Krusifiks

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Gero-Kreuz fra Kølnerdomen fra 965–970 er et eksempel på den barhodete Kristus
Foto: Elke Wetzig
Krusifiks fra Røldal stavkirke, et triumfkrusifiks
Foto: Frode Inge Helland
Krusifiks fra Rollag stavkirke, et lidelseskrusifiks
Foto: Frode Inge Helland

Et krusifiks (fra latin, «festet på kors») er en fremstilling av Kristus festet til korset ofte i form av et latinsk kors med en Kristusfigur. Det er et av de viktigste kristne symboler.

Innhold

Historie

De eldste daterbare krusifiks fremstillinger oppsto på 400-tallet. Frem til 700-tallet ble Kristus på korset alltid fremstilt med rett kropp, rette armer og hevet hode med åpne øyne. Fra såret i høyre side fløt blod og vann. Selv om Kristus skulle ha oppgitt ånden forble øynene åpne. I den eldste bysantinsk kunsten ble Kristus fremstilt på denne måten, og likedan i karolingisk og ottonsk kunst.

I romansk kunst fremstilles Kristus verken som lidende eller død, men stående rank med sidestilte føtter på fotbrettet, suppedaneum, med åpne øyne og ofte krone på hodet som den seierrike himmelfyrste.

I begynnelsen av 1200-tallet ble føttene krysslagt og festet med en nagle, kongekronen ble erstattet av en tornekrans, hodet senkes mot skulderen, og den døende skikkelsen er preget av smerte. I den senere del av 1300-tallet ble en større realisme ført inn i skildringen. Den ble mildnet utover på 1400-tallet, likesom fremstillingen senere ble merket av de skiftende stilperiodene.

Etter reformasjonen ble krusifiksene ofte beholdt i protestantiske kirker, også i England, men ikke hos kalvinistene. En rekke krusifikser fra middelalderen er bevart rundt om i kirker og i samlinger.

Krusifikstyper

Det finnes ulike måter å gruppere krusifiksene, etter kunsthistorie og kulturgeografi, etter bruk og etter stiltrekk og ikonografi. Begrepene er tildels overlappende og en kan bruke samme betegnelse for de forskjellige klassifiseringene. Dette gjør at en finner begrep brukt på forskjellig måte hos forskjellige forfattere, og det gjør det vanskelig å ha entydige begrep.

Kunsthistorie og kulturgeografi

Kunsthistorisk og kulturgeografisk skiller en mellom tre typer krusifikser:

  • det hellenistisk-realistiske krusifiks, hvor Kristus står med lendekledet foran korset fra begynnelsen av 400-tallet
  • det syrisk-palestinske krusifiks, hvor Kristus er kledd i fotsid kjortel, colobium
  • det bysantinske krusifiks, sannsynligvis utformet på 500-tallet med langt lendeklede stående i svak bue på et fotbrett, hodet svakt hellende til høyre.

Etter bruk

Etter bruken deles krusifikser også inn i flere typer:

  • de monumentale praktkrusifikser, som det pave Leo 3 (785–816) stilte foran høyalteret i Peterskirken i Roma
  • de såkalte triumfkrusifiks, triumfkors eller korbuekrusifiks, som det fra 1000-tallet ble alminnelig skikk å stille eller henge opp i buen mellom skip og kor over legmannsalteret
  • alterkrusifikser, som ved hjelp av en tapp ble festet på retabelet, dvs. på baksiden av alteret, de kunne også være forsynt med fot og stilt på selve alterbordet;
  • prosesjonskrusifikser, ofte bare alterkrusifikser som ble satt på stake når de skulle brukes i opptogene.

Stiltrekk og ikonografi

Krusifiks kan grupperes etter stiltrekk som Kristusfigurens kroppsstilling og hvordan hodet er fremstilt. Denne grupperingen er vanlig innen nyere forskning. Figuren kan være:

  • Barhodet, som er en eldre form
  • Med kongekrone, triumfkrusifiks som viser den triumferende Kristus som har seiret over døden. Ofte han har kongekrone på hodet og et seirende uttrykk i ansiktet.
  • Med tornekrone, lidelseskrusifiks som viser den lidende Kristus med tornekrone.

De tre typene ble laget og benyttet mer eller mindre samtidig, men de representerer også en tidsmessig rekkefølge. I den eldste er de barhodete og de med kongekrone. Fra midten av 1200-tallet bel de første krusifiksene med tornekrone laget. Fra omkring 1300 og gjennom hele senmiddelalderen ble Kristusfigurer med tornekrone etter hvert enerådende.

Både triumfkrusifiks og lidelseskrusifiks har vært brukt som korbuekrusifiks.

De store polykrome kongekrusifiksene finner vi i dag bevart først og fremst nord for Alpene, hovedsakelig i Skandinavia. I Sør-Europa er det særlig i Spania at denne typen også er bevart. På begynnelsen av 1000-tallet skal den danske kongen Knut den Store ha plassert en kongekrone på krusifiksene i en eller flere av sine domkirker i Syd-England. Likledes skal fanebæreren hans, Tovi, og hans hustru ha tilføyet en gullkrone på krusifiksfiguren i sin lokale engelske kirke.

Bruk av krusifiks i de forskjellige kirkesamfunn

Bruken av krusifiks er mest utbredt i Den katolske og Den ortodokse kirke, og i den høykirkelige delen av Den anglikanske kirke. I Den katolske kirke er det påbudt å ha et krusifiks på eller rett ved alteret under feiring av nattverden.

Blant protestanter varierer holdningen til krusifikser. I den ene enden av spekteret finner man noen som har samme innstilling som katolikker og ortodokse, og i den andre noen som mener krusifikset innbyr til avgudsdyrkelse og bryter billedforbudet i De ti bud. I mange protestantiske kirkesamfunn foretrekker man også av teologiske grunner kors uten Kristusfigur, som et symbol på den oppstande Kristus fremfor den korsfestede Kristus.

Litteratur

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder trykk på lenken:
Krusifiks.

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy