| Portaler | Kunsthistorie | Arkitekturhistorie | Bygningsvern | Terminologi | Antikken | Bysantinsk | Middelalder | Renessanse | Barokk | Klassisisme | Romantikk | Modernisme | Bilder |
Vi har av og til en feil på vising av sider. Det hjelper å laste dem flere ganger.
Kapitél
Kapitél (fra latin caput, «hode») eller kapitel betegner i arkitekturen et søylehode. I vestlig arkitektur er kapitelet, etter romersk og gresk forbilde, elementet som ligger mellom søyleskaftet og abakus, og forener førstnevntes runde form med sistnevntes kvadratiske. Søylehodet over søyleskaftet, kan ha mange ulike utforminger avhengig av søyleorden, sted og periode.
Kapiteler finnes både i profan og kristen arkitektur.
Innhold |
Antikken
I den klassiske antikken opptrer tre kapiteltyper.
Dorisk
Det doriske kapitelet er det eldste av de tre. Det er forholdsvis enkelt og massivt.
Jonisk
Det joniske kapitelet har volutter på sidene.
Korintisk
Det korintiske kapitelet har arkatusblader og volutter på sidene.
Andre kapitéltyper
Romerne tilføyet Tuskanske kapiteler og Kompositt kapiteler
Bysantinsk arkitektur ble det utviklet en type kapitel basert på bruken av bor. Disse finnes bl.a. i Hagia Sophia i Istanbul
Middelalderen
Bruken av kapiteler fortsetter i middelalderen. Det kan se ut som om det er tre forskjellige retninger i bruken:
- fortsettelse av den klassiske tradisjonen
- enkle kapiteler planteformer
- mennesker, dyr, fantasivesener
Av de klassiske kapitelene er det særlig det korintiske og kompositt kapiteeler som blir brukt. De blir brukt som forbilder, forenklet eller som rene kopier.
Middelalderen utvikler også egne kapiteltyper som terningkapitelet og foldekapitelet. Disse finner f.eks. på Lyse kloster. Kapiteler med planteformer og naturalistiske planter er karakteristisk for gotisk arkitektur.
Kapiteler med mennesker, dyr og fantasivesener finner vi mye i romansk arkitektur. Det var denne kapiteltypen spesielt Cistercienserne gjorde opprør mot.
Eksterne lenker
