Notre-Dame de Chartres

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Notre-Dame de Chartres
Chartres 001.jpg
Chartres Foto: Nina Aldin Thune
Generelt
Byggeår:  grunnlagt 1020 brann 1194, nåværende hovedsakelig oppført 1194—1224
Arkitektur
Periode: Gotikk
Teknikk:  mur
Materiale:  stein
Tårn:  to tårn i vestfronten
Portal:  Vestportal (kongeportal), sør og nordportal med skulptur
Kor:  apsidalt avsluttet fem-skipet med omgang
Skip:  tre-skipet
Kirkerommet
Diverse:  en av de rikeste som finnes når det gjelder glassmaleri. Labyrint
Commons-logo.png
Notre-Dame de Chartres bilder på Commons
Vekten.jpg
Notre-Dame de Chartres bilder på kunsthistorie

Chartreskatedralen eller Cathédrale Notre-Dame de Chartres ligger i Chartres 80 km sørvest for Paris og anses for å være et av de flotteste gotiske byggverk i Frankrike. Det har vært flere bygninger som har brent på denne tomten. 10. juni 1194 brant nesten hele katedralen, utom den vestre delen av fasaden, samt stora delar av byen. Størstedelen av den nåværende bygningen ble oppført i perioden 1194 til 1220. Dette er grunnen til at det bare er den vestre fasaden, som er i tidlig-gotisk utførelse og er meget spesiell på grunn av de asymetriske tårnspirene. Glassmaleriene i katedralen dekker totalt over 2 600 kvm. Inne i kirken dekker stolene i skipet en labyrint fra 1200-tallet som inngår i gulvdekket. Labyrinten er over 200 m lang med en diameter på 13 m, tilsvarende rosevinduet i vestfasaden. Katedralen er rik på skulptur, blant annet i tre portaler, og har i alt over 10 000 figurer. Chartreskatedralen ble inntatt på UNESCOs verdensarvliste i 1979.

Innhold

Bygningshistorie

Den nåværende kirkens grunnplan
Elevasjon
Portalen i vestfronten
Foto: Nina Aldin Thune
Sørportalen
Foto: Nina Aldin Thune
Nordportalen
Foto: Nina Aldin Thune

Den franske keiseren Karl den skallede (823-877) Hadde fått tak i den tunikaen Maria bar da hun fødte Jesusbarnet i Konstantinopel. Denne gav han til domkirken i Chartres. Tunikaen ble regnet som den mest verdifulle relikvien i Chartres og trekte snart pilegrimer til seg. Dette kon til å vli viktig for utviklingen av Notre-Dame de Chartres.

Den basilikaen som sto i Chartre da var oppført i 743, men alt fra 300-tallet hadde det vært kirke på stedet. Basilikaen hadde tretak og trolig også vesttårn. Den brant i 858. Kjernen i krypten under den nåværende katedralen stammer fra denne basilikaen. Også noen vindusomramninger fra denne bygningen er bevart.

Pilegrimskirke

Kirken som ble bygget etter brannen i 858 viser at Notre-Dame de Chartres nå var blitt en pilegrimskirke. Grunnplanen var endret slik at en fikk en omgang, et ambulatorium, rundt hovedalteret. Omgangen fulgte apsiden i øst. I den indre veggen var der åpninger slik at en kunne se altereet og relikvieskrinet i krypten. Denne kirken brant i 1020.

Kirken som ble bygget etter brannen i 1020 beholdt St. Lubins krypt med omgangen. En teori går ut på at den først nå ble bygget, men det ble nå bygget til tre kapell som gikk ut omgangen. En ny og større krypt, St. Fulberte krypt ble mellom 1020 og 1024 bygget vest for St. Lubins krypt. En øvre kirke ble så reist over det samme skjemaet. I vest ble det over de tre hovedportalene bygget et stort tårn. Denne nye kirken ble regnet sot et tidlig eksempel på romansk kirkearkitektur. Kirken brente igjen under byggingen i 1030 og ble først innviet i 1037.

1100-tall

I 1134 brant vestfronten, og kirken ble utvidet med en forhall i vest. St. Fulberts krypt ble forlenget vestover, slik at en fikk direkte samband mellom krypten og forhallen. Over forhallen begynte en bygningen av det nordvestre tårnet. De to nederste av de tre etasjene i tårnet hadde hvelv. For å ta trykket fra det nederste hvelvet, et ribbehvelv ble det bygget utvendige støttepillarer. Disse står ved hjørnene og på hver langside. Konstruksjonsmessig var dette begynnelsen til den tidlig gotiske perioden i Notre-Dame de Chartres. Skulpturene var fortsatt romanske.

I 1124 begynte byggingen av det sørvestlige tårnet. I årene rundt 1140, under byggingen av tårnene hadde en religiøs vekkelse utgangspunkt i Chartres. Denne ble kaldt «vognkulturen» da folk spente seg selv fremfor store vogner og drog frem alt som trengtes til byggingen av av en katedral til Guds ære. «Vognkulturen» hadde trolig liten påvirkning på selve utformingen av katedralen.

Fasaden mellom vesttårnene var ferdig om kring 1150. I Chartres fører alle de tre vestportalene, Portail Royal, inn i hovedskipet. Tidligere var det vanligat sideportalene stod lengre fra midtportalen, og førte inn i sideskipene. De tre vinduene over portalene ble også bygget på denne tiden. Men fullføringen av spiret så det sørvestlige råtnet i 1150-årene slutter den tidlige gotiske fasen i Chartreskatedralen. Dette er ansett for å være det største spiret i Frankrike.

Den 10. juni 1194 brente Notre-Dame de Chartres på nytt. Hvelvene i forhallen vernet vestfronten. Nedre del av vestfronten med tårnene, vestportalene og de tre vinduene over portalene overlevde derfor brannen. Ser en bort fra krypten er dette partiet den eldste delen av den nåværende katedralen i Chartres. Tunikaen til Maria, oppbevart i krypten, var også uskadd etter brannen. Dette ble tatt som et tegn på at det var Maria som hadde sendt brannen. Hun ville ha en mer «standsmessig» katedral.

Den nåværende katedralen

Ut fra det dekorative preget på bygningene blir fransk gotikk delt inn i tre faser. Notre-Dame de Chartres, slik katedralen vokste frem etter 1194, er et av de tidligste eksemplene på fase 2, høygotikken. Denne fasen blir også kaldt den rene eller strålende gotikken. Bortsett fra krypten og vestfronten er katedralen ren høygotikk. Notre-Dame de Chartreser den av de franske katedralene som har overlevd i mest komplett form fra tidlig 1200-tall.

Katedralen har et femskipet kor, mens skipet og transeptene er treskipet. Skipet er reist på fundamentene fra den eldre katedralen. Koret og transeptene er utvidet. Koret har derfor vokst for å passe til skipet. Transeptene ligger midtveis mellom vestfronten og koravslutningen, altså midt i katedralens lengdetetning. Katedralen er 133m lang. Koret er ca 45m bredt, og opp til hvelvene er det ca 36,5m. Midtskipet alene er ca. 16,3m bredt. De to vesttårnene er 106 og 115m høye.

Bygging av katedralen

I 1220 sto hele katedralen opp til hvelvet ferdig. Selve byggeprosessen er noe usikker og det finnes to tolkninger:

1) Skipet ble bygget før koret

Skipet er bygget på fundamentet fra den eldre katedralen.

I skipet har akadevinduene en enkel lansettform. Denne utformingen er blitt tatt for å være eldre enn den doble lansettformenmed rundvindu over, som en finner i koret.

Både ved koret og skipet er det utvendig spent doble strevebuer mellom midtskipet og strebepillarene. Den underste strevebuen er dobbel, med mellomstilte småsøyler. Disse småsøylene har en tyngre mer romansk utforming i skipet enn i koret.

Om skipet ble bygget før koret, har skipet stått ferdig omkring 1200, transeptet omkring 1210 og koret omkring 1220.

2) Koret ble bygget før skipet

I 1198 er Maria-alteret i katedralen omtalt. Dette tyder på at hovedalteret alt da var bygget ferdig. Glassmaleriene i et av vinduene i skipet handler om Maria. Det omtalte Maria-alteret kan derfor ha vært et provisorisk alter som har stått der.

To av traveene i skipet er smalere enn de andre. Det er vanskelig å forklare dette på en annen måte enn at koret alt var bygget. En har så måttet tilpasse travéene til skipet inn mot vestfronten som stod der fra før.

Krypten

I krypten ble det romanske ambulatoriet med de tre tilbygde kapellene i øst beholdt. I tillegg ble det bygget fire nye mindre kapell et mellom hver av de tre eldre kapellene. Omtrent hele krypten er eldre enn katedralen. Både St.Lubina krypten og St. Fulberts krypt er bevart.

Den nåverende St. Fulberts krypt er den største krypten i Frankrike. Bare kryptene under Peterskirken i Roma og Canterburt Cathedral er større. Krypten strekker seg fra koret og like til forhallen i vest, altså under omtrent hele katedralen. Krypten har kalkmaleri fra 1000 og 1100-tallet. På alteret står en Maria-figur fra 1976. Den opprinnelige «Vår Frue av Krypten», en romansk treskulptur, ble ødelagt under Den franske revolusjonen.

I St. Lubines krypt kan en fremdeles se de eldste delene av katedralen.

Det meste av krypten har krysshvelv uten ribber. Diagonalene i hvelvet er nokså ujevne, og viser hvordan ribber kan ha vært tatt i bruk rent estetisk for å skjule slike uregelmessigheter.

Krypten ble restaurert i 1976.

Hvelvene

Både i koret og i skipet er en gått bort fra det 6-delte hvelvet. Der 4-delte hvelvet er kommet tilbake. Hver søyle bærer derfor like mange ribber, og en har ikke lengre den vekslende støtten i søylene. Notre-Dame de Chartres har likevel bevart en siste rest av en slik veksling, da annenhver arkadepillar er rund, annenhver firkantet. Dette har ingen funksjonell betydning. Trykket er jevt fordelt på alle midtsøylene.

Elevasjonen

Elevasjonen I Chartres er tre-delt, mens den i de eldre katedraldelene er fire-delt. Dette har sammenheng med det utvendige strebesystemet. galleriene er blitt overflødige og er derfor tatt vekk. triforieetasjen er også gjort mindre, og den er uten noen direkte konstruktiv funksjon. I Notre-Dame de Chartres er det således bare det lave triforist som deler de høye klerestorieinduene. Disse vinduene kunne også gjøres større. De har form som to sidestillte lansettvindu med et rundvindu over. Katedralen blir derfor lysere. Sideskipene er også gjort høyere.

Vinduene

Katedralen har 125 høy-vinduer og tre store rosevinduer. Rosevinduene står avslutningene av transeptene og i vestfronten. I rosevinduet i vestfronten er det fremdeles mer stein enn glass, plategrindverk. Muren er gjennomboret slik at to konsentriske grupper av ringer og avrundete triangel blir dannet rundt en midtring.

Plan over glassmalerier

Det ytre

Strebepilarene preger det ytre av katedralen. De smalner av avsatsvis oppover. Strebepillarene er ikke bare en forsterkningsform, men er blitt en del av arkitekturen. Strebebuene har litt ulik utforming i kor og skip.

Tidlig i 1220-årene stod Notre-Dame de Chartres i hovedsak ferdig. Mellom 1220 og 1250 ble tverrskipsportalene bygget. Avslutningene av transeptene mot sør og nord hadde utviklet seg til virkelige fasader, med store forhaller, portikoer, med hvelv og søyler fremfor portalene. Spiret på det nordvestre tårnet ble bygget ferdig i 1506.

Skulptur

Da katedralen brente i 1194 unngikk vestfronten flammene slik at skulpturene her er slik de var før brannen. Portalene spiller en dominerende rolle i de franske katedralfrontene. I de fullt utviklede gotiske portalene er dybdevirkningen øket ved at hele portalen bygges frem i en åpen portikusaktig form som er bekronet av en prydgavl. De eldre portalene ligger i eller er skåret inn i veggflaten.

I detaljutformingen får de franske portikoene en overdådig skulpturdekor. Hellige kvinner og menn og kirkens lære er fremstillt i en svær status og billedrikdom. Her kan en også studere utviklingsgangen i den franske middelalderskulpturen.

Den franske skulpturkunsten vokser frem i løpet av 1100-tallets første tiår På 1130-tallet står skolene i Sør-Frankrike og Burgund på toppen når det gjelder den ekspresjonistiske eller uttrykksfulle skulpturen.

Ved midten av 1100-tallet dannes en ny skole i Chartres. Denne skolen kommer til uttrykk gjennom skulpturdekoren i Kongeportalen i Notre-Dame de Chartres. Her finner vi en steil og streng stil, en undertrykkelse av all bevegelse. Det virker som om stilen er en kraftig reaksjon på den Burgundiske ekspresjonismen. Denne skolen i Chartres synes å utgå fra Saint-Denis på 1140-tallet. Men i Saint-Denis tas også de første steg som skulle lede fra den senromanse tilknappede steilhet til ung- og høygotikkens friere bevegelse i skulpturen. Denne stilen er representert i nord- og sørportalene i Chartres. Utviklingen i formen på skulpturene går fra en eldre romansk form som var bundet av en sterk idealisering og stilisering frem til gotikkens friere billedkunst med mere naturalistisk preg.

Men hele tiden er skulpturen intimt knyttet til arkitekturen. Den har den samme enhetlige bevegelse som arkitekturen selv. Bevegelsen og rytmen tilhører ikke bare figuren selv, men hele byggverket.

Vestfasaden

Vestfasaden eller kongeportalen ble spart under brannen i 1194, og den skulpturelle dekoren var i sin helhet bevart. Portalen, som er dekorert på 1100-tallet fremstiller i de tre tympani lemeliggjørelsen, himmelfarten og Kristus´andre komme. Der vi på vangeskulpturene, så er de søyleaktige nesten som en søyle i seg selv- De fyller en streng arkitektonisk funksjon ved de vertikale foldene. De kurvede foldene, på den annen side, definerer deler av kroppen. Figurene står imidlertid ved sin naturlige vekt på pidestallene.

Transeptportalene

Portalene, som er hygget melom ca. 1205 og 1235, viser Kristus som logos, konge og dommer, og som den medlidende til menneskenes lidelser. Programmet glorifiserer også Jomfru Maria og Kirken, representert henholdsvis som brud og Kristi legeme og som et samfunn av helgener.

Om vi sammenligner detaljene i kongeportalen med de i transeptportalene, vil vi legge merke til at draperiene i skulpturene ikke lengre er rent ornamentalt dekorativ opprifling av flaten. Foldene har en tydelg realistisk karakter. En lar her kroppens struktur vise bak deaperiets folder.

1200-talls skolen i Chartres er den største og mest produktive av alle middelalderens skulpturhutter i vestens kunsthistorie .

I katedralen i Chartres er det i alt omkring 10000 figurer.

Litteratur

  • Miller, Malcolm; Cartres Cathedral, Norwich 1996, ISBN 0-85372-737-6
  • Paulsson, Gregor; Konstens Världshistoria, Medeltiden, Lund 1977, ISBN 91-27-01662-5
  • Upublisert manuskript til Paristur 1988

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder trykk på lenken:
Notre-Dame de Chartres.


Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi


Flag of UNESCO.png Dette stedet er innskrevet som et UNESCOs verdensarvsted.
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy