De naturhistoriske samlinger i Bergen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
De naturhistoriske samlinger i Bergen
Naturhist saml.jpg
Bergen Foto: Nina Aldin Thune
Byggeår:  1864-1866
Adresse:  {{{adresse}}}
Byggherre:  {{{byggherre}}}
Endringer:  1898, sidefløyer tegnet av Hans Jakob Sparre, 1960-tallet ombygninger, 2010-12 restaurering av Hvalsalen og hvalskjellettene, forprosjekt til ombygning og restaurering
Periode: Rundbuestil
Arkitekt:  Johan Henrik Nebelong opprinnelige bygning sidefløyer Hans Jakob Sparre
Teknikk:  Mur
Materiale:  Stein
Funksjon:  {{{funksjon}}}
Vekten.jpg
De naturhistoriske samlinger i Bergen bilder på kunsthistorie


De naturhistoriske samlinger tidligere Naturhistorisk museum i Bergen ligger på Muséplass 3 på Nygård og er en del av Universitetsmuseet i Bergen. Bergens museum ble opprettet i 1825 av stiftamtmann, tidligere stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849). Bygningen ble tegnet av arkitekt Johan Henrik Nebelong (1817-1871) og opprinnelig plassert i utkanten av byen, på den gamle Rakkerhaugen, byens rettersted fram til 1803. Museumsbygningen sto ferdig i 1866 og museet åpnet i 1867.

Historie

Postkort som viser museet
Museumsbygningen
Foto: David Sandved

5 april 1825 sendte Christie ut en »Inbydelse til at oprette et Museum og Naturalie- Cabinet i Bergen».[1] I de første årene holdt museet til i Seminarium Fredericianum, men flyttet i 1831 inn i «Presidentboligen», et herskapshus ved Lille Lungegårdsvann som hadde tilhørt Justitiarius og president Klagenberg. Like ved siden av dette huset fikk museet reist et nybygg i 1840, men allerede i 1850-årene begynte en å reise spørsmålet om en egen bygning til samlingene som vokste. Planleggingen av en ny museumsbygning ble satt igang i 1863 etter at Bergen Kommune vederlagsfritt hadde gitt fri tomt på Rakkerhaugen på Nygård.[2]

Museet hadde fra begynnelsen av to hovedsamlinger, den zoologiske og den historisk-antikvariske. I 1880-årene ble samlingene utvidet med en botanisk og en mineralogisk-geologisk del

Bygningen

Bygningen er et hovedverk fra den historistiske stilperioden i Norge, og museumshistorisk sentral. Den har høy arkitektonisk verdi og fremstår som autentisk. Grunnsteinen ble nedlagt i 1864, museet sto ferdig i 1866 og utstillingene åpnet året etter. I mange år tronet bygning ensomt på Nygårdshøyden, som et palass ved enden av Christiesgate. Byggets sidefløyer ble tegnet av Hans Jakob Sparre (1861-1937) og oppført i 1898. Sparre hadde vunnet en konkurranse om tilbygget til Bergens Museum. Formspråk og materiale ble tilpasset den delen som tidligere var oppført etter Nebelongs tegninger. Ved sydfløyen oppførte Sparre en åpen underbygning, Runehallen, hvor han fikk friere hender i utformingen. Den ble oppført i kleberstein og gneis, og innvendig fikk hallen krysshvelv.[3]

Museumsbygning er i historistisk rundbuestil. Mursteinsflatene er slemmet og overmalt og har pussdekor med friser med løvehoder under vinduene, brede, vertikale hjørnelisener og brede lister under takløpet. På midtfløyen er listen kronet av en konsollrekke i sterkt relieff.

Byggetrinn 1 fra 1865 tegnet av J H Nebelong er en midtfløy i 3 etasjer, med flankerende to-etasjes fløyer. Byggetrinn 2 fra 1898 tegnet av arkitekt H. J. Sparre er ytterfløyer i 3 etasjer. Byggetrinn 2 har stil og materialvalg som byggetrinn 1. Bygningen har en karakteristiske vindusløsningen, der vindusglassene er satt inn i store sprosseverk av metall.

Tårnsalen

Planer for Tårnsalen

Tårnsalen har tre etasjer og er omkranset av gallerier som blant annet opprinnelig ble bygget som et galleri for de naturhistoriske samlingenes kunstsamling. Den er bygget etter modell av det britiske Underhuset. Selve salen er 120 kvadratmeter. Den hadde naturlig overlys fra store vinduer i taket. På slutten av 1870-tallet ble bildene overført til Bergen Billedgalleri da en var bekymret for deres tekniske tilstand og ville redde dem fra ytterligere forfall.

Etter at bildene ble flyttet var deler av de naturhistoriske samlingenes zolofiske utstilling plassert her. Etter en tid begynte vinduene å lekke og dette førte til at overlyset ble kledd inn noe som gjorde at rommets opprinnelige storhet forsvant.

Siden 1920-tallet har den vært brukt som lager for utstoppede dyr og fugler som ikke er i bruke og salen har vært stengt for publikum. Grunnen til dette var at ble kravene til offentlige bygninger innskjerpet og trappen som leder opp til Tårnsalen ble funnet for bratt. Ved ombygning og restaurering ønsker en å åpne salen for publikum. Den skal bli et multifunksjonelt rom som Gamle festsal i Oslo.

Den Gamle Foredragssalen

Museet hadde foredrag og kurs. Fra 1894 hadde museet overtatt de populære «Foredrag for Hvermand». Ved utvidelsen av museets bygning i 1898 ble det tatt særlig hensyn til foredragene. Det ble innredet en stor og en mindre foredragssal i samme fløy som arbeidsrommene.[4]

Salen ligger i sørfløyen ble spesielt dekorert da den ble bygget i 1898. Den gamle festsalen rommet 220 personer. På 1960-tallet ble den festsalen i likhet med resten av sørfløyen bygget om til kontorer og laboratorier.

Sørfløyen er rikere dekorert enn nordfløyen. Den inneholder intakte originalflater som er godt bevart under innbygning fra 1960-tallet. Der er kommet frem nye funn i bygningen, som et tidligere ukjent stukkaturtak i 1.etasje. I rommet finnes stukklister, brystningspanel, gipsrosetter og originale smijernssøyler.

Utstillingene

Bygningen inneholder botaniske, geologiske og zoologiske utstillinger. De zoologiske utstillingene er bevart i sin opprinnelig form som et «museum i museet» - med dyr, fugl og fisk fra hele verden.De geologiske utstillingene er relativt moderne og viser de fleste tema innen geologi. Mineralsamlingen har eksemplarer fra hele verden og lokale prøver er utstilt.

Hvalsalen har skjeletter av i alt 18 ulike hvalarter. 23 hvalskjelletter er montert hengende fra taket, og i tillegg finnes det flere kranier og annet beinmateriale av hval i utstillingen. 11 skjelletter er over 5m lange. Den aller største er en 24m lang blåhval. Alle skjelettene er mer en 100 år gamle, og noen av dem har hengt i taket siden åpningen av den store fiskeriutstillingen i 1865. De fleste hvalskjelettene ble samlet inn til museet da hvalfangsten var en viktig næringsvei.

I 2010-2012 arbeidet et internasjonalt team av konservatorer med å konservere, stabilisere og restaurere skjelettene. I 2013 lukket museet på grunn av ombygninger og restaurering, og samlingene ble midlertidig flyttet. Museet vil åpne når ombygningen er ferdig.

Ombygning, rehabilitering og bevaring

En utvendig restaurering av museumsbygningen startet i 2009. Det ble også lansert planer om en ny aula i sørfløyen av museet. Kunnskapsdepartementet gav Statsbygg i oppdrag å planlegge og gjennomføre en rehabilitering av bygningen. Statsbygg inngikk kontrakt med Sweco Norge og arkitektene Bjerk og Bjørge og Harald Schjelderup for rådgiving og prosjektering. Rehabiliteringen skal fremheve byggets antikvariske kvaliteter, historiske betydning og unike vitenskapelige og museale rolle. Samtidig skal nye funksjoner innlemmes i bygningen. Inneklima og brannsikkerhet er to viktige områder som blir prioritert i rehabiliteringen, i tillegg til at bygningen skal ha en universell utforming. Prosjektet setter store utfordringer når det gjelder å finne grensesnittet mellom bevaring og moderne bruk. <videoflash>ZJd6vJf3haY</videoflash>


Fredning

Kunnskapsdepartementet, foreslo til Landsverneplan at bygningen skulle fredes etter verneklasse 1. Dette gjaldt både eksteriør, interiør og utomhusanlegg. Bygget skulle derfor behandles som fredet i hele rehabiliteringsperioden.

Den mitre delen av bygningen er fredet og skal fungere som et «museum i museet». Her skal planløsning og dekor tilbakeføres og restaureres. Nordfløyen skal få ny innredning, men er stort sett vernet og dette omfatter også søylene. Sørfløyen er blitt ombygget mange ganger og har overflater og bygningsdeler av mange slag. den skal gjøres om til en storsal.

I løpet av 2011 ble det gjennomført bygningsarkeologiske og bygningstekniske undersøkelser i det forprosjektfasen, som ble sluttført våren 2012. Bygningen er fredet.

Fredning av bygning

Sitat
Omfang
Fredningen omfatter bygningens eksteriør og deler av interiøret i 1. - 5. etg. Fredningen inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap m.v. er fredet som del av interiøret. Montere fredes som større løst inventar og beskrives nærmere i vedlagt liste. Omfang interiør er markert på plantegning.
Formål
Formålet med fredningen er å sikre Naturhistorisk museum som viktig kulturminne for Universitetet i Bergens vitenskapelige historie og som selve utgangspunktet for universitetets etablering og virksomhet. Fredningen vil også sikre bygningens arkitektoniske uttrykk, samt som del av byens utvikling. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiører i nordfløyen er å sikre den innvendige hovedkonstruksjonen med eksponerte søyler. Formål med fredning av interiør videre er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.
Begrunnelse
Bygning oppført i 1865 etter tegninger av arkitekt Johan H. Nebelong. I 1899 ble sidefløyene føyet til etter tegninger av arkitekt Hans J. Sparre. Begge arkitekter har hatt betydning for norsk arkitektur. Nebelong for Oscarshall i Oslo og Sparre for Høyesterett i Oslo. Bygningen er bygget i italiensk nyrenessanse og er en klassisk bygning fra slutten av 1800 tallet. Den er strengt symmetrisk med markant midtparti og markerte fløyer. Utvendig er mursteinsflatene slemmet og overmalt. Gedigen pussdekor som friser med løvehoder under vinduene, brede vertikale hjørnelisener, brede lister under takløpet. På midtfløyen er listen kronet av en konsollrekke i sterkt relieff.
Sitat
Riksantikvaren

Den Gamle Festsalen og Den nye Aulaen

Opprinnelig var planene at taket mellom andre og tredje etasje skulle beholdes. I tredje etasje skulle det lages to store rom til midlertidige utstillinger og foredragssal eller aula. I planene er rommet tegnet med flatt tak med bjelker. [5]

I 2011 ble planene omgjort til en ny stor aula. Den har nå fått større takhøyde og et galleri som går rundt rommet.[6] Den skal etter planen kunne ta imot 550 personer, og man vil her kunne arrangere blant annet mottakelser, seremonier, store konferanser, debatter og konserter. Det er blitt tatt vekk en vegg for å utvide arealet. En ønsker derfor å fjerne taket mellom andre og tredje etasje for å gi rommet karakter og for å bedre luftkvaliteten. En vil da få en takhøyde på rundt 9 meter. Uten å ta vekk taket vil rommet ha en takhøyde på nær 5 meter. Det vil da være mulig å ta vare på de opprinnelige delene.

I september 2013 ble en klar over at rommet viste seg å ha sine opprinnelige overflater forbausende intakte noe en ikke var klar over i 2009 eller 2011. Rivingen av 1960-talls laget, som var avsluttet i oktober/november 2013, viste at ombygningen var lett reversibel og hadde beskyttet de opprinnelige lagene. Det vil være mulig å beholde rommets arkitektonisk viktige og lesbare struktur, med bæresystem av støypejernsøyler og dekorerte bærebjelker. Det andre rommet med opprinnelig stukkaturtak, ville kunne bli kafé med historisk preg, med et unikt og originalt dekorert tak.

Gjennom å beholde de opprinnelige interiørene i disse to rommene, ville en dessuten også kunnet få beholdt salen med søyler i 3.etg. Dette ville ha bidratt til den totale opplevelsen av den i seg fredete historiske bygningen, som lesbar, unik og sammenholdende. En mente at slik som museumsdirektøren og Riksantikvaren hadde lagt planene, ville bygningen bli todelt; en 2/3-dels antikvarisk riktig historisk bygning og en hypermoderne del, med ny takhøyde, moderne overflater og ny innredning. 4. desember 2013 ble taket revet. Det besto blant annet av gipsdekorasjoner.


Planene

Sitat Det vil bli en meget utfordrende byggeprosess. Vi skal rive og demontere eksisterende bygning innvendig, fjerne dekker, bæring og skillevegger til vi står igjen med et stort, åpent rom. Så skal vi etablere nye etasjeskiller og rominndeling. Bygget skal behandles som fredet, så vi må være veldig skånsomme når vi jobber. Det vil si at det blir lite av store maskiner og lignende, noe som fører til at inn- og uttransport blir vanskelig. Den fremste utfordringen blir logistikken, mener Statsbyggs prosjektleder Arne Christian Blix.

I tillegg til aula vil restaureringen også inkludere blant annet garderober, toaletter og et catering- kjøkken i underetasjen, samt etablering av ny økonomiatkomst. Inngangen i første etasje be- arbeides noe, og her vil det bli en helt ny 300 kvadratmeter stor kafé, mens det på loftet skal installeres tekniske anlegg. Verandaen utenfor bygget skal også restaureres.

Det er altså andre og tredje etasje som går til det UiBs rektor Sigmund Grønmo omtaler som «Vestlandets storstue». Der vil det være plass til 400 personer på hovedplanet, og 100 på galleriet som skal bygges over dette, beskriver Blix.

Sitat
Statsbygg

Musehagen

Muséhagen ble anlagt i årene 1897 - 1899 etter en plan av konservator dr. Jørgen Brunchorst. Hagen skulle opprinnelig være en utendørs fortsettelse av de botaniske utstillingene inne i museet. Hagen ble anlagt i et myrete terrenget og besto av avrundete bed, plener og hageganger. Lokalt ble hagen omtalt som «Brunchorsts hjerte og nyrer».

Bergens museum var forløperen for Universitetet i Bergen som åpnet i 1948 og museet ble en del av det nye universitetet.

Referanser

  1. Ms.fol. 2085 «Indbydelse til at oprette et Museum og et Naturalie-Cabinet i Bergen.»
  2. Schetelig, Haakon; «Bergens Museum» i Bergen 1814-1914, Bergen 1915, side 672-692
  3. Norsk kunstnerleksikon, bind 4, side 13, Oslo 1986, ISBN 82-00-18323-8
  4. Schetelig, Haakon; «Bergens Museum» i Bergen 1814-1914, Bergen 1915, side 672-692
  5. Høyer, Jo; «Et kunnskapens hus» på side 9 er dette illustrert
  6. «Aula er viktig for studentene» Tegningen er her forandret

Litteratur

Eksterne lenker