Gol stavkirke
| Gol stavkirke | ||
 | ||
| Bygdøy (2005) John Erling Blad | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | Rundt 1200 | |
| Endringer: | 1880-årene flyttet til Kong Oscars samlinger på Bygdøy | |
| Kirkegård: | Ingen kirkegård på den nye tomten | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | Gotikk | |
| Teknikk: | Stavkirke | |
| Materiale: | Tre | |
| Takrytter: | Rekonstruert 1880-årene | |
| Portal: | Vestportalen stort sett opprinnelig. Sørportalen rekonstruert. | |
| Kor: | Noe smalere enn skipet, apside | |
| Skip: | Rektangulært, Langkirke, hevet midtrom | |
| Kirkerommet | ||
| Alter: | Alterbord. Malt nattverdscene på veggplankene i apsiden 1652. | |
| Diverse: | Opprinnelige kapiteler og masker på toppen av stavene. Krusifiks fra Veum kirke ca. 1300 i Telemark hang tidligere over koråpningen. Flere innrissede runer og figurer på nordveggen inne i koret, blant annet en ridder til hest og flere fabeldyr. | |
 | ||
Gol stavkirke er en stavkirke fra Gol kommune i Buskerud som nå står på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo og tilhører den til enhver tid regjerende monark i Norge.
Dendrokronologiske undersøkelser indikerer at deler av bygningen er oppført etter 1216, men den har også elementer som er så tidlige som fra 1157.
Innhold
Historie
Opprinnelig sto stavkirken – Garðar kirkja – på den gamle kirkegården, 500 m sørvest for den nåværende Gol kirke på Leikvollen i Golreppen. Dette er langt fra stedet hvor den moderne kopien av Gol stavkirke ble reist i 1980-årene. Kopikirken står i tilknytning til et hotell nede i tettstedet, som ble bebygget etter at Gol fikk jernbanestasjon. Rundt den er det reist rekonstruerte vikingtidshus og andre innslag i et lokalt opplevelsessenter.
Kirken har mange likhetstrekk med Hegge stavkirke i Valdres, og det har vært antatt at samme byggmester hadde ansvar for begge. Den sto antagelig i sin opprinnelige skikkelse helt til 1600-tallet, med svalgang omkring skip og kor. Takrytteren ble fornyet i 1694. Samtidig ble det lagt lagt inn en himling over skipet, og i samme periode ble det satt inn to vinduer på sørveggen i skipets midtrom. Omkring 1730 ble det bygget et galleri på nordsiden av skipet. Noe senere ble kor og apsis revet, og et nytt laftet kor oppsatt. Men de gamle materialene ble gjenbrukt til himling i det nye koret, og slik overlevde veggmaleriene og kunne bli restaurert i forbindelse med flyttingen.
I 1802-03 ble kirken utvidet slik at den «tilforn altfor lille Kirke for en saa talrig Almue (var blitt) merkelig større, saa den rummer en Gang til saa mange Tilhørere som tilforn». Svalgangene rundt skipet ble revet, og nye yttervegger av bordkledd reisverk ble oppsatt omtrent der hvor svalgangsveggene hadde stått. Foran vestportalen ble det reist et våpenhus med saltak. Kirken fikk da det utseendet som den hadde da J. N. Prahm tegnet den i 1846.
Flytting og gjenreisning
Mot slutten av 1870-årene ville menigheten i Gol ha en større og mer tidsmessig kirke. Fortidsminneforeningen oppfordret til å bevare stavkirken på stedet, men menigheten ville rive den og selge materialene. Det endte med at Foreningen kjøpte kirkens opprinnelige deler for 200 kroner, på betingelse av at den ble fjernet når den nye sto ferdig.
Foreningen hadde ingen tomt for kirken, men tidlig i 1881 ble kong Oscar IIs historiske samlinger – verdens første friluftsmuseum – etablert på Bygdøy Kongsgård. Kongen stilte tomt til disposisjon for gjenreisningen midt i sitt planlagte bygningsmuseum. Fortidsminneforeningens pengeinnsamling til formålet innbrakte bare 387 kroner, mens totalkostnadene var anslått til minst 6500 kroner. I mars 1884 reddet kongen prosjektet ved påta seg å bære de utgiftene som Foreningen manglet dekning for. Eiendomsretten til kirken ble overdratt fra Foreningen til den til enhver tid regjerende monark i Norge.
På grunn av flere snøfattige vintre ble demonteringen og transporten til Kristiania utsatt til vinteren 1884. Oppmålingstegninger ble i mellomtiden utarbeidet av arkitekt Thorolf Prytz vinteren 1882-1883. Siden han ble opptatt med andre oppdrag, ble ansvaret for gjenreisningen på Bygdøy overtatt av arkitekt Waldemar Hansteen med kongsgårdens byggmester Torsten Torstensen som utførende. Kirken ble demontert i januar 1884. I mars var sledeføret godt nok til å frakte materialene til Krøderen stasjon. Defra fikk de gratis skyss med jernbanen og kom uskadd frem til Bygdøy stasjon. De opprinnelige delene var ferdig oppsatt i slutten av juli 1884, og kirken sto ferdig som midtpunkt i Kong Oscars friluftsmuseum sommeren 1885. Som museumskirke ble den så godt besøkt at den måtte holdes åpen hver dag, ikke bare på søndager som de øvrige bygningene i kongens samling.
De betydelige forandringene gjennom 1700-årene og utvidelsen i 1805 gjorde det umulig å gjenreise kirken slik den sto, men det var det heller ingen i datiden som kunne tenke seg. Kirken ble restaurert til det som var antatt å være opprinnelig form. Med støtte i bevarte spor og gamle materialer ble skip, kor og apside rekonstruert. En antok at skipet hadde vært omgitt av en svalgang og hatt en takrytter, og disse delene ble gjenskapt med Borgund stavkirke som modell. Gode forbilder til detaljer som vindskiene fant man ikke i Borgund, så de ble laget etter mønster av vindskiene i Hopperstad stavkirke,
Kong Oscars samlinger ble overdratt til Norsk Folkemuseum i 1907, etter at dette hadde kjøpt nabotomten til sitt friluftsmuseum i 1898. Stavkirken forble imidlertid i kongelig eie, men forvaltes av museet.
Kirkebygningen
Da kirken ble flyttet og gjenreist, ønsket en bare å bevare og restaurere delene fra middelalderen. I det ytre er den derfor hovedsakelig en rekonstruksjon fra 1880-årene av nye materialer. Men store deler av hovedkonstruksjonen i skipet er bevart. Dette er: grunnstokkene, svillene, stavene, en stor del av veggtilene og stavlegjene. Mesteparten av det hevede midtrommet og avstivingssystemet er også bevart. Kirken er av typen med hevet midtrom med omgang i et rektangulært skip. Den har et litt smalere kor som avsluttes med en apside. De konstruktive delene av kor og apside forsvant ved utvidelsen i 1802-03 og måtte lages nye ved gjenreisningen.
Eksteriør
Kirken har svalgang som er laget med Borgund stavkirke som modell. En tidligere svalgang rundt skipet ble revet ved utvidelsen i 1802-03. Kirken har også sannsynligvis alltid hatt takrytter. En takrytter av middelaldersk type med to klokker ble omtalt i regnskaper fra 1600-årene. Den ble fornyet i 1694. Den nye ble antagelig stående helt til flyttingen, men hjelmen fikk skifer istedenfor bordtekking i 1821. Den vises på Prahms tegning fra 1846. Den nåværende er en rekonstruksjon fra 1880-årene med forbilde i Borgund stavkirke. Takene var opprinnelig spontekket og tjærebredd, men ble i 1820-årene tekket med skifer.
Portaler
Vestportalen er for det meste opprinnelig. Den er dekorert med kjempende drager og bladranker. Nærmest åpningen har den to halvsøyler med baser og kapiteler. Søyleskaftene er dekket med planteornamentikk, og i mønsteret er det innarbeidet kronede mannshoder. Drager og bladranker springer ut av to dyrekjefter nederst inntil halvsøylene. Ornamentikken består av en midtdrage, to toppdrager og to mindre drager på hver sideplanke. Dørbladet har middelalderske smijernsbeslag. Som i mange andre stavkirker ble det hengslet om fra innadslående til utadslående etter brannen i Grue kirke, og da ble portalplankene sterkt forhugget. Skipets sørportal ble fjernet ved utvidelsen i 1802-03, men deler av den ble brukti det nye våpenhuset og kunne brukes som holdepunkter for arkitekt Hansteens rekonstruksjon. Korets sørportal var delvis bevart og ble rekonstruert ved gjenreisningen. Den er satt direkte inn mellom to profilerte veggplanker.
Interiør
Kirken har alltid hatt tregulv. Langs veggene i skipet har det antakelig vært lave benker, og disse ble rekonstruert ved gjenreisningen. Bevart er avstivningssystemet med selvgrodde bueknær og med utskårne andreaskors mellom tenger. Stavene rundt midtrommet er avluttet øverst med utskårne groteske masker av samme type som kjennes fra flere kirker i Hallingdal og Valdres. Ved gjenreisningen ble benkene, prekestolen i sørøstre hjørne og galleriet på nordsiden av skipet sløyfet. Korbuen er en rekonstruksjon uten sikre holdepunkter.
Inventar
På grunn av ønsket om å beholde og gjenskape en middelalderkirke, ble alt etterreformatorisk inventar fjernet, og den mangler derfor benker, prekestol og døpefont. Istedet satte kong Oscar inn en utskåret benk fra Heddal stavkirke. Men den malte dekoren fra 1652 i koret og apsiden overlevde flyttingen og restaureringen. På apsidens vegg er en fremstilling av Nadverden, på nordveggen i koret de fire evangelister, og sørveggen er inndelt i felter dekorert med blader, blomster og frukt, og navn på alle som bekostet utsmykningen. Over korportalen hang tidligere et krusifiks som kom fra Veum stavkirke i Telemark datert ca. 1300.
Billedgalleri
Eksteriør, nordside.
Foto: Frode Inge Helland
Eksteriør, nordside.
Foto: Frode Inge Helland
Eksteriør, vestside.
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Detalj fra inngangsportalen.
Foto: Frode Inge Helland
Vinskidekorasjo over inngang vest.
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Korvegg nord med veggmaleri som viser de fire evangelistene.
Foto: Frode Inge Helland
Korvegg nord med veggmaleri som viser de fire evangelistene.Detalj av vegg.
Foto: Frode Inge Helland
Stakonstruksjon med sideavstivende knekter og andreaskors.
Foto: Frode Inge Helland
Litteratur
- Blindheim, Martin: Ristningene i stavkirken fra Gol, i By og bygd 10. årgang, Oslo 1956 s. 11-54.
- Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, Stavkirker, Oslo 1994 s. 45, ISBN 82-504-2072-1
- Christie, Håkon: Da Fortidsminnesmerkeforeningen reddet stavkirkene, i Fortidsminneforeningens Årbok 1978 s. 43-62
- Christie, Sigrid og Håkon: Gol kirke, i Norges kirker – Buskerud, Oslo 1981 bind 1, s. 39-60. ISBN 82-05-13123-6
- Hegard, Tonte: Romantikk og fortidsvern. Historien om de første friluftsmuseene i Norge, Oslo 1984.
- Jensenius, Jørgen H., Fra en omvisning i Gol Stavkirke, Middelalderforum, nr.2/1996, side 15-23
- Liestøl, Aslak, Runeskriftene i Gol stavkyrkje, i By og bygd 10. årgang, Oslo 1956 s. 55-70.
- Nicolaysen, N.: Gols kirke paa Bygdø, i Bygninger fra Norges Middelalder hvilke Hans Maj. Kong Oscar den anden har ladet flytte til Bygdø Kongsgaard, Christiania 1888
- Roede, Lars: The open air museum – an early contribution, i Report 15th Meeting of the Association of European Open-Air Museums, Stockholm 1991 s.6 9-72
- Ulsaker, H.: Gamletida, i Gol kyrkje – Hemsedal kyrkje 1882-1982 – Festskrift, Gol 1982
Eksterne lenker
Borgund stavkirke | Eidsborg stavkirke | Flesberg stavkirke | Garmo stavkirke | Gol stavkirke | Grip stavkirke | Haltdalen stavkirke | Hedalen stavkirke | Heddal stavkirke | Hegge stavkirke | Hopperstad stavkirke | Høre stavkirke | Høyjord stavkirke | Kaupanger stavkirke | Kvernes stavkirke | Lom stavkirke | Lomen stavkirke | Nore stavkirke | Reinli stavkirke | Ringebu stavkirke | Rollag stavkirke | Rødven stavkirke | Røldal stavkirke | Torpo stavkirke | Undredal stavkirke | Urnes stavkirke | Uvdal stavkirke | Øye stavkirke
