Basilique de Saint-Denis
| Basilique de Saint-Denis | ||
 | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | 1137-1375 | |
| Viet til: | Sankt Denis | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | Gotikk | |
| Teknikk: | Mur | |
| Materiale: | Stein | |
| Tårn: | et tårn står igjen i vestfronten | |
| Portal: | 3 portaler i vestfronten | |
| Kor: | apsidalt avsluttet kor med kapeller | |
| Skip: | 3-skipet | |
 | ||
Basilique de Saint-Denis er en klosterkirke i byen Saint Denis ved elven Seine, i dag en forstad nord for Paris i Frankrike. Kirken var de franske kongenes gravkirke. Med tre unntak ble samtlige franske konger fra 900-tallet og fram til den franske revolusjonen gravlagt her. I forbindelse med revolusjonen ble gravene åpnet og restene ble lagt i en massegrav.
Kirken er oppkalt etter Sankt Dionysius som er Frankrikes skytshelgen og den første biskop i Paris. Han ble sendt til Gallia som misjonær, og led martyrdøden i 272. Etter henrettelsen skal han ha gått til sin grav med hodet i hendene, og er avbidet slik bl.a. på vestfronten til Nidarosdomen. Graven skal angivelig være der kirken står idag.
Koret i kirken er blant den først arkitekturen som ble bygget i gotikk. Det ble oppført av abbed Suger omkring år 1136, men mesteparten av kirken sto ikke ferdig før på 1200-tallet.
Innhold
Historikk
Den første kirken på stedet ble bygget i 473. Dagobert I, merovingerkongen grunnla benediktinerklosteret i Saint-Denis i 626. Kirken fra 400-tallet ble ombygd mellom 630 og 638. Den første større kirken ble bygget ca. 750-775, under styret til Pippin III.
Den nåværende klosterkirken ble påbegynt av abbed Suger i 1137. Ny vestfasade ble bygget i tidsrommet 1137-40. Koret sto ferdig i 1143. Sørtårnet ble reist i 1144.
Resten av den nåværende kirken ble stort sett bygget mellom 1231 og 2181 i høygotikk under regjeringstiden til Ludvig IX (St. Louis). Dette arbeidet er det den såkalte St. Denis-mesteren som har stått for som også var «arkitket» for katedralen i Troyes. Muligens het han Pierre de Montreuil, men det er omstridt.
Kapellene på skipets nordside ble tilføyd omkring 1375. Kirken bel delvis ødelagt under revolusjonen p.g.a. dens tilknytning til kongemakten. Nordtårnet ble revet i 1843. Kirken ble restaurert i andre halvdel av 1800-tallet. dette arbeidet ble ledet av Violet-le-Duc. Utgravinger i 1938-39 og etter 1946 har kastet lys over de tidligere kirkene på stedet.
Tilknytning til kongemakten
- Dagobert I grunnla klosteret i 626.
- Pippin III far til Karl den store, ble kronet her i 751, og signet sammen med sin kone og sønnene av pave Stefan II i 754.
- Alle franske konger untatt 4 er begravet her fra og med Hugo Capet (død 987). Hugo Capet var abbed til St. Denis.
- I krypten er hvelvet der en konges kiste ble lagt inntil hans etterfølger døde og skulle overta plassen.
- Det er kisten til Ludvig XVIII som i dag ligger i hvelvet.
- I krypten er også kistene til Ludvig XVI og Maris Antoinette.
- Abbed Suger, 1100-tallets byggherre, var også rådgiver for Ludvig VI og VII, og den egentlige styrer i landet.
- Da Abbes Eudes Clement ville bygge om på 1200-tallet søkte en råd hos Ludvig IX, og byggingen ble muligens finansiert av kongen.
- Oriflamen, kapetingernes og Frankrikes riksbanner var opprinnelig klosterets banner.
Kirkens nåværende utforming
Kirken er en 3-skipet basilika med midtskip som rager høyere enn sideskipene og gir plass for klerestoriet med vinduer. Transeptet går utover skipets bredde. Opprinnelig, etter Sugers plan, var det ikke slik. Kirken har tredelt elevasjon, men kan virke 2-delt på grunn av utformingen til søylene. De unggotiske delene av kirken ble bygget i 1137-44 og er den nedre delen av koret, ambulatoriet, de radiære kapeller og vestfasaden. De høygotiske delene er bygget 1231-81 og er skipet, tverrskipene og den øvre delen av koret.
Unggotisk fase
Kirken er den første franske gotiske bygningen i den forstand at det her for første gang ble kombinert gotiske elementer som fantes hver for seg tidligere. Det er både normanniske, burgundiske og utenlandske trekk. Den normanniske innflydelse i den øvre delen av kirken viser seg i bruken av 6-delte hvelv, skjulte strebepillarer, triforium gallerier og indre passasjer i klerestoriet. Strebepillarene erstattet de tidligere massive veggene mellom de radiære kapellene. Kapellkransen virket slik som et ytre ambulatorium. Inne i kirken ble det en følelse a letthet og sirkulasjon, ingen del ble ddemonstrativt adskilt fra en annen del. På vestfasaden ble disse elementer satt sammen for første gang: 2 tårn (normannisk), rosevindu (fra Italia), 3 portaler (normannisk), utvendige skulpturportaler med avtrapping innover (skulptur inne i forhallen i romanske kirker). Portalskulpturen henspeiler på dommens dag. Suger fikk portalskulpturene forgylt og tårnet og hvelvet ble dekorerrt i mange farger.
Høygotisk fase
Skriftlige kilder forteller om byggingen fra 1231-41. Muligens var det en pause i byggingen frem til 1260. Det tok da 20 år å fullføre skipet som siste byggetrinn. Det karolingiske skipet var planlagt revet av Suger, men dette ble altså først gjort på 1200-tallet. Hvelvhalvsøylene i skipet og transeptet går oppover uten avbrudd, og det er ingen «stabling» av etasjer, de horisontale linjer er ikke fremhevet. I koret finnes det tidligste eksempelet på triforium med vinduer i Frankrike, og det er ikke massivt murverk i veggene. Elevasjonsvirkningen blir på denne måten 2- og ikke 3-etasjes. Triforiets base er hevet i transeptet i forhold til nivået i koret. Dette skyldes antakelig at man strevet etter mer tilfredstillende proposjoner mellom arkaden og de øvre deler av elevasjonen.
Transeptet utmerker seg med doble ganger på hver side av krysset. Planen er slik at transeptkrysset blir sentrum i et rutenett med 9 ruter som et martyrium midt i en basilika. Arkaderekkene i transeptet åpner seg mot store rom som i ambulatoriet til Suger. Det er en ny type søyler i transeptet, sammensatt av 3 og ikke 5 halvsøyler. De som støtter veggribben stopper ved triforiets base. Triforiet trekkes tilbake i forholdet til slik det er i koret der de 2 nederste etasjene går helt i flukt. Avslutningen på tverrskipene behandles som vestfasader med egne tårn og rosevindu. En lansettvindusrekke trekker inn lys under rosen. Denne rekken blir et slags galleri som ligner et triforium, og det er muligens inspirert av galleriet mellom tårnene i Notre-Dame de Paris. Rosevinduet i nord har trekløvere mellom rosen og rammen, og disse er store og ornamentale. Det er derfor ikke noe solid murverk mellom toppen og hvelvet over rosen og galleriets base. Rosen i nordskipet har sentrifugal virkning på grunn av buer som går innover mot senteret. Sydrosen er sentripetak med buer som vender utover. Veggene i sideskipene består av en burgundisk arkade med trekløver-buer. Passajenover er dekket av en bue over 2 lansettformete vinduer.
Arkeologiske funn
I 1959 ble det oppdaget en kvinnegrav i kirken som har fårr betydning for vurderingen av merovingertidskronologien i mellomeuropa og for diskusjonen om overgangen mellom de nordiske folkevandringstids og merovingertids stilarter. En signetring med navnet Arnegunde sannsynliggjør at det dreier seg om graven til en fransk dronning på 500-tallet med det navnet som var mor til kong Chilperic I. Hun døde antakelig ca 570. Gravens utstyr består av beslag, øreringer, nål, spenner foruten den nevnte ringen. Utstyret viser frankisk gullsmedkunst av høy klasse. Funnet antyder at det var sterkere forbindelser mellom frankerne og Middelhavsområdet enn man tidligere regnet med, og at impulser ikke bare kom fra Italia, men også fra Pannonia. Smykkene fra graven er i Louvre.
Lyset i kirken
Byggherren på 100-tallet, abbed Suger, var opptatt av lysmystikk, og i middelalderen ble lyset i følge denne mystikken oppfattet som det sanselige fenomen som lå nærmest det gudommelige. Glassmaleriene i kirken spilte derfor en stor rolle. Noen av maleriene i koret i Saint-Denis er fra Sugers tid. Kirken er bygd i lys stein og gravmonumentene i hvit marmor. I ettermiddagsol har det indre er rosa skjer. Lysknipper i rødt og blått fra transeptvinduene gir «spotlight-virkning» til skiftende plasser i koret. De slanke uavbrutte søylene forsterker opplevelsen av at kirken skal strebe mot og samtidig gi et inntrykk av himmelen. Slik blir det en enhetlig opplevelse av ulike komponenter i ulike deler av kirken fra forskjellig tid.
Kirkens plass i arkitekturhistorien
Kirken representerer midten av overgangstiden mellom romansk og gotisk arkitektur (1100-80). Kirekn i Saint-Denis kan også betraktes som uttrykk for kulminasjonen av munkeordenens innflytelse på arkitekturen. Etterpå overtok biskopene med sine katedraler. Suger var den siste av de store benediktinermunkene. Etter ca 1140 var de asketiske cistersienserne med Bernhard i spissen toneangivende. Den kirkelige reformbevegelse var da på sitt høyeste. Likevel mener histrikerne at det var vennskapelige forbindelser mellom Bernhard og Suger. Muligens er det minium av grotesker som finnes på kapitelene i Saint-Denis et inntrykk for innflytelsen ril den billedfientlige Bernard.
Kirken er det første franske byggverk hvor tidligere oppfunne gotiske elementer ble kombinert. Gotikken kan således sies å være skapt her. Kirken er også et fremtredende eksempel på høygotisk arkitektur. Ifølge Pevsner markerer Saint-Denis avslutningen på den kreative periode i fransk gotisk arkitektur. Etter byggingen på 1200-tallet i Saint-Denis og katedralen i Beauvais Ble det bare bygd etterligningerav system som allerede var etablert. I England derimot ble gotikken videreutviklet.
Arkitektens rolle som anerkjent håndverker ble etablert ved den første gotiske byggefase i Saint-Denis. Også i byggverket fra 1200-tallet merkes innflytelsen til en mester i beregningene av romstørrelser og de relative proposjoner.
Noen av de kongelige gravmonumentene er viktife renessansearbeid. Monumentet til FranI påbegynt i 1548 regnes som et spesielt viktig mesterverk.
Litteratur
- Paulsson, Gregor; Konstens Världshistoria, Medeltiden, Lund 1977, ISBN 91-27-01662-5
- Upublisert manuskript til Paristur 1988
Eksterne lenker
- Abbot Suger: On what was done in his administration
- Sacred destinations
- Images og medieval art and architecture, tegninger
- Monuments-nationaux
- Images og medieval art and architecture
- Architecture around the world: St. Denis
- France for visitors
- Detailed list of members of the French Royal families buried in Saint Denis Basilica
- L'Internaute Magazine: Diaporama (fransk)
- Satellite image from Google Maps
- Saint-Denis, a town in the Middle Ages
- Photos of tombs and the Basilica (fransk)
- History og Gothic architecture
