Heddal stavkirke

Koordinater: 59°34′46″N 9°10′32″Ø

Heddal stavkirke

Heddal (2006) Foto: Noorse
Generelt
Byggeår:	Koret 1147, kirken 1242
Endringer:	restaurert 1850
Viet til:	Jomfru Maria

Arkitektur
Periode:	Romansk

Teknikk:	Stavverk
Materiale:	Tre

Tårn:	Små tårn over koret og apsiden

Takrytter:	Over skipet
Portal:	Nord og vestportal
Kor:	Apsidalt avsluttet kor

Kirkerommet


Alter:	Altertavle 1667, Korsfestelsen


Heddal stavkirke bilder på Commons
Heddal stavkirke bilder på kunsthistorie

Heddal stavkirke er en stavkirke i Notodden kommune i Telemark. Kirken har også navnet Hitterdals Mariakirke og ble også kaldt Ryens Kirke etter gården den ligger på.

Bygningen

Heddal stavkirke Tegning: Schiertz 1837

Nebelongs restaurering

Altertavlen

Interiør

Maleri av Adolf Tidemann 1847

Kirken er antatt bygd i første halvdel av 1200-tallet. Den er en treskipet langkirke med hevet midtrom båret av 12 staver på grunnstokker, og den er største gjenværende stavkirken. Etter reformasjonen var kirken i en ganske dårlig forfatning og ble restaurert i perioden 1849 - 1851. Arbeidene som ble gjort medførte at en ny restaurering var nødvendig på 1950-tallet.

Sydportalen

Sydportalen har dekorativ skurd. En forenklet løpende planterekke, sammenflettede sirkelformer og groteskfigurer på kapitelene. På et søyleskaft er der en forenklet båndfletting. Arkivolten er skåret av separate trestykke og naglet på. portalen er datert til midten av 1300-tallet.

Interiør

Kirkens interiør bærer preg av perioden etter den lutherske reformasjonen i 1536/1537 og de senere restaureringene.

Fra historikken rundt kirken er det kjent at den ble bygd av fem bønder. En av disse skal ha vært Sira Eilif.

Sagnet

Det finnes et gammelt sagn om hvordan kirken ble bygd på tre dager.

Sagnet forteller at fem bønder i Heddal slo seg sammen om å reise kirken. En dag traff en av dem, Raud Rygi, en ukjent mann som var villig til å bygge kirken, men bare om han fikk oppfylt en av tre ting; Raud Rygi måtte enten skaffe sol og måne ned fra himmelen, la sitt hjerteblod renne eller gjette navnet på den fremmede. Det siste mente Raud han skulle ha god tid til å greie, og så gikk han med på avtalen. Men Raud fikk liten tid på seg til å løse gåten. Alt første natta var alle materialene på plass, den andre natta reiste spiret seg og tredje dagen ville kirka stå ferdig. I redsel for livet gikk Raud over jordene sine og grunna over navnet til denne fremmede. Da han var kommet i nærheten av Svintruberget (som man ser sør-øst for kirken), hørte han en vakker og sterk sang inne fra fjellet: ^[1]

	Hys, hys vesle båne, imorgo kjem Finn med måne, sol og kristenhjarte ei skåne til moro og leiker for båne".
	^[2]

Dermed var gåten løst. Byggmesteren var trollet Finn og han bodde i Svintruberget. Slik berget Raud Rygi livet, og Heddal fikk sin kirke. Men Finn kunne ikke tåle klangen fra kirkeklokkene og derfor flyttet han senere til fjellet Himingen.

Bilder

Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland

Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland

Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland

Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland

Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland

Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland

Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland

Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland

Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland

Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland

Referanser

Litteratur

Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6
Anker, Peter, Stavkirkene deres egenart og historie, Oslo 1997, ISBN 82-02-15978-4

Eksterne lenker

Heddal stavkirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

Kirkearkitektur
Kirkebygningen:	Apside \| Transept \| Kor \| Kirkeskip Midtskip \| Kryss \| Narthex \| Oktogon \| Omgang \| Travé \| Sideskip \| Krypt \| Galleri \| Arkade \| Triforium \| Klerestorium \| Kapittelhus \| Sakristi \| Skrudhus \| Våpenhus
Monumenttyper:	Kirke \| Kloster \| Kapell \| Katedral \| Dåpskapell \| Basilika \| Hallkirke \| Langkirke \| Korskirke \| Sentralkirke \| Arbeidskirke
Bygningsdetaljer:	Strebebue \| Kapitél \| Søyle \| Bue \| Arkivolt \| Hvelv \| Portal \| Korsgang \| Atrium \| Kuppel \| Rotunde \| Tårn \| Støpul \| Takrytter \| Takstol \| Lanterne \| Vestverk
Dekorasjon:	Glassmaleri \| Rosevindu \| Vannkaster \| Tympanon \| Skulptur \| Ikon \| Kors \| Krusifiks \| Innvielseskors \|Freskomaleri \| Kalkmaleri
Inventar:	Alter \| Altertavle \| Alterskap \| Alterfrontal \| Predella \| Døpefont \| Prekestol \| Tabernakel \| Korstol \| Misericordia \| Ikonostasis \| Ciborium \| Baldakin \| Epitaf \| \| Triptyk \| Votiv \| Relikvieskrin \| Sakrarium \| Sedilia \| Pulpitur \| Lektorium \| Schola cantorum
Perioder:	Tidlig kristen \| Bysantinsk \| Romansk \| Gotikk \| Renessanse \| Barokk \| Rokokko \| Klassisisme \| Historisme \| Funksjonalisme \| Modernisme \| Postmodernisme
Ikonografi:	Engel \| Evangelistsymboler \| Maria \| Kristus \| Festsyklus \| Helgen \| Det gamle testamentet \| Det nye testamentet [ Jesajas tre \| Stigen til paradis \|
Hovedartikler:	Steinkirker, middelalder \| Stavkirker \| Kristendom \| Den katolske kirke \| Klostre \| Den ortodokse kirke \| Protestantisme \| Terminologi \| Verneverdier \| Kristen ikonografi \|
Kart:	Kart over eldre kirker\|

[1] Heddal Stavkirke

[2] Heddal Stavkirke

[1]

[2]

Heddal stavkirke

Innhold

Bygningen

Sydportalen

Interiør

Sagnet

Bilder

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Navigasjonsmeny

Personlige verktøy

Navnerom

Varianter

Visninger

Mer

Søk

Navigasjon

Emner

Prosjekt

Verktøy