Grip stavkirke
Koordinater: 63°13′11,021″N 7°35′36,542″Ø
| Grip stavkirke | ||
 | ||
| Grip Foto: Kunsthistorisk billeddatabase | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | Andre halvpart av 1400-tallet | |
| Arkitektur | ||
| Teknikk: | Stavkirke | |
| Materiale: | Tre | |
 | ||
Grip stavkirke er en enskipet stavkirke fra andre halvdel av 1400-tallet som ligger på øya Grip, på øyens høyeste punkt, 8m over havet i Kristiansund kommune på Nordmøre.
Innhold
Bygning
Kirken er énskipet, overdekket av sadeltak som bærer takrytter over vestre del. Den har inngang og våpenhus på vestenden av nordveggen. Sakristipåbygg er på østenden. Orgelet er montert ved inngangen mot sørveggen i skipets vestende. Kirken er den nordligste og vestligste av stavkirkene og er en av Norges enkleste og minste som er bevart (lengde 12,0 m, bredde 6,5 m, høyde ca. 6 m).
Kirken har middelalderkjerne, men mange bygningsdeler er fornyet. Opprinelige deler er Sviller, hjørnestaver, stavlegjer, veggplanker og deler av takverket er originalt.
Skipet og koret har samme bredde, 6,5 meter.
I 1621 ble veggene i koret skiftet, og disse ble bemalt innvendig med bilder og rankedekor. I 1870-årene ble det innsatt nye vindusåpninger, og ytter- og innervegger ble panelt og hvitmalt.
Grip stavkirke. Fra sydøst.
Foto: Frode Inge Helland
Grip stavkirke. Fra nordvest.
Foto: Frode Inge Helland
Grip stavkirke. Fra nordøst.
Foto: Frode Inge Helland
Stavkirken i bebyggelsen.
Foto: Frode Inge Helland
Kirken fra sydvest. Antagelig rundt århundreskiftet.
Foto: Ukjent
Interiør
Skipest vegger har limfarvedekor (distemper) muligens skriver seg fra ombyggingen i 1621. Veggenes nedre del har draperidekor, over dette rankeornamentikk som på nord- og østvegg har større figurale partier. På nordveggen er en fremstilling av Kristus med de De fem gode og de fem dårlige jomfruer. Østveggen viser på alterets sydside Abraham fra Abraham ofrer Isak. Nord for alteret er rester av Jakobs ørn. Korveggen er dekorert med ranke- og rosedekor og geometrisk frise mellom gavlparti og korvegg.
Kirkebenkene ble laget i forbindelse med at kirken ble restaurert i 1930-32.
Korveggen.
Foto: Frode Inge Helland
Korveggen.Med dør til sakristiet.
Foto: Britt S. Helland
Korstoler i korets norddvestre hjørne.
Foto: Britt S. Helland
Orgel og klokkestreng ved inngangen i nordøstre hjørne av skipet.
Foto: Britt S. Helland
Skipets sydside.
Foto: Britt S. Helland
Rosedekor over den horisontale linjen. Draperier under.
Foto: Britt S. Helland
Rosedekor.
Foto: Britt S. Helland
Rosedekor.Nordvegg.
Foto: Frode Inge Helland
Jesus og De fem gode og de fem dårlige jomfruer.
Foto: Frode Inge Helland
Jesus på korset.
Foto: Frode Inge Helland
Votivskip.
Foto: Frode Inge Helland
Votivskip.
Foto: Frode Inge Helland
Låskasse på inngangsdøren fra våpenhuset.
Foto: Frode Inge Helland
Lysekrone.
Foto: Frode Inge Helland
Lysekrone med dobbeltørn.
Foto: Frode Inge Helland
Skipets sydside mot prekestolen.
Foto: Frode Inge Helland
Kirkebenker fra restaureringen 1930-1932.
Foto: Frode Inge Helland
Kirkeblokk. Våpenhuset til høyre for inngangen.
Foto: Frode Inge Helland
Inskripsjoner
Inskripsjonene, utført i fraktur på takbjelkene, ble avdekket under restaureringen i tidsrommet 1923 - 1933.
Bjelke nr. 1
Østsiden:
Herrens Frycht er Begyndelse til All visdom.
Vestsiden:
Effundeam Super Domum David Spiritum Gratia & Precum Sch 2c (eller a?).
Man mener at denne latinske innskrift iser til henv Sak. 12,10 hvor det står "Men over Davids hus . . . vil jeg utgyde nådens og bønnens ånd, og . . "
Bjelke nr. 2.
Østsiden.
Vor hederlige oc vellærd mand H: Anders Erickss Sogneprest paa Quernes oc proust paa normør Erlige og vellact mand peder Grumb Fogit oc Oluff Mechelborg, stict skriffer: som gafve til denne bøgning.
Venssiden:
Anno 1621 Bleff denne Kirke bygd aff Laurts Halluorsen Lensmand, Oluf Siuordss Oluff Olss Kirke verie. Niels Olss Anders Anderss: oc Villom Nielss: Her paa Grib.
Bjelke nr. 3.
Østsiden.
haffuer menige mand her Sammested til Kirkens opbyggelse at forfremme, med deris foræring, effter formuffuen. Både Borger oc Bønder har tilb. (tilbjudit?).
Vestsiden.
Som Elsket Gud Verden, at Hand gaff sin eiste Søn i døden, paa det at alkle som tro paa Hannom, skulle icke fortapis, men haffue euige liff. Johan: 3 ca. (Skal være Johs. 3, 16.)
Alterskapet
Alterskapet i sengotikk er delt i tre nisjer med polykrome skulpturer. Midtnisjen inneholder Maria med Jesusbarnet. Den venstre inneholder Olav den hellige og den høyre inneholder Sankta Margareta De tre nisjene er atskilt med to slanke, vridde søyler. Hvert felt avsluttes øverst med rundbuer og og utskåret grindverk og buer.
Skapet har opprinnelig hatt fløydører. Slik skapet nå er, ville fløydører ikke la seg lukke. Det må derfor ha blitt ombygget etter at fløydørene ble tatt bort.
Alterskapet står på en løs predella med inskripsjon av to vers fra Johannes åpenbaring om Lammets bryllup og Jesu snarlige gjenkomst på Jorden, med avvik i 1837-utgaven innsatt i parentes:
Lader os glæde og Fryde os; (ikke semikolon) og give gud (/ham) æren; thi Lammets Bryllup er kommet, og hans Brud have (/har) beret (/beredt) sig. Joh:Aab.19.7.
See (komma) ieg kommer snart; (/punktum + stor bokstav) salig er den, som bevarer denne Bogs Propheties (/Prophetis)
ord (/Ord) Joh: Aab: 22.7.
Venstre nisje: Olav den Hellige. Han trakker på det ondes symbol, her i tyrkisk turban.
Foto: Frode Inge Helland
Venstre nisjetopp.
Foto: Frode Inge Helland
Midtre nisje: Maria med Barnet.
Foto: Frode Inge Helland
Midtre nisjetopp.
Foto: Frode Inge Helland
Høyre nisje: Sankta Margareta som beskytter mot dårlig vær..
Foto: Frode Inge Helland
Høyre nisjetopp.
Foto: Frode Inge Helland
Restaurering
I 1933 ble det foretatt en omfattende restaurering. Kirken ble hevet og satt på nye fundamenter. Ytterveggene ble bordkledd og tjæret, og panelet inne i kirken ble avdekket. Slik kirken fremstår idag, antar en at den har vært på 1600-tallet. Det ble da også satt inn et middelaldersk alterskap som antagelig er laget i Nederlandene. Motivet på alterskapet er Jomfru Maria flankert av Olav den hellige og St. Margrethe. St. Margrethe regnes som en av de 14 nødhjelperne som ble påkalt ved sykdom. Det finnes også en avbildning av henne i Bergen Museum på fløyene fra et alterskap. Fløyene kom til Bergen Museum fra Hjørundfjord kirke på Sunnmøre i 1864.
Middelaldersk alterskap konservert i 1980-årene og i 2003.
Litteratur
- Bugge, Gunnar Stavkirkene i Norge, Oslo 1981, ISBN 82-09-01890-6
- Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart: II, 288.
- Anker, P. 1997: Stavkirkene, deres egenart og historie, Oslo: 177-179.
- Dahlstedt, G. 1973: Fiskeværet Grip. Trebygg i Norden. Oslo.
- Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 443.
- Hauglid, R. 1976: Norske stavkirker. Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling. Oslo: 363.
- Olstad, Tone: A 335 Grip stavkirke, Grip, Kristiansund kommune.
- Tilstandbeskrivelse og forslag til konserveringstiltak etter befaring til kirka 28.-31. juli 1993. Oppdragsmelding 22 NIKU. Oslo.
Eksterne lenker
- Grip stavkirke
- Alterskapet i Grip stavkirke Tone Marie Olstad, NIKU
- Alterskapet
- Restaurering av alterskapet pdf
- Bilder av kirken fra Fosnaporten.no
- Om St. Margrethe
Borgund stavkirke | Eidsborg stavkirke | Flesberg stavkirke | Garmo stavkirke | Gol stavkirke | Grip stavkirke | Haltdalen stavkirke | Hedalen stavkirke | Heddal stavkirke | Hegge stavkirke | Hopperstad stavkirke | Høre stavkirke | Høyjord stavkirke | Kaupanger stavkirke | Kvernes stavkirke | Lom stavkirke | Lomen stavkirke | Nore stavkirke | Reinli stavkirke | Ringebu stavkirke | Rollag stavkirke | Rødven stavkirke | Røldal stavkirke | Torpo stavkirke | Undredal stavkirke | Urnes stavkirke | Uvdal stavkirke | Øye stavkirke
