Bergen tinghus
| Bergen tinghus | |
 | |
| Bergen Foto: Nina Aldin Thune | |
| Byggeår: | 1933 |
| Arkitekt: | Egill Reimers |
| Materiale: | teglstein med gulv og tak av jernbetong. |
| Eksteriør: | Fasaden cementslemmet teglstein. |
| Funksjon: | Tinghus |
 | |
Bergen tinghus ligger på Tårnplass 2. grunnsteinen ble nedlagt i 1929 og bygningen sto ferdig i 1933 etter 10 års planlegging. Huset er tegnet av bergensarkitekten Egill Reimers etter at han hadde vunnet en arkitektkonkurranse i 1928. Hans premierte utkast hadde mottoet «Respekt for loven». Bygningen har totalt 12.000 kvm fordelt over seks etasjer pluss kjeller og loft. Tinghuset har 25 rettssaler og er i dag arbeidsplass til 180 ansatte.
Innhold
Bygningen
.jpg)
.jpg)
I arkitektkonkurrannsen ble det stillt følgende krav:
|
...bygningen må gis en karakter som utpeker den som sæte for Statens administrasjon, og det vil også være naturlig at det særlig blir rettspleiens organer som setter sitt preg på planløsningen og fasader. Det bør derfor kreves en verdig hovedfasade og tilsvarende fasader forøvrig, en monumental vestibyle og en verdig hovedoppgang som naturlig fører frem til bygningens rettslokaler. | 
|
| Byggekunst 1928 s. 50 |
Stilmessig er tinghuset eklektisk: hovedkroppen er preget av italiensk ungrenessanse, mens hovedinngangen med sine søyler og store buede vinduer er i nygotikk. Tinghuset er bygget i teglstein med gulv og tak av i armert betong. Taket er tekket med kobber. Innendørs og i inngangspartiet og i interiøret er det brukt naturstein.
Bygningen har vært gjennom en rekke ombygginger og fornyinger. Siden midten av 1980 tallet har det pågått en kontinuerlig oppgradering av bygget. I 1989 ble alle fasadene restaurert. Senere er alle vinduene restaurert og kobbertaket har fått ny båndtekking…
Interiør
Hallen er klosterlignende og gir assosiasjoner til middelalderen. Den ligger midt i bygningen i aksen mellom hovedportalen og inngangen fra baksiden og har en høyde tilsvarende fire etasjer med overlys. Gulvet har kvadratiske klebersteinsheller med en enkel bord i ytterkantene og et geometrisk mønster i midten.
Det spesielle med Tinghuset er at arkitekten ikke bare tegnet huset, men også alt inventar. En del av dette er samlet i husets kjellerbod. Her finnes solide Knagmøbler og en samling kopier av arkitektens detaljtegninger av bygningen.
Skulptur
Ved den monumentale hovedinngangen er de fire kardinaldydene plassert; rettferdigheten med sverd og vekt, klokskapen med en bok i hånden, kraften med en brutt søyle og måteholdet med krukke og drikkekar. Dette er menneskeliggjøringer av den greske filosofen Platons idealer for en stat.
Reimers betegnet de fire skulpturene som bygningsskulpturer og anså dem som en integrert del av hovedfasaden.
Over hovedinngangens etasjehøye søyler troner fire griffer (en krysning mellom løve og ørn, som skal symbolisere at de onde makter skal jages bort fra rettens hus. Skulpturene er utformet av kunstnerne Nic Schiøll og Stinius Fredriksen og hogget i larvikitt av Vestlandske Steinindustri.
Fredet
Bergen tinghus er fredet med formål å bevare bygningen som en arkitekturhistorisk og kulturhistorisk viktig representant for tinghusene oppført i de største byene i perioden 1930-1950-tallet; alle av høy arkitektonisk kvalitet. Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør med opprinnelig inventar.
|
|
Formålet er å bevare den tydeligste og best bevarte representanten for tinghusene oppført på 1930- til -50-tallet.
I perioden 1930-1950 ble det oppført tinghus i Bergen, Trondheim, Oslo og Stavanger. Utbyggingen kan forstås i lys av nasjonsbyggingen, men også som følge av overgangen fra skriftlig til muntlig rettsprosess som sammen med juryloven skapte behov for større lokaler. Tinghusene var monumentale, påkostete, i gjennomført arkitektur med høy kvalitet, og også med spesiallagde interiører og dels inventar. Bergen tinghus har godt bevart eksteriør, interiør og inventar, framstår som den i særklasse best bevarte. I 2009 er det i all hovedsak fortsatt arkitekt Reimers arkitektur, planløsning, interiører, møbler og annet innbo som preger Tinghuset. Selv etter omkring 80 års bruk er det fortsatt inntrykket av kvalitet som preger hele anlegget. På grunn av sine arkitektoniske kvaliteter, gjennomarbeidede detaljer og kresne materialbruk er Bergen Tinghus et viktig kulturminne i nasjonal sammenheng. I tillegg er bygningen med eksteriør, planløsning, interiører og innbo preget av sjelden stor grad av opprinnelighet. Det nærmeste motstykket i landssammenheng er Høyesterettsbygningen i Oslo, der nettopp helheten av eksteriør, planløsning, interiører og opprinnelig innbo ble sterkt vektlagt gjennom den omfattende restaureringen som ble avsluttet i 1996. Bergen Tinghus er et kulturminne i samme klasse. Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør med opprinnelig inventar |
|
| Regjeringen |
Planer
Bygget er i vesentlig samme stand som da det var nytt i 1933, og det er planlagt en omfattende oppussing og ombygging for at bygget skal tilfredsstille dagens krav. Kostnadene er stipulert til 815 millioner kroner.[1][2] [3]
En ønsker å fjerne trappene ved hovedinngangen til tinghuset. Dagens hovedinngang har tre trappeløp, og det midtre trappeløpet har tidligere vært tatt ut av fredningen for å muliggjøre en ny trinnfri hovedinngang fra Tårnplass til underetasjen. «Denne trinnfrie adkomsten er premissgivende for en universelt utformet hovedinngang, samt etableringen av sikkerhetsinngang. Riksantikvaren foreslår derfor nå å ta ut ytterlige de to trappeløp på hver side av hovedinngangen av fredningen.[4]
Referanser
Litteratur
- Ahmer, Carolyn; Bergenskolen, som et nasjonalt fenomen — og et bidrag til den internasjonale Arts and Crafts-bevegelsen, Doktoravhandling NTNU 2004:89
- Anker, Nils; «Respekt for loven» : Egill Reimers' Bergens Tinghus 1928-33 : arkitektkonkurransen og Tinghuset som offentlig representasjonsarkitektur.; Hovedoppgave i kunsthistorie - Universitetet i Bergen, 1993
- Statsbygg; Bergen Tinghus 70 år 2003
