Verneverdier
Verneverdier er de verdier som legges til grunn når et kulturminne vurderes med henblikk på vern. Vurderingen av et kulturminnes bevaringsverdi bygger på et samlet inntrykk av kulturminnets kvalitet og fremtoning. De ulike verdiene fungerer både som utvelgelseskriterier for vern og som retningslinjer for hvordan kulturminner skal behandles slik at deres verdier beskyttes og forsterkes.
Innhold |
Hovedkategorier
I det norske kulturminnevernet anvendes ofte tre hovedkategorier:
- 1) kunnskapsverdi
- 2) opplevelsesverdi
- 3) økonomisk verdi
Disse hovedkategoriene kan igjen deles opp i ulike delverdier:
Verdigrunnlag
Et verdigrunnlag kan være de kriterier for vern som er brukt i kulturminnevernet.
Viktig i denne sammenheng er Dag Myklebusts artikkel: Verditenkning en arbeidsmetode i bygningsvern. Han tar for seg Alois Riegl (1858-1905). Hans minnesmerkefilosofi er et viktig bidrag til kulturminnevernet. Han mente at alle overleverte vitnesbyrd om menneskelige gjerninger har historisk verdi. Kunstviljen endrer seg i tid og rom. Et hovedpoeng er at den kunstneriske smaken forandrer seg og at målestokken for kunstverdien er i hvilken grad kunstverket samsvarer med betrakterens smak. Betegnelsen minnesmerke er subjektiv og tatt i bruk av oss. Minnesmerket har også en erindringsverdi. Dets historiske verdi ligger i at det representerer et trinn i utviklingen av den menneskelige skapervirksomhet. Historikerens oppgave blir å konservere minnesmerket i den tilstand det er overlevert og deretter sørge for vedlikehold. Minnesmerkepleien må leve i konfliktfylt sameksistens med hensynet til bruksverdien.
Konflikten er ikke stor, menneskenes bruk er en del av naturkreftenes levende spill. Minnesmerker som vi er vant til å se befolket ville virke forstemmende dersom de lå øde.
Verdisystem
| Erindringsverdier | Samtidsverdier | ||
|---|---|---|---|
| Aldersverdi | Bruksverdi | ||
| Historisk verdi | Kunstnerisk verdi | a) Nyhetsverdi | b) Den relative kunstverdi |
| Villet erindringsverdi | |||
Aldersverdi er det mest moderne og sentrale begrep. Denne verdien finnes i det største antall minnesmerker, og kommer til uttrykk i deres umoderne utseende. Riegls tanker brukes på følgende måte i dagens kulturminnevern:
- At alle gjenstander har en mulighet til å bli minnesmerker.
- At minnesmerkene har flere verdier som kan oppfattes enkeltvis og at disse innbyrdes kan komme i konflikt.
- At minnesmerkene har psykologisk baserte, og derfor vanskelig målbare verdier for oss.
Kulturminnevernet må også ta hensyn til at det som tas vare på må ha en viss autentisitet.
|
Ett moment mangler selv ved den mest fullkomne reproduksjon: kunstverkets Her og Nå - dets unike eksistens, på det sted hvor det befinner seg. I denne unike eksistens, og intet annet, sammenfattes kunstverkets historie i den tid det har bestått. Dette gjelder både de forandringer som det i tidens løp har vært utsatt for med hensyn på fysisk struktur og de vekslende eierforhold som det kan ha vært berørt av | 
|
| Walter Benjamin 91:37 |
Litteratur
- Benjamin, Walter; Kunstverket i reproduksjonsalderen Oslo 1991
- Bore, Ove Magnus; «Evalueringsproblemet i kulturhistorisk vernearbeid», Hovedfag kunsthistorie, Universitet i Bergen, høsten 1985
- Bull, Lisen; «Verneverdi og utvelgelseskriterier», hefte utgitt av Riksantikvaren 1987.
- Myklebust, Dag; «Verditenkning - en arbeidsmåte i bygningsvern», Fortidsminneforeningens årbok 1981 s. 85 - 106
- Myklebust, Dag; «Domkjærka no` igjæn», Fortidsminneforeningens årbok 1984.
Eksterne lenker
- Kulturminner og kulturmiljøer - hvilke verdier representerer de? Nou
- Riksantikvaren
- Miljøstatus i Norge: Kulturminner
- Miljøstatus: «Kulturminne og kulturmiljø»
- Egenberg, Bente; Teorier i kulturminnevernet verdiperspektivet i fokus Masteroppgave i kunsthistorie UiO 2008
