Pompeiansk maleri

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Pompeiansk maleri finnes i Pompeii og Herculaneum som en del av romersk kunst.

Veggmaleriene fra Pompeii kan deles i fire stiler (Den første er den eldste):

  • 1. Første stil: (ca. 150–80 f.Kr.), «murverkstilen»: Veggmaleri som imiterer stein slik at veggen ser ut til å være dekket av f.eks marmorplater.
  • 2. Andre stil: (ca. 80 f.Kr.– Kr.f.), «arkitekturstilen»: Illusjonsmaleri hvor man malte åpne vinduer og landskaper med mennesker og dyr.
  • 3. Tredje stil: (1. årh. e.Kr.), «ornamentstilen»: Man ønsket noe nytt og vektla veggflaten og delikate og sofistikerte detaljer.
  • 4. Fjerde stil: (1. årh. e.Kr.), «fantasistilen»: Man forsøkte å kombinere andre stils romlighet og tredje stils eleganse.

Etter utgravingene i Pompei

Den vitenskaplige og kunstneriske interessen for gresk og romersk antikk ble styrket etter at utgravingene av romersk kunst i Pompeii startet i 1748 og etter at den første seriøse dokumentasjonene av klassisk gresk arkitektur ble publisert av både tyske, franske og engelske historikere mellom 1752 og 1764[1]. Dette ble en viktig forutsetning klassisismen som med tiden avløste barokken og rokokkoen. I Norge finner man innslag av pompeiansk stil i klassisistiske stiler som Louis-seize og empire og i påfølgende periode preget av historisme.

To sentrale verk i Norge finner en i interiøret i Den daglige spisesalDet kongelige slott, hvor slottsarkitekt Linstow valgte en pompejansk Decoration, i lett stil med livlige farger. Vegg- og takmaleriene ble utført av Peter Frederik Wergmann i 1841.

Baroniet i Rosendal ble det også innredet et pompeianske værelse, trolig i forbindelse med kronprins Carls besøk i 1856. Det pompeianske værelset har dekor og møbler i pompeiansk stil og gipsrelieffer av billehugger Bertel Thorvaldsen.

Referanser

  1. Blant annet Comte de Caylus' Recueil des Antiquités (1752), Johann Joachim Winckelmanns Gedanken über die Nachahmung der griechischen Werke (1754) m.fl., Julien-David Le Roys Les ruines des plus beaux monuments de la Grèce (1758), og James Stuart (1713-1788) og Nicholas Revetts The Antiquities of Athens 1762-1816.

Litteratur

  • Hopstock, Carsten og Madsen, Stephan Tschudi; Rosendal baroni og bygning, 5. opplag oslo 2002 ISBN 82-00-09171-6
  • Div. forfattere; Klassisk inspirasjon fra Pompei til Rosendal Rosendal 1998 ISBN 82-7326-053-4