Brente steders regulering

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Brente steders regulering ble opprettet på initiativ av Gjenreisningsnemda underlagt Administrasjonsrådet ved Innenriksdepartementet i slutten av juni 1940 som Krigsskadde steders regulering, som seinere ble endret til Brente steders regulering. Institusjonen skulle stå for utarbeidelse av reguleringsplaner for byer og tettsteder i Norge som var rammet av krigsherjinger under andre verdenskrig i perioden 1940 til 1945. Professor i arkitektur, Sverre Pedersen, var institusjonens leder for statens regning frem til han ble erstattet av Erik Rolfsen i 1945.

Hver by og hvert tettsted, tilsammen 27 i tallet, fikk hvert sitt lokalkontor med en bestemt gruppe norske arkitekter for å arbeide med reguleringsplaner. Blant annet Bodø, Kristiansund, Molde, Åndalsnes, Elverum, Steinkjer, Namsos og en rekke byer og fiskevær i Finnmark er steder institusjonen arbeidet med planer for. Etter krigen ble mange av planene kritisert fordi mange mente de hadde blitt påvirket av den tyske okkupasjonsmakten

Kaibakken i Kristiansund er et av de mest spektaktulære eksempler på aksemotivet institusjonen tok initiativ til. Arkitekt Pedersen så på planarbeidet for Kristiansund som ett av sine hovedverk. Brente steders regulering ble offisielt nedlagt 1952, men fungerte i Finnmark til 1955. Institusjonens arkiv er i dag lagret under Riksarkivet.

Eksterne lenker