Gulen kirke
Koordinater: 60°58′51″N 5°4′33″Ø
| Gulen kirke | ||
 | ||
| Eivindvik (2006) Foto: Nina Aldin Thune | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | 1863 | |
| Endringer: | Restaurert 1938 og 1963 | |
| Kirkegård: | Kirken har kirkegård | |
| Arkitektur | ||
| Arkitekt: | Georg Andreas Bull | |
| Materiale: | tre | |
| Tårn: | Tårn med tårnfot ved inngangen | |
| Kor: | Oktogonalt | |
| Skip: | Enskipet med galleri | |
| Kirkerommet | ||
| Prekestol: | fra 1863 | |
| Døpefont: | to døpefonter av stein fra 1000-tallet, en av tre fra 1863 | |
| Alter: | Altertavle laget i 1872, men ble ikke satt opp før 10 år seinere. Bilde: Jesus i Getsemane av Christen Brun | |
| Plasser: | 700 | |
| Diverse: | Glassmalerier fra 1963, Jesus på korset og Himmelfarten | |
 | ||
 | ||
Gulen kirke (Gulen kyrkje) er en langkirke fra 1863 som ligger i Eivindvik i Gulen kommune, Sogn og Fjordane fylke. Den nåværende kirken er tegnet av Georg Andreas Bull. Det skal ha vært to tidligere kirker på stedet. Kirken er laget av tre og har 700 plasser. Den ble vigslet 13. desember 1863 av prost Thomas Eriksen. Gulen kirke er soknekirke for Gulen menighet og hovedkirke i Gulen prestegjeld.
Utenfor porten til kirken, og i Krossteigen i lia på andre siden av dalen nord for kirken, er de to store steinkorsene i Eivindvik. De måler 2,7 og 2,5 meter og er av norsk-keltisk og norsk-anglisk type.
Innhold
Historie
Den eldste kirken i Eivindvik kan ha vært en stavkirke men det er uvisst når den ble bygget. Den er nevnt i skriftlige kilder fra 1327, og den ble revet på 1500-tallet. Mot slutten av 1500-tallet, ble det bygget en laftet tømmerkirke som i 1686 ble omtalt som «brøstfeldig», og trengte vedlikehold. Kirken var i privat eie fra 1720-tallet til 1862 da enken etter presten Daae solgte den tilbake til menigheten. 15. juni i 1863 ble kirken solgt på tvangsauksjon og inventaret ble spredt rundt i prestegjeldet.
Sogneprest Dahl, som var prest i Eivindvik, var en ivrig forkjemper for et nytt kirkebygg. Da han døde i 1852 ble arbeidet videreført og en ønsket på denne måten å hedre hans minne.
|
Bygningen
Den nåværende kirken ble innviet 13. desember 1863 av prost Tomas Eriksen. Den er tegnet av Georg Andreas Bull, og byggmester var Ole Syslak fra Lindås. I 1938 ble den ombygget av Johan Lindstrøm. Kirken er ca 20 x 12,5 meter og koret ca 7.8x 7,6 m. Opprinnelig hadde kirken et prestesakresti på nordsiden og i 1963 ble det bygget et dåpssakresti på sørsiden av koret. Kirken har tårn i vest med tårnfot.
Ombyggning 1938
Kirken hadde i 1938 75-årsjubileum og til dette ble den pusset opp og reparert. Innvendig ble den kledd med finérplater. Orgelet ble snudd 90 grader og bygget inn. Tegninger til ombyggingen var laget av arkitekt Johan Lindstrøm, malerarbeidet ble utført etter utkast fra statskonsulent Dominicus Erdmann.
Trearbeidet ble utført av Søren K. Lie med hjelp av Trygve Lie, Konrad Lund, Bernt A. Lid, Kristoffer Lund og Reidar Norstein Malerarbeidet ble utført av malermester Ola A. Korsvold, Erling Korsvold og Erling Ullebø.
Opppussing i 1963
Tårnkjeglen var blitt reparert i 1956, og fikk lagt på kopperdekke i stedet for dekke av bly.
Det ble donert en pengegave til glassmaleri i de to vinduene i koret og disse kom på plass til 100-årsjubileet i 1963.
Da ble det også montert lyskaster til altertavlen og alteret. På sørsiden av kirken ble det bygget et dåpssakresti og prestesakrestiet ble satt istand og pusset opp.
Kirken fikk nye lysestaker og nytt altersølv, dåpsfatet ble satt istand og pusset opp og kirken fikk ny vannmugge.
1980-årene
I 1982 ble det skiftet kledning på vestveggen og i inngangspartiet og satt inn en ny hoveddør. Året før hadde det vært en større reparasjon av tårnet, og en god del av tømmeret ble skiftet i ytterveggen og øvre delen av tårnet ble fornyet.
Kirken fikk nytt skifertak. Da det game spiret av smijern var ødelagt av rust, fikk kirken nytt spir av messing laget etter modell av det gamle. Kulen er fra det gamle spiret.
Interiør
Kirken er enskipet med galleri og et oktogonalt kor. I Koret og skipet er taket malt i en lys blåfarge.
Opprinnelig var kirken dekorert og det finnes bilder i våpenhuset som viser kirken slik den var, men i 1938 ble kirken pusset opp og veggene ble dekket til med finerplater.
Galleriet fikk frontrekkverk og orgelet ble snudd 90 grader og innebygd. Inntil 1960 da det ble lagt inn strøm ble orgelet drevet ved hjelp av en håndpumpe.
Inventar
Altertavlen ble laget i 1872, men kom først på plass ti år seinere. Det er sansynlig at en før dette bare hadde et enkelt kors på alteret. Bildet på altertavlen er et oljemaleri som viser Jesus i Getsemane og som er malt av Christen Brun.
Lysekronene i skipet er en gave fra kong Håkon VII og dronning Maud fra 1912.
Prekestolen er fra 1863.
Døpefonten kan være fra ca 1000 er av stein og har kubisk form. Kirken har også en døpefont av tre fra 1863,
Et sagn forteller forteller at sogningene sparket fatet ut av hendene på prestene da de skulle døpes. Da sørget kong Olav for at det ble laget en solid døpefont. Sagnet sier også at de to korsene ble hogget ut av samme steinen.
Døpefonten sto ute i nærheten av kirkegårdsporten fra ca 1600 til 1905. Da sørget en vikarprest som var i kirken for at den ble sat tilbake til sin rettmessige plass.
Den ene kirkeklokken ble laget i Bergen i 1711 g ble støpt om i Stockholm i 1821. Den andre, som er i gotikk, kan være fra 12 — 1300-tallet.
Steinkorsene
Ytdypende artikkel: Steinkorsene i Eivindvik
Utenfor kirkemuren og oppe i bakken på andre siden av kirkegården står to steinkors.
Det ene steinkorset står rett utenfor kirkemuren til Gulen kirke og det andre står oppe i Krossteigen på motsatt side av dalen ved Eivindvik. De to korsene var begge mellom 2,5 og tre meter høye, men det ene korset, ved kirkemuren, ble ødelagt av trefelling 27. april 2012.[1]
Korsene er nevnt i de Arnamagneanske samlinger fra 1626. Der heter det at de røde prikkene som finnes på dem skal ha blitt skåret inn av Olav den hellige. Et annet sagn forteller at de to korsene som står der idag pluss et tredje som skal ha stått der tidligere ble satt opp etter at kongen hadde skutt tre piler fra tingstedet. Der pilene fallt ned ble det satt opp et kors, og tilsammen skal de ha dannet en trekant. Korset er også plassert slik at solen skinner på hele korset når den snur ved vintersolhvelv den 21. desember.
Korset som står ved kirkegårdsmuren tilhører en gruppe som biskop Fritjov Birkelid i sin bok om steinkorsene i Norge mener er av norsk-keltisk type. Dette korset er omtrent 2,7 meter høyt. Korset ble ødelagt under trefelling 27.april 2012.
|
Korset er så forseggjort at en prest fra «keltisk» område må ha forestått utførelsen av det | 
|
| Birkelid |
Han sier videre at denne typen kors viser en kontakt mellom Vest-Norge og den keltiske delen av Storbritannia.
Det andre korset som står oppe i bakken på det som bli kaldt «Krossteigen» mener Birkelig er av norskanglikansk type. Han mener videre at dette er enestående i Norge da det har et klart fremmed preg.
Forskjellene i type mellom disse korsene er forsøkt forklart ved å vise til at de to norske misjonskongene Håkon den gode (Håkon Adelstinsfostre) og Olav Tryggvasson hadde med seg britiske prester og biskoper. Disse eller andre som var med i følget skulle så ha fått laget korsene etter britisk modell. På denne bakgrunnen mener en at det angliske korset i Krossteigen kan ha blitt satt opp av Håkon Adelsteinsfostre. Han er knyttet til stedet av Snorre som skriver at han gav Gulatingsloven. Med seg hadde han bisp og lærere fra Sør-England. Korset ved kirken er på samme måte knyttet til Olav Tryggvasson som kristnet folket på Guletinget. Etter at han ble kristen så reiste han tilbake til Norge via Vest-England og Skottland og kan ha fått med seg keltiske tradisjoner.
I Norge er slike store frittstående steinkors sjeldne, og finnes bare på Vestlandet. De norsk-keltiske finnes i Sogn og Fjordane og Hordaland. Stilmessig hører de hjemme nord i Storbittania, spesielt i Vest-Skottland. Den norsk-angliske formen hører stilmessig hjemme i Yorkshire og sørover i England.
I eldre tider skal munkene ha gått i prosesjon rundt korsene to ganger om året 3. mai og 14. september.
|
|
Ut i Bergenstift ut i Nordhordlen på Evendvigs prestegård finnes 2 steinkors; det første står hos kirken og er fem sjellandske alen høy, to alen bred og fire finger tykk, det andre står 288 alne ut i nord fra det første; og er 4 sjellandske alen høy og 2 alen bred, hvorpå står et lite kors uthuggen som avrisset står: der finnes på disse kors ingen tegn uten utallige tusen røde knopper som hagl og finnes samme knopper på begge sider av korsene, kantene på disse to kors vender ut i øst og vest. Om disse kors er ingen sagn; uten noen sier at S. Olav konge skulle have skutt disse røde pletter eller stener ut i, så det skulle være hans hagl: derhos menes at disse kors skulle ut i pavedomene vært oppsatt og munkene derom at have ganget med kors og fane 2 ganger om året, som er korsmesse om våren og korsmesse om høsten og da signet ager og eng. |
|
| De Arnamagneanske samlinger, folio 370, 1626 |
Olavskilden
I Nærheten av dette korset er der en kilde, «Olavskjelda». Kilden skal ha fått sitt navn fordi Olav den hellige en gang skal ha drukket av den, ifølge sagnet. Kilden er nesten aldri tørr og etter sagnet skal den ha helsebringende egenskaper. Mange som har studert korsene i Eivindvik mener å finne en sammenheng mellom korset og denne kilden. En ønsket å overføre oppmerksomheten fra kilden til korset. Korset kan godt ha vært brukt i forbindelse med Gulatinget da det ble lyst tingfred under korsmerket. Korset ved kirkeporten kan ha fungert som samlingsmerke for kirkelige handlinger.
Referanser
- ↑ Frykta tre skulle øydeleggje steinkross - trefelling delte krossen i to - NRK Sogn og Fjordane
Litteratur
- Aaraas, Margrethe Henden, Dupedal, Torkjell. Vengen, Sigurd og Førsund, Finn Borgen; På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane, bind 2 Sogn, Førde 2000 ISBN 82-91722-14-5
- Nordsjøløypa, Informasjonsark fra Turistinformasjonen i Gulen kommune
Eksterne lenker
- Gulen menighet
- Gulen kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Midtun, Magnor: Festskrift i anledning Gulen kyrkje 125 -års jubileum i 1988
- Nrk fylkesleksikon
- Kulturhistorisk leksikon
- Hyllestad seminaret 2004 pdf
- Bergens Tidende: «1000 år gammelt kors brakk rett av»
- Bergens Tidende: «Kirken må betale 700.000 kroner etter kors-knusing»
Bilder
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Bilde i våpenhuset som viser kirken slik den var før ombygningen i 1938
Foto: Nina Aldin Thune
Bilde i våpenhuset som viser kirken slik den var før ombygningen i 1938
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
