Bygdøy kirke
Koordinater: 59°54′22,367″N 10°40′44,094″Ø
| Bygdøy kirke | ||
 | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | 1968 | |
| Kirkegård: | det er ikke kirkegård ved kirken | |
| Arkitektur | ||
| Arkitekt: | Finn Bryn | |
| Teknikk: | betong | |
| Materiale: | betong | |
 | ||
 | ||
Bygdøy kirke er bygget i 1968 på Bygdøy i Oslo. Kirken som ble innviet 26. mai 1968, erstattet Bygdøy kapell, oppført i 1876 på initiativ fra grosserer, konsul Thorleif Schjelderup (1822-1883) tegnet av arkitekt Henrik Nissen, som brant 30. mai 1958. Byggverket er i betong og har 200 sitteplasser. Arkitekt for kirken var Finn Bryn, som også har tegnet prekestolen og døpefonten. Alteret er et verk av Veslemøy Nystedt Stoltenberg fra 1994.
Historien og kirkerommet
Bygdøy kirke er tegnet av arkitekt Finn Bryn og ble innviet 26. mai 1968. Den står på grunnen til tidligere Bygdøy Kapell som var bygget i 1876 og som brant ned til grunnen 30. mai 1958. Grunnen tilhørte den gangen Kongsgården på Bygdøy; kjent under navnet ”Badstubraaten”, fra gammelt av. Man kan faktisk se svimerker på furutrærne på kirkebakken ennå, som skriver seg fra denne brannen. Bygdøy kapell tilhørte den gangen Ullern sogn. Grunnstenen til nåværende kirke, ble lagt ned av H.M.Kong Olav den 30. oktober 1966. Datoen ble valgt fordi det første kapellet ble vigslet på samme dato 90 år tidligere. Bygdøy kirke har et eget frittstående klokketårn i betong (støpul) med to klokker fra Olsen Nauen foran til venstre på kirkebakken.
Arkitekturen for Bygdøy kirke er lagt i en langplan og har 200 sitteplasser. Man kommer inn i kirken gjennom to bronsedører med relieffer av Ørnulf Bast og inn i en forgang. Til høyre er et hvilerom/oppholdsrom for bl.a. dåpsforeldre og andre og til venstre fører en dør til en trapp som går ned til en menighets-stue og kjøkken. Går man opp en trapp, kommer man til galleriet med orgelet, som antakelig er fra 1968, og er et 15 stemmers-orgel fra J.H.Jørgensen. Rett fram har vi en ny dobbeltdør som leder inn til selve kirkeskipet. Til høyre bak alteret leder en dør inn til et tekjøkken og et vaskerom til venstre. Helt i øst i flukt med kirkeskipet, finner vi sakristiet.
Kirkerommet er åpent, lyst og romslig med hvitmalt murstruktur i veggene. Vinduene er enkle høye glassvinduer på sydsidene og nordsiden har tilsvarende antall, men trekantede vinduer (med 9 åpninger) høyt oppe på veggene. Vinduene på sydsiden er satt i en vinkel slik at lyset faller mykt inn fra vest og ikke direkte fra syd. Det er fire vinduer avdelt i tre seksjoner. På nordre side nærmest inngangsdøren, finner vi på halvveggen under et av vindussidene, et stort blåturkist kors i emaljert kopper. Det sto tidligere på altertavlen, men ble flyttet etter at det nye alterbildet kom til, og er nå sammen med lysgloben. De fungerer harmonisk sammen der de står nå. Alterbildet er laget av Veslemøy Stoltenberg i 1995. Det består av glassmosaikk på metall og med sort bakgrunn. Til venstre er det et bilde av Jesus som den gode hyrde med et lam i armene. Helt øverst sees Guds hånd som nesten viser en velsignelse ned på hyrden og lammet. I midten er det et tilsvarende relieff med et lam; ”Agnus Dei”, i en sirkel. Dette velkjente motivet kan her minne om tilsvarende motiv i mosaikken i Lateranbaptisteriet i Roma . Til høyre er det lammene som gjentas som motiv og med fugler, og spesielt en due helt øverst. Fargene domineres av rødt, hvitt og blått med innslag av gull. Alterbildet gir et varmt og inkluderende uttrykk for Gud som barmhjertig og tilstedeværende i livet. Takhvelvingen i øst hadde tidligere et blått himmelmotiv med skyer, men dette er nå overmalt med hvitt pga alterbildet. Midt i kirkeskipet under takhvelvingen finner vi et gammelt modellskip, en votivgave fra 1700-tallet som er utlånt fra Folkemuseet på Bygdøy. Skipet er et gammelt uttrykk og et mye brukt symbol for livet selv, og her kommer det til sin rett pga de hvitmalte veggene og det åpne rommet. Alterringen er en halvbue foran alterbordet og harmonerer godt med alteret og alterbildet. Til høyre ser vi prekestolen som er holdt i en dypgrønn og gul farge med vertikale riller rundt det hele. Gulvet er av norsk skifer lagt som fliser. Fast innslag er konge- og dronningstolen som står ved prekestolen og som tas frem når Kongen og Dronningen er tilstede ved gudstjenesten. På nordsiden nærmest alteret, er det en egen dør som Kong Olav alltid brukte når han var i kirken. Inngangen hans er merket med en krone over døren utvendig, og denne blir i dag brukt av kongeparet i Norge.
Ikonografi
Ikonografien i kirkerommet viser Gud som ser alle, både dyr og mennesker. Han tar seg av den som har gått seg bort; her illustrert ved den gode hyrde i alterbildet (Matt. 18-12; Luk.15,3-7) Gud er her også en medagerende Gud. Han er selv offerlammet og både Gud og menneske; illustert ved Agnus Dei, i midten av alterbildet. Til høyre har vi flere lam nederst som en gjentakelse og øverst en due som illustrerer Den Hellige Ånd. Den samme duen er også gjentatt i døpefatet som er plassert i døpefonten i kirken. Med Guds hånd, Jesus og duen (symbol for Den Hellige Ånd), er den hellige treenighet til stede på østsiden av kirken. De lyse veggene i tak og vegger og alterbildet med sine sterke klare farger; alt er med på å understreke en teologi og gudstro som gir en sakral stemning og et bilde av en Gud som er nærværende i livet. Kirkesølvet ble reddet fra brannen i 1958 og er med på å gi kirken en linje tilbake til eldre tider. Bl.a. er en oblatskål (et ciborium), som var en gave fra Dronning Maud, på plass på alteret ved nattverd. Bygdøy kirke er en enkel kirke å å få øye på. Den er også ukomplisert innvendig. Den ligger høyt i landskapet inntil Folkemuseet på Bygdøy og Kongsgården og klokkene fra støpulen bærer langt.
Kilder
- Johnsen, Marit: Bygdøy Kirke 50 år, Oslo 2018
Litteratur
- Andersen, Hans G. (1972) Bygdøy Kirke, Oslo: De Hundre År: Eget Forlag
- Den Hellige Skrift: BIBELEN, Det gamle og Det nye testamente. (1978) Leeuwarden: Det Norske Bibelselskaps Forlag
- Hellemo, Geir (1999): Guds Billedbok,.Oslo: Pax Forlag A/S
- Kirkebye, M. C. (2007) Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Røisegg) Kunnskapsforlaget s. 117 samt s. 14-15 (om kapellet)
- Tvedt , Knut Are (red) Oslo Byleksikon (2010) (5. utgave; Kunnskapsforlaget), s. 109
- Verbum (2005) : Kulturmeldingen - Kunsten å være Kirke, Oslo
Eksterne lenker
