Godt nytt år!
Ringebu stavkirke
Fra Kunsthistorie
| Ringebu stavkirke | |
| Ringebu Foto: ukjent | |
| Generelt | |
| Byggeår: | Ca.1220 |
| Endringer: | Påbygget 1630, forlenget tårn, korsarmer og kor, nytt sakresti utført av Werner Olsen |
| Arkitektur | |
| Periode: | Romansk |
| Teknikk: | Stavverk og bindingsverk |
| Materiale: | Tre |
| Tårn: | Over krysset |
| Portal: | Vestportal variant av Sogn/Valdres portalene med dyremotiv |
| Kor: | Rett avsluttet kor |
| Skip: | Korskirke |
| Kirkerommet | |
| Prekestol: | Av tre 1702, Lars Jensen Borg |
| Døpefont: | Kleberstein 1100-tall |
| Alter: | Altertavle 1686 Johannes Lauritsen Skraastad, Korsfestelsen, Nattverden, Oppstandelsen, Himmelfarten |
| Diverse: | To krusifiks fra 1300-tallet, trestatue av St. Laurentius ca 1250 |
Ringebu stavkirke er bygget ca 1220. Årringdatering av grunnstokkene viser at disse ble hogget i 1192-93. En prest i Ringebu skal ha omtalt kirken i 1270 i et diplom som nå er forsvunnet. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Den ble ombygd og utvidet på 1600-tallet. Kirken ligger i Ringebu kommune i Oppland, ca. 60 km nord for Lillehammer.
Kirken er Ringebu kommunes tusenårssted, sammen med området rundt, Ringebu Prestegard og Gildesvolden.
Innholdsfortegnelse |
Bygningen
Kirken er idag en korskirke etter utbygging i 1630-årene. Da fikk kirken nytt tårn, kor, korsarmer og sakresti. Dette arbeidt var utført av Werner Olsen som har prøvd å videreføre stavkirkens former. Han jobbet også ved Lom stavkirke og bygde om kirken i Vågå.
Den vestlige delen av skipet er stavbygd. Stavkonstruksjonen i skipet er intakt. Hjørnestavene står på steinheller, og veggsvillene ligger på en steinfylling. kirken har tidligere hatt svalgang. Dette kan er se på den øverste delen av hjørnestavene som er sponkledd på utsiden og viser hvor svalgangtaket har vært. Spor i grunnen viser at kirken har hatt et apsidalt avsluttet kor i øst. En vet ikke om kirken har hatt takrytter da takverket er skiftet og det ikke er bevart noe bygningsrester.
Portaler
I middelalderen har kirken hatt to portaler. Rester av sørportalen finnes bak nyere kledning. Vestportelen er fortsatt i bruk. Dørbladet er hengslet om noe som ble gjort ved mange kirker etter en brann i Grue kirke pinsedagen i 1823. De del av dekorasjonen er bevart. Et dragemotiv har likheter med Sogn- Valdres- portalene, men ranker er erstattet med dyremotiv.
Interiør
Kirken har 18 staver. Disse er avstivet med andreaskors og tenger. Det henger to middelalderkrusifiks i kirkerommet. Det ene, som er datert til første halvdel av 1300-tallet, henger over døren i vest. Et mindre krusifiks henger på østveggen i midtrommet. En trefigur som forestiller Sankt Lavrans eller Laurentius er montert i korskillet. Denne er fra 1200-tallet.
Litteratur
- Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6
- Anker, Peter, Stavkirkene deres egenart og historie, Oslo 1997, ISBN 82-02-15978-4
Eksterne lenker
Borgund stavkirke | Eidsborg stavkirke | Flesberg stavkirke | Garmo stavkirke | Gol stavkirke | Grip stavkirke | Haltdalen stavkirke | Hedalen stavkirke | Heddal stavkirke | Hegge stavkirke | Hopperstad stavkirke | Høre stavkirke | Høyjord stavkirke | Kaupanger stavkirke | Kvernes stavkirke | Lom stavkirke | Lomen stavkirke | Nore stavkirke | Reinli stavkirke | Ringebu stavkirke | Rollag stavkirke | Rødven stavkirke | Røldal stavkirke | Torpo stavkirke | Undredal stavkirke | Urnes stavkirke | Uvdal stavkirke | Øye stavkirke
