| Portaler | Kunsthistorie | Arkitekturhistorie | Bygningsvern | Terminologi | Antikken | Bysantinsk | Middelalder | Renessanse | Barokk | Klassisisme | Romantikk | Modernisme | Bilder |
Vi har av og til en feil på vising av sider. Det hjelper å laste dem flere ganger.
Op-art
Op-art, (fra engelsk optical art, optisk kunst), er en abstrakt kunstretning som oppsto i 1960-årene. Uttrykket "optical art" ble første gang brukt av Time Magazine i 1964, og året etter ble den første op-artutstillingen holdt på Museum of Moderen Art i New York.
Virkemidlene
Innen op-art arbeidet en med geometriske elementer og optiske virkemidler. En prøver å skape en illusjon av bevegelse uten at selve kunstverket beveger seg. Det er blitt tatt utgangspunkt i nøkterne og vitenskapelige undersøkelser av vårt synsapparat, og man møter en håndverksmessig sammenheng som vi ellers mest kjenner fra teknikk og vitenskap.
Victor Vasarély(1908-1997)
Hovedrepepresentant for retningen er Victor Vasarély som regnes som grunnleggeren av kunstretnignen og metoden.
Bakgrunnen for hans geometriske og optiske bilder finner man i den tyske Bauhaus-skolen, De Stijl konstruktivismen og vitenskapen om perseptuell psykologi. Han brukte de samme visuelle virkemidlene i malerier som han hadde brukt i reklame. De fleste av verkene hans siktet mot å skape en tredimensjonal virkning ved bruk av geometrisk abstraksjon.
