Høre stavkirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Høre stavkirke
Høre stavkirke - 001.jpg
Høre (2007) Nina Aldin Thune
Generelt
Byggeår:  ca 1180
Endringer:  ombygget ca 1820
Arkitektur
Teknikk:  Stavkirke
Materiale:  Tre
Kirkerommet
Commons-logo.png
Høre stavkirke bilder på Commons

Høre stavkirke (Hurum stavkirke) er en stavkirke fra ca 1179, ved Ryfoss et lite tettsted i Vang i Valdres i Oppland. Deler av kirken er dendrokronologisk datert av NIKU til vinteren 1178-1179, noe som stemmer med en runeinskripsjon i taket som viser til slaget på Kalvskinnet 19. juni 1179 der Kong Sverre og birkebeinerne vant over Erling Skakke og baglerne.

'

Historie

Høre stavkirke og Kviengårdene, fra 1880
Høre, Vestre Slidre, Oppland.
Kart: Kart i skolen

Kirken ble bygd omkring 1180 i henhold til en runeinskrift i kirken. Årringdatering viser til 1179 så dette synes å være riktig. Senere er kirken ombygd rundt 1820.

Dette er den andre kirken på stedet, den foregående var en stolpekirke med jordfaste stolper.

Under kirken er det graver, også for barn. Noen av gravene er brukt for å datere den første kirken på stedet.

På staven inne i prekestolen er det en runeinskrift:

«Þá, um þat sumar [létu] þeir brœðr Erlingr ok Auðun hôggva till kirkju þessar, er Erlingr ja[rl fe]ll í Niðarósi», &mdsh; Den sommeren da brødrene Elling og Audun lot hogge (trær) til denne kirken, falt Erling Jarl i Nidaros. Erling Skakke falt 1179 i Nidaros.

Det finnes flere runeinskrifter rundt i kirken, og gamle gjenstander med slike.

Også i Hegge stavkirke er det en innskrift som er litt overraskende, og som lyder «Erling Arnson skrev disse runer». En skal være forsiktig med å tolke, men kan det være samme Erling?

Det er ikke usannsynlig at Hertug Skule ble gift i denne kirken på 1200-tallet. Andre kilder sier at mor og far til Hertug Skule giftet seg i Høre stavkirke på 1200-tallet.

Under arkeologiske undersøkelser i 1979 fant en spor etter jordgravne stolper fra en tidligere kirke og en rekke mynter, de eldste fra 1000-tallet.

Kirkebygningen

Kirken tegnet av G. A. Bull i 1853

Kirken er en langkirke med hevet midtrom som tenderer mot en sentralplan. Kirken ble restaurert i 1970. Før dette hade den hvitmalt bordkledning med store vinduer.

Porten i kirkegårdsmuren med stavverk og drager inn skrevet av fire sirkler stammer fra kirkens tidligere takrytter som var nær identisk med Borgund stavkirke.

På 1800-tallet ble kirken ombygget til en basilika med hevet midtskip og sideskip. Midtrommet ble ført helt ut til vestfasaden.

Portaler

En praktportal i våpenhuset er trolig flyttet fra nordveggen, men vestportalen står på riktig plass. De er svært like med svakt bue overflate. Søylene har høye sylimderiske kapiteler og baser og toplanrelieff. Arkivolten er et selvatendig ledd og minner om portalen i Borgund- og Lom stavkirke, en sen Sogn-Valdrestype. En runeinnskrift daterer dem til 1180. Særilg plantemotivene er rikt utformet.

Interiør

Kirken er luftig og lys. De fire hjørnesøylene bærer midtromskonstruksjonen med forhøyet midtparti. mellom hjørnestolpene er det spent store buer som kommer fra kapitelene. Den øverste delen av midtrommet er idag skult av en flat himling. Over denne er takstolen intakt likeså maskene.

Koret er fra 1800-tallet. Korskraken under korbuen har to utskårne søyler og en støttebjelke som er opprinnelig.

Kapitelene i skipet er opprinnelig. En av dem dem har et mannshode som spytter ut en dobbelt bladranke. Korskrankesøylene har kapiteler med sittende løver og baseermed dyrehoder som minner om sørportalen i Borgund stavkirke.

Kirken ble forskjønnet med inskripsjoner i 1828 malt av en lokal maler.

Krken hadde svalgang til slutten av 1700-tallet.

Bilder

Eksterne lenker


Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi |
Kart: Kart over eldre kirker|