Urnes stavkirke
Koordinater: 61°17′53,52″N 07°18′53,02″Ø
| Urnes stavkirke | ||
 | ||
| Ornes (2001) Foto: Nina Aldin Thune | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | Omtrent 1140 | |
| Endringer: | 1600-tallet: forlengelse av koret mot sør, 1665: hvelvet himling av tre over alteret, 1700-tallet: vinduer | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | Romansk | |
| Arkitekt: | Ukjent | |
| Teknikk: | Stavkirke | |
| Materiale: | Tre | |
| Takrytter: | Over skipet | |
| Portal: | Vestportal fra eldre kirke, innsatt som nordportal | |
| Kor: | Smalere enn skipet, stavbygd. Korskille fra 1699-1701, koråpningen 180 cm bred | |
| Skip: | Hevet midtrom med omgang rundt midtrommet | |
| Kirkerommet | ||
| Prekestol: | 1693-95 | |
| Døpefont: | Dåpsfat fra 1640 | |
| Alter: | Altertavle 1699: Jesus på korset med Jomfru Maria og Døperen Johannes | |
| Diverse: | Kalvariegruppe over koråpningen fra 1150, 50 terningkapiteler med utskårne bilder av fabeldyr og plante-ornamentikk | |
 | ||
Urnes stavkirke er en stavkirke på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster kommune, Sogn og Fjordane fylke i Norge.
Den ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste, hvor den står sammen med berømtheter som den store Kheopspyramiden og Stonehenge.
Datering av Urnes stavkirke har vært omkring år 1130. Dendrokronologisk datering viser at tømmeret i kirken ble hogd i årene fra 1129 til 1137 og kirken kan derfor være bygd litt senere, muligens omkring år 1140.[1] Den står på sin originale tuft og eies av Fortidsminneforeningen men brukes til kirkelige handlinger bare av og til.
Innhold |
Historie
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Kirken er regnet for å være den eldste eksisterende stavkirken i Norge, men det er spor etter eldre kirker på samme sted. Nyere forskning har påviset at det har stått tre kirker på tuften tidligere[2], og at Urnes derfor kan ha vært kirkested helt tilbake til tiden for kristningen av Norge. Ved utgravninger under kirkegulvet er det funnet stolpehull etter de to tidligste kirkene på stedet, som må ha vært stolpekirker. Den tredje kirken blant forløperne for den nåværende ble reist tidligst omkring 1070, men kanskje noe senere.[3] Funnene viser at denne tredje kirken på Urnes hadde staver i hjørnene, og at disse og ytterveggenes utfyllende planker sto på sviller med rektangulært tverrsnitt, som lå «på flask» på en grunnmur av stein. Deler av svillene er bevart fordi de ble brukt som grunnstokker under den nåværende stavkirken. Skipet hadde en lengde på minst 7,2 meter og en bredde på ca 5,2 meter, og høyden fra svillenes underkant til toppen av gavlen var 8,5-9 meter. Inntil skipets østvegg var koret tilbygget. Det hadde lavere vegger og høyere gulvnivå enn skipet. Bredden var rundt 3,5 meter, men lengden er ukjent.[4] Skipets vestfront var rikt utsmykket med treskurd i urnesstil på portalplankene, på ytterligere en planke på hver side av portalen, og på hjørnestolpene. Over portalåpningens nivå løp en sammenhengende frise med utskåren dyreornamentikk i hele veggens bredde, sammenbundet med utskjæringene på portalplankene, de to øvrige plankene med dekor, og hjørnestolpene.[5] Det var dessuten utskåret dekor i lavere relieff på skipets vestgavl og på gavlen i korets østvegg. Alle disse dekorerte bygningsdelene er i behold, men beskåret, fordi de ble gjenbrukt i den nåværende stavkirken.
Den nåværende kirken er antagelig opprinnelig bygget som privat gårdskirke, mens den senere i middelalderen var sognekirke. Den er nevnt i skriftlige kilder fra 1323 i forbindelse med en visitasreise. Da nevnes urnespresten Sira Ærlender. Kirken er også beskrevet i Bjørgyndar Kálfskinn (fol.37) fra ca 1360. Man tror at Gaut av Ornesi kan ha vært byggherre. Han og de to sønnene hans Jon Gautson og Mundan Gautson skal ha vært kong Magnus Erlingsson (1161–1184) sine mest betrodde menn.
Etter reformasjonen ble kirken i Hafslo hovedkirke, og kirkene i Urnes og Solvorn ble annekskirker under denne. Presten Christoffer Munthe kjøpte kirken ved kirkesalget i 1723, og den var i privat eie til den ble solgt til menigheten i 1850. Fortidsminneforeningen overtok den i 1881 da Urnes og Solvorn sogn ble slått sammen, men med klausulen at menigheten fortsatt skulle få bruke kirkegården som gravplass og ha rett til å bruke kirken til gudstjenester to ganger i året.
Bevarte deler fra eldre kirker
Foto: Axel Lindahl
Foto: Kjartan Hauglid
Portalen som er satt inn i veggen på nordsiden, kommer opprinnelig fra en av de eldre kirkene. Den kan ha vært hovedportalen, vestportalen, på denne eldre kirken. Det har vært gjort en rekke forsøk på å tyde ikonografien, og man tror det kan være ormer som slynger seg oppover. Nederst står et dyr med fire føtter som biter i ormen. En vanlig tolkning er at dette symboliserer kampen mellom ondt og godt. Dyret er blitt tolket som en stilisert løve. I kristen ikonografi er løven et symbol for Kristus som har seiret over det onde, ormen. I tillegg til portalen er det bevart to utskårne tiler i nordveggen, korets nordøstre hjørnestav, skipets vestgavl og korets østgavl.
Urnesstil
Navnet urnesstil ble først brukt av Haakon Shetelig i 1909. Han ga den navn etter formspråket på skurden på Urnesportalen. Karakteristisk for den er bruken av løkkekomposisjoner og at portalen gir er uaksialt og asymmetrisk helhetspreg. Andre trekk er et spill mellom en bred og en smal motivlinje, vide og ofte sirkelformede løkker, lange smale motiver, jevn og gradvis smalere linjeføring, og omriss som er bueformet uten linjeknekk.
Urnesportalen er den eneste noenlunde komplette som er bevart. Utenom denne er stilen i bruk på Torpo og finnes også på noen fragmenter fra Bjølstad.[6]
Byggehistorie
Urnes stavkirke er bygget som en langkirke med et rektangulært skip og et smalere kortilbygg. Både skipet og koret har hevet midtrom. En antatt opprinnelig apside ble revet og koret ble utvidet mot øst omkring 1600. Den eldste kjente takrytteren ble satt opp i 1663, men ble fornyet både i 1685 og 1703. I 1902 ble kirken restaurert, og de dekorerte gavlene ble bordkledd for å hindre at de skal bli ødelagt.
Fra middelalderen er store deler av konstruksjonen bevart: grunnstokker, sviller, hjørnestaver, omgangens tiler og stavlegjer. Takkonstruksjonen og de hevede midtrommene med staver og avstivningssystem er også opprinnelige.
For forklaring og tegning av bygningsdeler se Stavkirke.
Interiør
Interiøret i kirken bærer preg av en rekke ombygginger, men også mye av middelalderens interiør er intakt.
Middelalder
16 søyler med terningkapiteler skiller midtrommet fra sideskipene, seks på nordsiden, seks på sørsiden og to på hver av tverrveggene. Mellom søylene er arkadebuer plassert, disse sørger også for avstiving av bærekonstruksjonen. Kapitelene er utskåret med fabeldyr som kentaurer og griffer, ryttere, fugler, forskjellige dyr (til og med en kamel), Samson og løven, bladranker etc. Mest kjent er løven som er fortidsminneforeningens symbol.
Det er uvanlig at terningkapiteler er utskåret. I andre kirker er de som regel glatte. En teori er at de må ha bakgrunn i steinarkitektur. Et eksempel på romanske kapiteler i europeisk sammenheng er krypten i Canterburykatedralen[7]. Problemet i norsk sammenheng er at det er få romanske steinkirker, med en sikker datering, som er bevart i Norge. En kan derfor muligens si at dette er et av de fineste norske eksemplene på spesielle trekk i romansk steinarkitektur [8]. Et forbilde kan være kapitelene i Stavanger domkirke som har relieffer som minner om Urneskapitelene. Andre forbilder kan være miljøet rundt Nidarosdomen i det 12-århundre. Den seneste forskningen daterer kapitelene til 2. fjerdedel av det 12-århundre [9].
Over koråpningen henger et krusifiks flankert av Jomfru Maria og Johannes, noe som kalles en kalvariegruppe. Denne er en av de fineste som er bevart fra romansk tid. I koret står også en bispestol som kan ha vært brukt ved skriftemål.
Etter reformasjonen
Det som preger synsintrykket er skråstiverne som ble nødvendige etter ombygginger på 1600-tallet. En rekke bygningsdeler ble satt inn, og på grunn av dette var det nødvendig å bygge om deler av middelalderinteriøret. I koret er et veggmaleri fra 1607 som viser Jesus og de tolv apostlene. Maleriet har inskripsjoner, ornamenter, planter og blomster. Det er på hvit bunn med sterke farger.
Restaurering og bevaring
Da fortidsminneforeningen overtok bygningen, stod den overfor spørsmålet om hvordan kirken skulle bevares: Skulle den tilbakeføres (restaureres) til antatt opprinnelig tilstand, eller skulle den bevares slik var ved overtagelsen? Hopperstad stavkirke er et eksempel på en slik tilbakeføring. I første omgang ble arkitekt Blix spurt om han ville arbeide på kirken. Han hadde nok å gjøre i Vik der han arbeidet med Hove kirke, og siden det ikke var enkelt å reise mellom stedene, ville han ikke påta seg oppdraget. Dette førte til at arbeidet med tilbakeføring ikke ble påbegynt. Flere forslag til restaurering og tilbakeføring ble utarbeidet, men ingen av dem ble gjennomført. I 1902 ble kirken forsiktig istandsatt av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. Etter forrige århundreskifte kom det også nye ideer om bevaring av bygninger. De skulle ikke lenger tilbakeføres til opprinnelig eller eldre tilstand, men bevares slik slik de stod. I dag (2005) utføres stort sett bare reparasjoner og konserverende inngrep på bygninger når det er nødvendig for å hindre forfall. Når reparasjoner finner sted prøver man å ta vare på alle perioders bidrag til helheten. Det sees som viktigere å beskytte det overleverte monumentet enn å rekonstruere det.
Gjenstander som før var i kirken
I Bergen Museum finnes noen gjenstander fra Urnes stavkirke. Museet oppbevarer et munkehode fra ca. 1200 som enten kan ha stått på lokket til døpefonten eller som kan ha tilhørt en helgenfigur. Det finnes også en treskulptur fra ca 1180 som man trodde forestilte St. Olav, men nyere forskning har gitt andre muligheter. En ny teori er at det kan være en fremstilling av Jesusbarnet, og at den kan ha sittet på fanget til en tapt madonnafigur.
Praktstykket fra Urnes er madonnafiguren fra ca 1150–1200. Sannsynligvis har den hatt et Jesusbarn sittende på fanget, men dette er nå forsvunnet. Figuren har romanske trekk, den er mindre levende, mer langstrakt og mer stilisert enn madonnaen fra Hove kirke. Det antas at den ble skåret i Bergen, selv om den viser påvirkning fra engelsk kirkekunst.
Sagn
Et sagn forteller at det ved kristendommens innførelse bodde to kjemper på hver sin side av Lusterfjorden. De bygget hver sin kirke. Kjempen i Solvorn så at kirken i Urnes ble finere enn hans egen og ble så sint at han kastet en stein etter den. Steinen traff ikke, og kjempen i Urnes sendte en stein tilbake som falt ned ovenfor Solvorn kirke. Begge steinene skal forsatt finnes som bautasteiner. [10]
Bilder
Foto: Kjartan Hauglid
Foto: Kjartan Hauglid
Foto: Kjartan Hauglid
Foto: Kjartan Hauglid
Foto: Kjartan Hauglid
Foto: Kjartan Hauglid
Foto: Kjartan Hauglid
Foto: Kjartan Hauglid
Foto: Kjartan Hauglid
Foto: Kjartan Hauglid
Foto: Kjartan Hauglid
Foto: Kjartan Hauglid
Foto: Kjartan Hauglid
Foto: Kjartan Hauglid
Foto: Kjartan Hauglid
Foto: Kjartan Hauglid
Referanser
- ↑ Krogh 2011 s. 214
- ↑ Krogh 2011 s. 10
- ↑ Krogh 2011 s. 10 og 211-215
- ↑ Krogh 2011 s. 166-173
- ↑ Krogh 2011, s. 18-73
- ↑ Hohler 1981s.261 Her finnes en detaljert analyse av Urnesportalen.
- ↑ [1]se bilder
- ↑ Anker, 1997 s. 60. Det er enighet om at terningkapiteler stammer fra steinarkitekturen hos diverse forfattere. Se også Holder, 1999 s. 71.
- ↑ Hohler, 1999 Bind 1. side 240
- ↑ Dietrichson, 1892 omtaler sagnet på side 212 med Nicolaysens bok «Norske Bygninger» som kilde.
Litteratur
- Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6
- Anker Peter, Stavkirkene deres egenart og historie, Oslo 1997, ISBN 82-02-15978-4
- Bjerknes, Kristian, Urnes stavkirke, Fortidsminnesmerkeforeningens årbok 1958, s. 75-96
- Bugge, Gunnar og Mezzanotte, Bernardino, Stavkirker, Oslo 1993 ISBN 82-504-2072-1
- Bugge, Gunnar, Stavkirkene i Norge, Oslo 1981 ISBN 82-09-01890-6
- Christie, Håkon, Urnes stavkirkes forløper belyst ved utgravninger under kirken, Fortidsminnesmerkeforeningens årbok 1958, s. 49-74
- Christie, Håkon; Urnes stavkirke : den nåværende kirken på Urnes, Oslo 2009, ISBN 978-82-530-3245-0
- Dietrichson, L., De norske Stavkirker, Kristiania 1892 s.212–226
- Frøysaker, Tine: «Kalvariegruppen i Urnes stavkirke». Fortidsminneforeningen, Årbok 2003: 125-136
- Frøysaker, Tine: NIKU Rapport 3. «Den bemalte og forgylte kalvariegruppen fra 1100-tallet i Urnes stavkirke». Konservering 2001-2003.
- Hansteen, Hans Jacob, Urnes stavkirke – Fragmenter av en restaureringsdebatt, Fortidsminnesmerkeforeningens årbok 1974 s. 63-75
- Hauglid, Roar, Norske Stavkirker, Oslo 1973
- Hohler, Erla Bergendahl, Stavkirkene – Den dekorative skurd i Norges kunsthistorie, bind 1, Oslo 1981, s. 252-355 ISBN 82-05-12265-2
- Hohler, Erla Bergendahl, «The Capitals of Urnes Church and their background», Acta Archaeologica, Vol. 46, København 1975.
- Hohler, Erla Bergendahl, Norwegian Stave Church Sculpture, volume 1-2 Oslo 1999 ISBN 82-00-12748-6
- Krogh, Knud J., Urnesstilens kirke – Forgængeren for den nuværende kirke på Urnes, Oslo 2011 ISBN 978-82-530-3400-3
- Storsletten, Ola En arv i tre (De norske stavkirkene), side 171-177, Oslo 1993 ISBN 82-03-22006-1
Eksterne lenker
- Vis Urnes stavkirke i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Urnes stavkirke i Fortidsminneforeningen
- Urnes Stave Church på Unesco sine sider om verdensarven
- Urnes stavkirke på NRK sine sider «Undervisning»
- Urnes stavkirke i Stavkirke.org
- Miljøstatus i Norge: Urnes stavkirke
- Aftenposten: «Urnes stavkirke reddes»besøkt 29.januar 2009
Borgund stavkirke | Eidsborg stavkirke | Flesberg stavkirke | Garmo stavkirke | Gol stavkirke | Grip stavkirke | Haltdalen stavkirke | Hedalen stavkirke | Heddal stavkirke | Hegge stavkirke | Hopperstad stavkirke | Høre stavkirke | Høyjord stavkirke | Kaupanger stavkirke | Kvernes stavkirke | Lom stavkirke | Lomen stavkirke | Nore stavkirke | Reinli stavkirke | Ringebu stavkirke | Rollag stavkirke | Rødven stavkirke | Røldal stavkirke | Torpo stavkirke | Undredal stavkirke | Urnes stavkirke | Uvdal stavkirke | Øye stavkirke
|
Dette stedet er innskrevet som et UNESCOs verdensarvsted. |
