Kunsthistorie:Hvordan redigere

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Elefantoslo.jpg

Kunsthistorie er en fagwiki, som betyr at alle enkelt kan gjøre endringer til hvilken som helst artikkel, og få disse vist på skjermen med en gang.

Det å redigere en wikiside er veldig enkelt. Bare klikk på «Rediger»-fanen på toppen av siden du ønsker å redigere. Det vil bringe deg til en side med en boks som inneholder det redigerbare innholdet av siden. Dersom du bare ønsker å eksperimentere, vær snill å gjøre det i Sandkassen. Når du har redigert en side er det fint om du skriver en kort setning om hva du har gjort i «redigeringsboksen» under redigeringsboksen. Du kan også bruke forkortelser for å forklare hva du har gjort. Når du har gjort endringene du ønsker kan du bruke «forhåndsvisning»-knappen for å se hvordan dine endringer ser ut. Når du trykker «lagre siden» vil dine endringer øyeblikkelig bli lagt til.

Du kan også trykke på «diskusjon»-fanen på toppen av siden. Denne tar deg til diskusjonssiden som inneholder diskusjon og kommentarer til artikkelen den tilhører. Når du redigerer en diskusjonsside, vær snill å underskrive dine kommentarer ved å skrive ~~~~.

Innhold

Tips ved redigering av artikler

Prøv alltid å ha et nøytralt synspunkt når du redigerer en side. Etter at du har laget en ny artikkel, er det en god ide å:

  • med artikkelen din oppe, bruke knappen «Lenker hit» for å sjekke artiklene som linker til din artikkel, og om de forventer den samme meningen med artikkelen som du la til grunn.
  • bruke søkefunksjonen til å søke etter artikler som nevner din artikkel og lag lenker fra dem.

Mindre endringer

Når du redigerer en side som innlogget bruker kan du merke endringen som «mindre». En mindre endring betyr som regel språkretting, formatering eller mindre omskrivinger av teksten. Det er mulig å gjemme mindre endringer når du ser på siste endringer-siden. Det å markere en større endring som mindre vil bli sett på som dårlig oppførsel.

Wikiformatering

Wikiformatering skjer ved hjelp av et syntakssystem som du kan bruke når du redigerer artikler.

I den venstre kolonnen i tabellen under kan du se hvilke effekter som er mulig å oppnå. I den høyre kolonnen kan du se hvordan du kan få til disse effektene. Med andre ord: for å få teksten til å se ut slik som i venstre kolonne, skriv inn teksten slik som den er formatert i høyre kolonne


Seksjoner, avsnitt, lister og linjer

Det ser ut som: er skrevet slik:

Start dine seksjoner slik:

Overskrift 1

Overskrift 2

Overskrift 3

  • Start med overskrift 1 (==); ikke bruk kun: (=).
  • Ikke hopp over overskriftsnivåer (for eksempel, overskrift 2 fulgt av overskrift 4).
==Overskrift 1==

===Overskrift 2===

====Overskrift 3====

Et enkelt linjeskift har ingen effekt på utseendet. Bruk linjeskift for å skille mellom setninger i et avsnitt.

En blank linje derimot, starter et nytt avsnitt.

  • Når du bruker lister, har derimot en ny linje effekt. (under)
Et enkelt linjeskift
har ingen effekt på utseendet. 
Bruk linjeskift for å skille
mellom setninger i et avsnitt.

En blank linje derimot,
starter et nytt avsnitt.

Du kan brekke linjer
uten å lage nye avsnitt.

Du kan brekke linjer<br>
uten å lage nye avsnitt.
  • Punktlister er enkle å lage:
    • Start hver linje med en stjerne
      • Flere stjerner betyr dypere nivå
        • En ny linje

markerer enden av listeemnet.

  • En tom linje starter en ny liste.
* Punktlister er enkle å lage:
** Start hver linje med en stjerne
*** Flere stjerner betyr dypere nivå
**** En ny linje 
markerer enden av listeemnet.

* En tom linje starter en ny liste.
  1. Nummerlister er
    1. oversiktlige og
    2. viser at elementene er ordnet.
# Nummerlister er
## oversiktlige og
## viser at elementene er ordnet.
  • Du kan også lage miksede lister,
    1. og liste dem
      • slik som dette
* Du kan også lage miksede lister, 
*# og liste dem
*#* slik som dette
Definisjonsliste 
liste over definisjoner
Sak 
sakens definisjon
; Definisjonsliste : liste over definisjoner
; Sak : sakens definisjon
Et kolon plasserer
en linje eller et avsnitt lenger inn.

En ny linje starter et nytt avsnitt.

  • Dette er hovedsaklig for vist materiale, men kan også brukes i diskusjoner.
Et kolon plasserer 
:en linje eller et avsnitt lenger inn.
En ny linje starter et nytt avsnitt.

Når det er nødvendig å separere et avsnitt

kan blockquote-kommandoen lage marger på begge sider, ikke bare venstre slik som kolon.

Denne er fin når man har behov for å sette inn et separert avsnitt

<blockquote>
kan '''blockquote'''-kommandoen lage marger 
på begge sider, ikke bare venstre slik som kolon.
</blockquote> 
OM en linje begynner med åpenrom
 vil den bli formatert
   som du skriver den
 i en monospace skrifttype;
 linjene vil ikke brekke automatisk.
ENDOM
Dette kan brukes til:
* å lime inn preformatert tekst
* beskrivelser av algoritmer
* kildekode for dataprogrammer
* asciikunst

ADVARSEL: Hvis du gjør den for vid, vil hele siden bli tvunget til å vide seg ut, noe som ikke er spesielt lesbart.

 OM en linje begynner med åpenrom
  vil den bli formatert
    som du skriver den
  i en monospace skrifttype;
  linjene vil ikke brekke automatisk.
 ENDOM
 Dette kan brukes til:
 * å lime inn preformatert tekst
 * beskrivelser av algoritmer
 * kildekode for dataprogrammer
 * asciikunst

Sentrert tekst.
<center>Sentrert tekst.</center>

Horisontal linje: Dette er over


Dette er under.

Hovedsaklig for å skille tråder på diskusjonssidene fra hverandre.

Horisontal linje: Dette er over
----
Dette er under.

Hovedsaklig for å skille tråder på 
diskusjonssidene fra hverandre.

Lenker og URLer

Det ser ut som: Er skrevet slik:

Lerkendal er et område i Trondheim.

  • En lenke til en annen norsk Wikipedia-artikkel.
[[Lerkendal]] er et område i Trondheim.

Lerkendal er også en bydel i Trondheim.

  • Samme tekst i lenken, annen artikkel.
[[Lerkendal (bydel)|Lerkendal]] er 
også en bydel i Trondheim.

På Lerkendal ligger Rosenborgs hjemmebane.

  • endinger blir automatisk en del av lenken
På Lerkendal ligger [[Rosenborg]]s hjemmebane.

se Stilmanual.

  • en lenke til et annet navnerom.

se [[Stilmanual]].

Trondheim#utdanning er en lenke til en seksjon i en annen artikkel.

#Lenker og URLer er en lenke til en seksjon på denne siden.

#eksempel er en lenke til et anker som ble laget med:

en id-attributt
  • Biten bak «firkanten» (#) må være akkurat lik som den seksjonen den skal lenke til. Lenker til ikkeeksisterende seksjoner blir ikke røde, men blir behandlet som en lenke til toppen av artikkelen.
[[Trondheim#utdanning]] er en lenke til 
en seksjon i en annen artikkel.

[[#Lenker og URLer]] er en lenke til
en seksjon på denne siden.

[[#eksempel]] er en lenke til et
anker som ble laget med:
<div id="eksempel">en id-attributt</div>

Automatisk gjemme tekst i parentes: hammer.

Automatisk gjemme navnerom: Bruk av kilder.

eller begge: Stilmanual

men ikke: [[Stilmanual#Lenker|]]

  • Tjeneren vil fylle inn teksten bak røret.

Automatisk gjemme tekst i parantes:
[[hammer (redskap)|]].

Automatisk gjemme navnerom:
[[Kunsthistoriewiki:Bruk av kilder|]]. 

eller begge:
[[Stilmanual (rettskrivning)|]]

men ikke:
[[Stilmanual#Lenker|]]

Været i Mjøsa og Omegn er en side som ikke eksisterer

  • Du kan starte den ved å klikke på den (men vær snill å ikke gjøre det med denne).
[[Været i Mjøsa og Omegn]] er en side 
som ikke eksisterer

Hvordan man redigerer en side er denne siden.

  • sjøllenker vises som uthevet tekst når du ser på artikkelen.
  • Ikke bruk denne teknikken for å få artikkel navnet uthevet.
[[Hvordan man redigerer en side]]
 er denne siden.

Når du leggger til en kommentar på en diskusjonsside, bør du signere innlegget ved å sette inn tre tilder for brukernavn

Nina

eller fire for brukernavn, tid og dato:

Nina 8. jul 2005 kl.22:07 (UTC)

fem tilder gir kun tid og dato:

8. jul 2005 kl.22:07 (UTC)
  • De to første lenker automatisk til brukersiden din.
Når du leggger til en kommentar på en 
diskusjonsside, bør du signere innlegget 
ved å sette inn tre tilder for brukernavn
: ~~~
eller fire for brukernavn, tid og dato:
: ~~~~
fem tilder gir kun tid og dato:
: ~~~~~
  • Omdirigering av en artikkel til en annen ved å plassere en kode (som vist til høyre) på en sides første linje. (f.eks. «Einstein»).
  • Husk på at, mens det er mulig å lenke til en seksjon, er det ikke mulig å omdirigere til en seksjon. eksempel: "#REDIRECT [[Akershus festning#Historie]]" vil bare omdirigere til Akershus festning-siden, men ikke til den spesifikke seksjonen.
#REDIRECT [[Albert Einstein]]
  • Lenke til en side med det subjektet på en annet språk, kan gjøre slik: [[språkkode:Tittel]].
  • Det har ikke noe å si hvor i artikkelen du plasserer disse lenkene, men på grunn av ryddigheten anbefales det at de plasseres til slutt.
[[en:How to edit a page]]

Lenker hit og Siste endringer kan bli lenket til slik: Spesial:Whatlinkshere/Stilmanual og Spesial:Recentchangeslinked/Stilmanual

'''Lenker hit''' og '''Siste endringer'''
kan bli lenket til slik:
[[Spesial:Whatlinkshere/Stilmanual]]
og
[[Spesial:Recentchangeslinked/Stilmanual]]

Brukerbidrag kan bli lenket til slik: Spesial:Contributions/Brukernavn eller Spesial:Contributions/192.0.2.0

Brukerbidrag kan bli lenket til slik:
[[Spesial:Contributions/Brukernavn]]
eller
[[Spesial:Contributions/192.0.2.0]]
  • For å putte en artikkel i en kategori, plasser en lenke slik som den til høyre. Som med interwikilenker har det ikke noe å si hvor du plasserer den. Men det er anbefalt at den plasseres til slutt i artikkelen, rett før interwikilenkene.
[[Kategori:Økonomi]]
  • for å lenke til en kategori uten å plassere artikkelen i kategorien, bruk kolon (:) foran lenken.
[[:Kategori:Økonomi]]

Det er tre måter å lenke til en ikke-wikiside

  1. Bare URL: http://www.nupedia.com/ (dårlig)
  2. lenke uten navn: [1] (veldig dårlig)
  3. lenke med navn: Nupedia
  • Husk å bruke mellomrom (ikke |) for å skille mellom URL og teksten på lenken.

Det er tre måter å lenke til en ikke-wikiside
# Bare URL: http://www.nupedia.com/ (dårlig)
# lenke uten navn: [http://www.nupedia.com/] ('''veldig dårlig''')
# lenke med navn: [http://www.nupedia.com Nupedia]

lenker til andre wikier:

  1. Interwikilenke: Wiktionary:hallo
  2. interwikilenke med navn: hallo

Lenker til andre språks Wiktionary:

  1. Wiktionary:fr:bonjour
  2. bonjour
  3. fr:bonjour
  • alle disse lenkene fører til:

http://fr.wiktionary.org/wiki/bonjour

lenker til andre wikier:
# Interwikilenke: [[Wiktionary:hallo]]
# interwikilenke med navn [[Wiktionary:hallo|hallo]]

* begge disse lenkene fører til http://no.wiktionary.org/wiki/Hallo

Lenker til andre språks Wiktionary:
# [[Wiktionary:fr:bonjour]]
# [[Wiktionary:fr:bonjour|bonjour]]
# [[Wiktionary:fr:bonjour|fr:bonjour]]

* alle disse lenkene fører til: 
http://fr.wiktionary.org/wiki/bonjour

ISBN 012345678X

ISBN 0-12-345678-X

  • Lenker til bøker kan gjøre ved å bruke ISBN.
  • ISBN-lenker trenger ikke noe annen formatering.indicated formats.
ISBN 012345678X

ISBN 0-12-345678-X

Bilder

For å laste opp et bilde, se opplastingssiden. Du kan finne alle bildene som er lastet opp i Kunsthistorie i Bildelisten.

Det ser ut som: er skrevet slik:
Et bilde:

Vekten.jpg

Et bilde: 
[[Bilde:Vekten.jpg]]


Et bilde med alternativ tekst:

Kunsthistoriewiki

  • Alternativ tekst vises når musepekeren flyttes over bildet.
Et bilde med alternativ tekst:
[[Bilde:Vekten.jpg|Kunsthistoriewiki]]


Høyrestille bilde og la det få en undertekst og ramme:
Kunsthistoriewiki – Kunsthistorie, arkitekturhistorie og kulturminnevern

  • frame-tagen høyrestiller automatisk bilder.
  • Undertekst blir også automatisk alternativ tekst.
Høyrestille bilde og la det få en undertekst og ramme:
[[Bilde:Vekten.jpg|frame|Kunsthistoriewiki – Kunsthistorie, arkitekturhistorie og kulturminnevern]]


Høyrestille bilde uten undertekst og ramme:
Kunsthistoriewiki
Høyrestille bilde ''uten'' undertekst og ramme:
[[Bilde:Vekten.jpg|right|Kunsthistoriewiki]]


Lenke direkte til beskrivelsessiden til et bilde:

Bilde:Vekten.jpg

  • Du kan også komme til beskrivelsessiden ved å klikke direkte på bildene (slik som bildene over)
Lenke direkte til beskrivelsessiden til et bilde:
[[:Bilde:Vekten.jpg]]


Lenke direkte til et bilde uten å vise det:

Kunsthistoriewikien

  • for å lenke direkte til bilder vist som en tekst uten at bildet vises i artikkelen, bruk «media»-tagen
Lenke direkte til et bilde uten å vise det:
[[media:Vekten.jpg|Kunsthistoriewikien]]


Se også Retningslinjer for billedbruk, utvidet om hvordan sette inn bilder og hvilke regler som gjelder.

Tegnformatering

Det som ser ut som: er skrevet slik:

kursiv, fremhevet, sterkt fremhevet.

  • Dette er doble og triple apostrofer, ikke anførselstegn.
''kursiv'', '''fremhevet''', '''''sterkt fremhevet'''''.

<math>\sin x + \ln y</math>
sinx + lny

<math>\mathbf{x} = 0</math>
x = 0

Ordinær tekst skal bruke wikiformatering og ikke <i> eller <b>. Men matematiske formler bruker ofte kursiv of fremhevet.
Komplekse formler bør bruke <math>-tagen, og enklere formler kan bruke <math>; eller <i>
og <b>; eller '' og '''. Wikiformatering er å foretrekke fremfor HTML-formatering som <i> og <b>.

<math>\sin x + \ln y</math>
sin''x'' + ln''y''

<math>\mathbf{x} = 0</math>
'''x''' = 0

En skrivemaskinskrift for tekniske uttrykk eller for datakode int main()

En skrivemaskinskrift for <tt>tekniske uttrykk</tt> 
eller for datakode <code>int main()</code>

Du kan bruke liten tekst.

Du kan bruke <small>liten tekst</small>.

Du kan streke over slettet materiale og understreke nytt materiale.

Du kan også streke over og understreke material ved disse tagene

  • Når du redigerer vanlige Wikipedia-artikler skal du ikke streke over, gjør bare endringene dine.
  • Ved redigering av diskusjonssider, kan det være greit å streke over det forrige innlegget ditt og understreke det nye.
Du kan <s>streke over slettet materiale</s>
og <u>understreke nytt materiale</u>.

Du kan også <del>streke over</del> og
<ins>understreke </ins> material ved disse tagene

Spesielle bokstaver:
À Á Â Ã Ä Å
Æ Ç È É Ê Ë
Ì Í Î Ï Ñ Ò
Ó Ô Õ Ö Ø Ù
Ú Û Ü ß à á
â ã ä å æ ç
è é ê ë ì í
î ï ñ ò ó ô
œ õ ö ø ù ú
û ü ÿ


&Agrave; &Aacute; &Acirc; &Atilde; &Auml; &Aring; 
&AElig; &Ccedil; &Egrave; &Eacute; &Ecirc; &Euml; 
&Igrave; &Iacute; &Icirc; &Iuml; &Ntilde; &Ograve; 
&Oacute; &Ocirc; &Otilde; &Ouml; &Oslash; &Ugrave; 
&Uacute; &Ucirc; &Uuml; &szlig; &agrave; &aacute; 
&acirc; &atilde; &auml; &aring; &aelig; &ccedil; 
&egrave; &eacute; &ecirc; &euml; &igrave; &iacute;
&icirc; &iuml; &ntilde; &ograve; &oacute; &ocirc; 
&oelig; &otilde; &ouml; &oslash; &ugrave; &uacute; 
&ucirc; &uuml; &yuml;

Tegnsetting:
¿ ¡ § ¶
† ‡ • – —
‹ › « »
‘ ’ “ ”


&iquest; &iexcl; &sect; &para;
&dagger; &Dagger; &bull; &ndash; &mdash;
&lsaquo; &rsaquo; &laquo; &raquo;
&lsquo; &rsquo; &ldquo; &rdquo;

kommersielle symbolder:
™ © ® ¢ € ¥
£ ¤


&trade; &copy; &reg; &cent; &euro; &yen; 
&pound; &curren;

Senket skrift:
x1 x2 x3 or
x₀ x₁ x₂ x₃ x₄
x₅ x₆ x₇ x₈ x₉

Hevet skrift:
x1 x2 x3 or
x⁰ x¹ x² x³ x⁴
x⁵ x⁶ x⁷ x⁸ x⁹

  • Den siste metoden for hevet skrift kan ikke brukes i de vanligste sammenhengende, men er foretrukket når det er mulig (som med målingsenheter) fordi de fleste nettleserene har lettere for å formatere linjer med den metoden.

ε0 = 8.85 × 10−12 C² / J m.</td>


'''Senket skrift:'''
<br/>
x<sub>1</sub> x<sub>2</sub> x<sub>3</sub> or
<br/>
x₀ x₁ x₂ x₃ x₄
<br/>
x₅ x₆ x₇ x₈ x₉

'''Hevet skrift:'''
<br/>
x<sup>1</sup> x<sup>2</sup> x<sup>3</sup> or
<br/>
x⁰ x¹ x² x³ x⁴
<br/>
x⁵ x⁶ x⁷ x⁸ x⁹

ε<sub>0</sub> =
8.85 × 10<sup>−12</sup>
C² / J m.</td>

Greske bokstaver:
α β γ δ ε ζ
η θ ι κ λ μ ν
ξ ο π ρ σ ς
τ υ φ χ ψ ω
Γ Δ Θ Λ Ξ Π
Σ Φ Ψ Ω


&alpha; &beta; &gamma; &delta; &epsilon; &zeta; 
&eta; &theta; &iota; &kappa; &lambda; &mu; &nu; 
&xi; &omicron; &pi; &rho; &sigma; &sigmaf;
&tau; &upsilon; &phi; &chi; &psi; &omega;
&Gamma; &Delta; &Theta; &Lambda; &Xi; &Pi; 
&Sigma; &Phi; &Psi; &Omega;

Matematiske tegn:
∫ ∑ ∏ √ − ± ∞
≈ ∝ ≡ ≠ ≤ ≥
× · ÷ ∂ ′ ″
∇ ‰ ° ∴ ℵ ø
∈ ∉ ∩ ∪ ⊂ ⊃ ⊆ ⊇
¬ ∧ ∨ ∃ ∀ ⇒ ⇔
→ ↔


&int; &sum; &prod; &radic; &minus; &plusmn; &infin;
&asymp; &prop; &equiv; &ne; &le; &ge;
&times; &middot; &divide; &part; &prime; &Prime;
&nabla; &permil; &deg; &there4; &alefsym; &oslash;
&isin; &notin; &cap; &cup; &sub; &sup; &sube; &supe;
&not; &and; &or; &exist; &forall; &rArr; &hArr;
&rarr; &harr;

mellomrom i enkle formler:

x² ≥ 0
  • For å lage litt mellomrom, bruk ikke-brytende mellomrom: &nbsp;.


 ''x''² ≥ 0

kompliserte formler:

<math>\sum_{n=0}^\infty \frac{x^n}{n!}</math>
  • Se formler for hvordan du kan bruke <math>.


: <math>\sum_{n=0}^\infty \frac{x^n}{n!}</math>

Hoppe over wikiformateringen:
Lenke → (''til'') [[Hjelp]]

  • Brukes til å vise tegnsetting som \ellers ville ha hatt en annen mening.


<nowiki>Lenke &rarr; (''til'') 
[[Wikipedia:Hjelp]]</nowiki>

Kommentarer til sidens kildekode:
blir ikke vist når du leser siden

  • brukes til å legge inn kommentarer til neste bruker som vil redigere siden.
  • Husk på at de fleste kommentarer skal ligge på sidens diskusjonsside.


<!-- kommentar her -->

Innholdsfortegnelse

Plassering av innholdsfortegnelsen (TOC)

Ved den nåværende wikiformateringen vil det å ha 4 seksjoner gjøre innholdsfortegnelsen synlig. Innholdsfortegnelsen plasseres da i fronten av den første seksjonen. Du kan plassere innholdsfortegnelsen der du ønsker, ved å sette inn __TOC__ der du ønsker den. Plassering av __NOTOC__ vil fjerne innholdsfortegnelsen.

Tabeller

Det er to måter å lage tabeller på:

Maler

Maler brukes når samme biten med tekst skal settes inn på flere sider.

Se:Opprettelse og bruk av maler og infobokser for hjelp i forhold til maler.

Gjemme redigeringslenkene

Sett inn __NOEDITSECTION__ i den artikkelen du ønsker. Dette vil fjerne redigeringslenkene fra artikkelen.

Se også

Personlige verktøy
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy