Street art

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Gaia i Bergen «The Golden Goose of Statoil»
Foto: Nina Aldin Thune

Street Art, Post-Graffiti eller gatekunst er alle former for kunst i det offentlige rom i betydningen gaterom, men uttrykket refererer som oftest til kunst som ikke betalt av noen. Utrykket inkluderer tradisjonell graffiti, stencil graffiti, sticker art, gateinstallasjoner og annet. Street art eller Post-Graffiti blir brukt for å skille kunstverk i det offentlige rom fra den graffitien som kan betegnes som vandalisme.

Om Street Art

Argus
Foto: Nina Aldin Thune
Snurre
Foto: Nina Aldin Thune

Street Art ble startet på 1980-tallet i gatene i New York med kunstnere som Jean-Michel Basquiat og Keith Haring.

Street Art er et urbant fenomen, og ofte har kunstnerne noe på hjertet. Dette kan være en personlig ytring i øyeblikket eller en gjennomtenkt kommentar til samfunnet. De kunstneriske uttrykkene kan dukke opp over alt og er ment å bli sett av mange. Det finnes ingen begrensninger for hva som brukes av teknikker. Det eneste fellestrekket er at alt utføres på gaten- i det offentlige rom. Street Art er allemannseie, kunsten er lett tilgjengelig, og den har ofte et element av humor.

Sitat Street art is young people painting and old people talking – to paraphrase a sword and sandal movie Sitat
Argus[1]

Felles for mange av disse uttrykkene er at det tidkrevende arbeidet med selve utforming gjøres før oppføring, slik at det går raskere å oppføre dem i store opplag. De er også gjerne enklere å fjerne enn tradisjonell graffiti.

Et annet fellestrekk ved disse nye uttrykkene, er måten de integreres i miljøet de settes opp i. Ofte settes objektene opp i direkte dialog med det lokale bysamfunnet, som kommentar til andre eksisterende skilt, logoer eller objekter. Målet er ofte å skape undring, stimulere til nysgjerrighet, eller stille kritiske spørsmål ved politiske og sosiokulturelle forhold, da særlig til kommersialisme og kapitalisme. Ivaretagelsen av gatekunst som uttrykk blir i et slikt perspektiv viktig for å ivareta ytringsfriheten, i form av retten til å prege det bybildet man er en del av, og mulighetene til å uttrykke seg i det offentlige rom. I historisk sammenheng kan man trekke paralleller til bruk av sjablonger sprayet på offentlige vegger som politisk protest i forbindelse med krig og revolusjon. [2]

Sjablong og klistremerke er noe lettere tilgjengelig for folk flest enn tradisjonell graffiti. I motsetning til graffitien som er preget av mange interne koder og estetiske føringer er gatekunsten preget av større frihet.

Innen kunsthistorien

I omtaler av graffiti innen kunsthistorien trekkes paralleller til popkunst og konseptkunst fra -60 og -70-tallet. Her blandet man høy- og lavkulturelle referanser, og lot seg inspirere av industridesign, reklame og tegneserier. Hverdagslige, masseproduserte gjenstander ble plassert inn i en kunstsammenheng og slik gitt status som kunstobjekter.

I gatekunsten er det lett å se likhetstrekk med for eksempel Marcel Duchamps (1887-1968), der kritikken av kunstverkets tradisjonelt opphøyde status står sentralt. På samme måte som mange gatekunstnere gjør i dag, blandet også Duchamps kunst og trivialkultur gjennom sin bruk av readymade-objekter, ofte kombinert med ordspill og en subtil humor. Ut fra disse likhetstrekkene er det naturlig at utøvere innen popkunsten var de første som fanget opp estetikken i graffitiuttrykket.[3]

På 80-tallet fattet kunsteliten interesse for graffitien som kunstuttrykk. New York var i en økonomisk oppgangstid, og galleriene var på jakt etter nye urbane uttrykk og unge talenter. Galleriene begynte å stille ut graffitikunst, de mest kjente eksemplene er Keith Haring (1958-1990) og Jean-Michel Basquiat (1960-1988). Flere popkunstnere innledet også samarbeid med graffitimalere, for eksempel samarbeidet Andy Warhol med Basquiat. Det er også i denne perioden de innflytelsesrike filmene Wildstyle (1982) og Style Wars kommer ut (1983). Filmene sees på som de ultimate portrettene av hiphop’ens gullalder i New York, og fremstiller en by som eksploderer av ung kreativitet, lekenhet og nye kulturuttrykk.[4]

Enkelte graffitimalere ser kunstelitens interesse som en mulighet til å løfte graffiti som lovlig og respektert uttrykksform, nå ut til et kunstinteressert publikum, og gjøre graffiti til en levevei. Andre innen graffitimiljøet er motstandere av å ta uttrykket ut av sin opprinnelige kontekst, og presiserer viktigheten av graffiti som et uavhengig uttrykk. Man kan finne uttrykk for at det å gjøre kommersielle oppdrag eller det å plassere graffiti i en gallerisammenheng er et svik mot uttrykket. En slik motstand bunner i graffitiens utgangspunkt som arbeiderklassens uttrykksform, en uavhengig måte å uttrykke seg på i en verden der eliten ikke var interessert i å høre deres stemme.[5][6]

Enkelte gatekunstnere, fremst innen sjablongsjangeren, har opplevd stor kommersiell suksess. Et eksempel er den britiske sjablongkunstner Banksy og kunstneren Dolk fra Bergen. Da Banksy i 2009 åpnet sin soloutstilling i sin hjemby Bristol, stod tusenvis i kø i timevis for å slippe inn.[7]

Er dette kunst

Utsnitt av stensil av Argus
Foto: Nina Aldin Thune
Stensil av Aram
Foto: Nina Aldin Thune
Stensil av Mir
Foto: Nina Aldin Thune
Dolk
Foto: Nina Aldin Thune
Verk av Johnxc
Foto: Nina Aldin Thune
Stensil av Pøbel
Foto: Nina Aldin Thune

På grunn av utbredelsen av hiphopkulturen, ser man at graffiti i økende grad anerkjennes som legitim offentlig kunst, både i fagmiljø og blant folk flest. Med sitt urbane utspring er det et uttrykk som er laget for de offentlige rommene i en moderne by, og står for mange som et symbol på det unge og urbane. Dette ser en ikke minst gjennom hvor ofte graffiti-estetikk blir brukt i reklame og markedsføring. Likevel forbinder mange fortsatt graffiti med ulovlig praksis og forsøpling.

Sitat There are kind of different layers of interpretation possible, but for the most obvious, the question «is this art» begs the more fundamental «what is art». I will not try to give an answer to any of the questions – I don’t think I can. Not in any general terms at least. Then again, it is the questions without a ready-made answer that is the ones worth asking. Sitat
Argus[8]

Diskusjoner rundt graffiti som kunst er omstridt, og omhandler ofte motsetningsparet hærverk og kunst i betydningen stygt og pent. Samtidskunsten har sjelden som mål å behage eller å være vakker. Kunsten skal vekke reaksjoner, og bryte med forventninger. Mye av dagens kunst er relasjonell, og inviterer mottageren til aktiv deltagelse.

Sitat My main ambition with street art would be to stir some reflection, make one see a new manner, awaken the mindless passers-by – and communicate to the ones you will not find at art-exhibitions. Sitat
Argus[9]

De kjennetegnende egenskapene ved graffiti- og gatekunstuttrykket, det forgjengelige, spontane, aktuelle, dialektiske og kontroversielle, er kvaliteter som man gjerne etterstreber å fange opp i andre visuelle uttrykk og tverrestetiske prosjekter. Det finnes flere eksempler på at ferdigheter og teknikker som er utviklet eller forbedret innen graffiti og gatekunst, tilbyr etablerte kunstformer nye uttrykksmåter, inspirasjon og teknikker.

Sitat Anyway, street art has clearly some value and effects. In addition, this is free. In our late capitalist society, free valuables are preciously few. Sitat
Argus[10]

Når graffiti og gatekunst omtales som hærverk, er det snakk om en kollisjon mellom to ulike oppfatninger. Fra malernes ståsted driver de med forskjønningsprosjekter, ikke hærverk. Seriøse spraymalere og gatekunstnere mener at stedene de maler blir finere enn før, og at det offentlige rom tilhører alle, og derfor bør ha plass også til graffiti som en av flere uttrykksformer. Flere gatekunstnere fremhever at motivasjonen for deres utøvelse er å pynte opp kjedelige områder og personliggjøre byrommet, og at de respekterer verneverdige bygg og minnesmerker.

Hvem eier kunsten

Gatekunstnere som Dolk, Pøbel, Aram og Mir har flere sjablongverk som er ulovlig oppsatt, men som regnes som klassikere spredt rundt i Bergen. Et av Dolks bilder i Strømgaten er også rammet inn og vernet av Bergen kommune.

Det har vært diskutert hvem som har opphavsrett til bildene i gategalleriet og rett til å bruke bilder av kunsten. Det er blitt hevdet at ut fra åndsverksloven så kan en ikke bruke bilder av street art fritt.[11] Dette er noe som aldri har vært prøvd skikkelig og ikke noe som er tenkt på da lovverket med forarbeider ble laget. Kunstnerne selv mener at det som finnes i gaterommene er fritt til bruk, ja til og med at gatekunst kategorisk sett ikke er åndsverk.

Sitat When I put something into the street it is no longer mine. It's value is in what relevance an individual finds in it and what it contributes to them and the place they find themselves. It's value is in how it might enrich our lives. When an image enters the contiousness of an individual or a community then where is it and who has it? Sitat
BSA[12]
Sitat Jeg synes også at opphavsrett på gatekunst høres ut som merkelige greier. Ønsket er vel at flest mulig skal ta bilde av verket og dele det? Om noen så stjeler dette bildet fra personens blogg og printer det i en bok er det helt andre regler som gjelder. Vi er i hvert fall tydelig enige om at det ikke burde være opphavsrett på gatekunst? Jussen er faktisk slik at man ikke eksempelvis kan ta bilde av et offentlig kunstverk og trykke som postkort uten avtale med kunstneren, men som «ulovlige» gatekunstnere har vi ingen slike rettigheter, og ønsker oss vel heller ingen slike? Et mer interessant spørsmål er om gatekunst dermed kategorisk sett ikke er åndsverk. Sitat
Zen[13]
Sitat Gatekunst dreier seg om utsagn, formidling og kommunikasjon - ikke om åndsværk eller økonomiske størrelser. Eiendomsrett er oftest noe man må bryte med som gatekunstner - og da selv skulle hevde eiendomsrett er absurd.

At denne diskusjonen i det hele tatt kommer opp er til å bli frustrert av - så gjennomregulert og kommersialisert er livet blitt. Det er egentlig bare trist. Gatekunst på lerret og i galleri er ikke gatekunst (eller i alle fall ikke det samme som gatekunst på gate (om noen kaller det det skyldes det mer en mangel på distinksjoner i språket)). For galleri-(gate)-kunst må det derfor gjelde egne regler, som vel bør være som for all annen kommersiell kunst. Skal foto av gatekunst lisensieres, burde det være cc - Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår - som jo gatekunsten selv er. Jeg lisensierer alle mine foto av egne objekter slik. Jeg kunne skrevet mye om dette, men holdningen kommer vel klart nok frem. Dette kan godt tas inn i et «fellesutsagn», men kan overhodet ikke tas til inntekt for en annen holdning enn at opphavsrett på gatekunst er et oksymoron.

Sitat
Argus[14]
Sitat Etter at jeg har malt på gaten forventer jeg ikke at bildet blir malt over eller rammet inn. Min jobb er å male bildet, hva som skjer med det driter jeg i. Sitat
Dolk[15]

Street art kunstnerne er utøvere av en ulovlig kunstform. Det er ikke sjablongformen i seg selv som skaper en kunstverdi, men plasseringen. Noen gatekunstnere er omhyggelig med å plassere sine stensiler på velvalgte steder og kan derfor oppfattes mer som offentlige notiser eller som veggmalerier.[16], men likevel er det ulovlige uttrykk i det offentlige rom. Skal en hevde opphavsrett på disse ytringene blir det problematisk å sette et skille, for alle estetiske ytringer på gaten kan umulig ha en verkshøyde som omfattes av opphavsretten, og ikke ønsker opphavsmennene det heller.

Street art i kunstinstitusjonen

Problematikken kommer når denne kunsten blir flyttet inn i galleriene og kunstinstitusjonene, gatekunsten blir gallerikunst og må da forholde seg til andre regler. Kunsten blir dradd inn i en annen kontekst og skillene forsøkes visket ut.

Sitat For me, the general idea that street art is being perceived differently is primary. There is an assumption, that art found in the street and art made for the gallery (or institution of Fine Art) have fundamentally differing definition. Both the street and the gallery are only conduits. Fine Art's primary hallmark is not as something that is defined by it being found in a gallery. Nor should we place that limitation upon art which primary conduit is the street. No! Neither assumption would ring true. What defines them is how they are being seen and are used. Sitat
Johnxc[17][18]
Sitat Jeg har ingenting imot det, men street art hører hjemme på gaten og kan miste mye av kraften i et galleri. En viktig del av street art er at bildene blir født og dør på gaten. De er utsatt for mange farer; noen kan male over bildet ditt, tagge det, skrive på en snakkeboble, toye deg, vær og vind får det til å eldes. Slik lever bildet et liv i forandring. Jeg har aldri tatt meg nær av at mine egne bilder har blitt utsatt for noen av disse tingene, fordi det er uunngåelig i lengden at de varer evig. Men det er selvfølgelig ikke hyggelig om bildet bare lever en uke. I et galleri faller alle disse elementene vekk, og bildet lever et trygt, langt og sikkert kjedeligere liv. Sitat
Dolk[19]

En person som er vant til å gå i gallerier vil se på street art på kunsten og bedømme den ut fra det som er vanlig i kunstinstitusjonen. Men dette vil ikke være tilfredsstillende fordi bildene er ikke laget for å være i denne sammenhengen. Det er mer interessant hvordan denne personen bruker arbeidene når vedkommende ser dem på gaten. Om det er en person som vanligvis ikke går i kunstgallerier, men som besøker en utstilling fordi det er street art og fordi personen er vant til å se dette på gaten er håpet at denne personen beholder den friheten en har på gaten. Sammenhengen vil alltid spille en rolle, men den avgjørende faktoren er hvordan en opplever verket.[20]

Hovedproblemet i galleriet er at det oppfattes eksklusivt og «kunstblikket» som brukes i dene sammenhengen. Gatekunsten har en frierer form. Det som er viktig er at det er en forskjell mellom gaterommet og galleriet. Gratis kunst i byrommet når frem til langt flere mennesker enn i et galleri.

Referanser

  1. “Copyright is for losers”
  2. se Myklebusts analyse av stedets betydning Myklebust, Linda: Gatas tekstur. Dolks relasjonelle billedunivers, Masteroppgave i Kunsthistorie. UiB 2008 side 94-97
  3. Myklebust 2008 side 90
  4. Myklebust 2008 side 90
  5. Gaten inntar galleriene
  6. Se sitater fra Street art kunstnerne under
  7. BBC: «Has artist Banksy struck in Primrose Hill?»
  8. What is art
  9. What is art
  10. What is art
  11. Åndeverksloven
  12. Bergen Street Art
  13. Zen Street
  14. “Copyright is for losers”
  15. Mot veggen
  16. Myklebust 2008 side 127-129
  17. Mot veggen
  18. Mail fra Johnxc.
  19. Fine Art: «Et anonymt intervju med DOLK»
  20. Mail fra Johnxc

Litteratur

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Street art.

Commons

Commons har multimedia
for Street art.