Arkitektoniske perioder
Arkitektoniske perioder eller arkitekturperioder er de historiske stilperiodene det er naturlig å inndele arkitekturhistorien inn i. Periodene er en klassifisering av stiltrekk i forhold til historien. Begrepet er beslektet og ofte identisk med begrepet stilart som siden det nittende århundre er brukt i de forskjellige teoriene om kunstens utvikling. Periodebegrepet er tett knyttet til kunsthistorien og selv om det er vanskelig å definere presist når en periode starter og slutter et nyttig redskap i den kunsthistoriske vitenskap.[1]
Periodebegrepet har mer og mer overtatt for stil når det gjelder inndeling av kunst og arkitektur fordi moderne forskning viser at det er vanskelig å sette et byggverk inn i et strengt stilhierarki, og at et periodebegrep også forteller mer om de historiske forholdene som er med å skape kunstverket. I moderne faglitteratur bruker bare betegnelsen periode, men i eldre litteratur inspirert av 1800-talls forskning brukes stilbegrepet.
De viktigste periodene er:
- Gresk arkitektur
- Romersk arkitektur
- Tidlig kristen arkitektur
- Bysantinsk arkitektur
- Romansk arkitektur
- Gotisk arkitektur
- Renessanse kunst
- Barokk kunst
- Klassisisme
- Historisme
- Dragestil
- Sveitserstil
- Jugendstil
- Funksjonalisme
- Postmodernisme
Se også
Referanser
Eksternelenker
Art nouveau | Barokk | Bysantinsk arkitektur | Dragestil | Funksjonalisme | Gotisk arkitektur | Gresk arkitektur | Historisme | Klassisisme | Kritisk Regionalisme | Nygotikk | Postmoderne arkitektur | Renessanse arkitektur | Rokokko | Romansk arkitektur | Romersk arkitektur | Sveitserstil | Tidlig kristen arkitektur |
