkerne, og da ble den omgjort til Moske. Mosaikk og fresker ble da dekket over.
Opprinnelig var kirken liten med en firkantet grunnplan med apside i øst og inngang i vest. I hvert av de fire hjørnene var der et kapell. Kapellet er en tidlig kristen korsformet bygning. Den ble bygget på slutten av det femte eller begynnelsen av det sjette århundre over en tidligere romersk bad.
Ifølge legenden ble kirken bygget over et forfallent badeanlegg av keiser Galerius for å hedre sin datter Theodora som konverterte til kristendommen. Men hun ble senere sveket av sin far og fengslet i kapellet og ble senere drept da hun ikke ville gi avkall på sin nye tro.
I 1929 ble utgravingene gjennomført på innsiden av kirken. Monumentet er brukt som en kirke. I den forbindelse ble mosikken gjenoppdaget.
Mosaikken
I apsiden er en mosaikk med Esekiels visjon med Kristus stigende inn i himmelen i en mandorla i en sirkelrund gjennomskinnelig aureole, sittende, eller nærmest svevende over de fire elvene i Eden. Kristus er fremstillt ung med et ansikt preget av gudommelig kjærlighet. Han sitter på en farget bue og har en arm hevet i en hilsende gest. Den tronende Kristus er en av de tidligste såkalte majestasbilder, Majestas Domini, vi kjenner til. Han er omgitt av de fire evangelistsymbolene. På bredden av elvene sitter profteene Esekiel og Habakkuk.
I kapellet finnes veggmalerier fra omkring 116o.
