Gamle Aker kirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Gamle Aker kirke
GamleAkerKirke.jpg
Oslo (2006) Foto Haros
Generelt
Byggeår:  1100-tall
Endringer:  1861, indre restaurering 1850–55
Arkitektur
Periode: Romansk
Teknikk:  Steinkirke
Materiale:  Kalkstein
Mål:  Skip: lengde 28.4m, bredde 17m, kor: lengde 7.6m, bredde 8,7m
Tårn:  Over krysset
Kor:  Apsidalt avsluttet kor
Skip:  Midtskip og to sideskip
Kirkerommet
Prekestol:  Fra 1715 Thomas Blix av tre med arkantusranker
Døpefont:  Fra 1715 Thomas Blix av tre formet som et barn som bærer en skål på hodet
Alter:  Alterbord, glassmaleri over alteret Thorvald Moseid motiv Den Seirende Kristus 1950
Diverse:  Hovedmotivet fra den gamle altertavlen fra 1700-tallet er bevart og henger på veggen, motiv nattverden
Commons-logo.png
Gamle Aker kirke bilder på Commons

Gamle Aker Kirke er den eldste bygningen i det nåværende Oslo. Den ligger ved Telthusbakken, for enden av Akersveien, og er i dag sognekirke for Gamle Aker meninghet (oppr. 1861). Gamle Aker kirke er en treskipet romansk basilika med kor, sidekapell og transept, bygd av kalksten fra et stenbrudd der Vår Frelsers Gravlund ligger idag og fra øyene i Oslofjorden. Mellom 1186 og reformasjonen var kirken eid av Nonneseter kloster. Fra 1587 var den underlagt Akershus slottskirke, og 1723–1849 i privat eie. Overtatt av Aker kommune 1849 og Christiania kommune 1852. Hovedkirke i Aker frem til 1855.

Kirken er plyndret og flere ganger skadet i brann. Etter lynnedslag i 1703 ble tårn, kirkeklokker og hele inventaret ødelagt. Ettersom kirken var i svært dårlig stand og «ikke bemerkelsesverdig ved annet enn sin alder», ble rivning vedtatt på midten av 1800-tallet. Kommunal overtagelse reddet kirken. Utvendig restaurering, inklusive nytt sentraltårn ved H.E. Schirmer og W. von Hanno 1861. Innvendig restaurering 1950–1955.


Historie

Apsiden i Gamle Aker kirke

Aker kirke er en av de seks kirkene som nevnes som fylkeskirker i Borgartingsloven, loven som gjaldt for Viken (Oslofjordområdet).[5] Oslo Byleksikon mener at dette er dagens kirke, og at den kan være bygd av kong Olav Kyrre.[6] Andre kilder daterer kirken til første del av 1100-tallet. Stilhistoriske kriterier tilsier at dagens Gamle Aker kirke ble påbegynt tidligst på begynnelsen av 1100-tallet. Kirken det vises til i 1080 var etter alt å dømme en (tre)kirke som sto på stedet før dagens kirke ble reist.

Gamle Aker kirke er en treskipet romansk basilika med kor, sidekapell og sentraltårn, bygd av kalksten fra et stenbrudd der Vår Frelsers gravlund ligger idag og fra øyene i Oslofjorden. Mellom 1186 og reformasjonen var kirken eid av Nonneseter kloster. Fra 1587 var den underlagt Akershus slottskirke, og 1723–1849 i privat eie. Den ble overtatt av Aker kommune i 1849 og av Christiania kommune i 1852. Den var hovedkirke i Aker frem til 1855.

Kirken er plyndret og flere ganger skadet i brann. Etter lynnedslag i 1703 ble tårn, kirkeklokker og hele inventaret ødelagt. Ettersom kirken var i svært dårlig stand og «ikke bemerkelsesverdig ved annet enn sin alder», ble rivning vedtatt av Aker kommune på midten av 1800-tallet. Fortidsminneforeningens arbeid for bevaring førte til at kirken ble reddet ved at Christiania kommune kjøpte den av Aker kommune, før den i 1859 havnet innenfor byens grenser ved byutvidelsen det året. Utvendig ble den restaurert ved arkitektene H.E. Schirmer og W. von Hanno i 1861, og den fikk da sitt store sentraltårn i stedet for den tidligere takrytteren. Innvendig restaurering i årene 1950–1955 omfattet bl.a. at pussen på murveggene ble fjernet, og at gammelt kirkeinventar i barokk stil ble ført tilbake.

Kirken ble bygget på gården Aker som dermed kom til å gi navn til sognet og senere herredet (se Aker). Gårdens areal strakte seg helt ned til Akersneset ved Oslofjorden. Da kong Håkon V anla sin borg på neset omkring 1300, fikk også den navn etter gården: Akershus. Borgen ble lensresidens, og derfor fikk hele lenet, senere amtet og fra 1918 fylket også navnet Akershus, indirekte etter gården Aker. Endelig fikk stiftet eller bispedømmet som omfattet det meste av Østlandet i 1664 navn etter stiftamtet: Akershus stiftamt.

Siden Aker var sentralgården og en av de tidligste i bygda med fast bosetning, var det god grunn til å legge kirken her, på en dominerende høyde med utsikt til (og synlig fra) store deler av sognet. Kirkestedet lå også midt i Akersdalen, godt tilgjengelig for hele menigheten ved et naturlig vadested over Akerselva. Derfor gikk også middelalderens landevei vestover fra Oslo rett forbi kirken, opp Akersbakken (som før 1879 het Kirkeveien) og fortsatte langs en trasé som fremdeles er bevart i strekninger av gatene Dalsbergstien, Underhaugsveien og Professor Dahls gate. For mange pilegrimer på vei til Nidaros gikk pilegrimsleden av den grunn forbi Aker kirke. Aker kirke er nevnt 1080 som fylkeskirke for Vingulmark. Oslo Byleksikon mener at dette er dagens kirke, og at den kan være bygd av kong Olav Kyrre. Andre kilder daterer kirken til første del av 1100-tallet.

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Gamle Aker kirke.

Litteratur


Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi