| Portaler | Kunsthistorie | Arkitekturhistorie | Bygningsvern | Terminologi | Antikken | Bysantinsk | Middelalder | Renessanse | Barokk | Klassisisme | Romantikk | Modernisme | Bilder |
Vi har av og til en feil på vising av sider. Det hjelper å laste dem flere ganger.
Hustad kirke i Inderøy
Koordinater: 63°58′1″N 11°20′53″Ø
| Hustad kirke i Inderøy | ||
 | ||
| Foto: Anders Beer Wilse (1927) | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | 1130-60 | |
| Endringer: | 1650, 1702-08, 1842 | |
| Viet til: | usikkert | |
| Kirkegård: | Det er kirkegård ved kirken | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | romansk | |
| Teknikk: | mur | |
| Materiale: | stein | |
| Mål: | lengde 23,8m | |
| Takrytter: | har takrytter fra 1650 | |
| Portal: | rikt ornamentert vestportal, gjenmurte sør- og nordportaler | |
| Kor: | rett avsluttet kor | |
| Skip: | enskipet med gallerier | |
| Kirkerommet | ||
| Prekestol: | fra ca 1650, av Johan Bildsnider | |
| Alter: | steinalter fra middelalderen, altertavle fra 1702 | |
| Plasser: | 150 | |
| Diverse: | er omgitt av tømret kirkegårdsgjerde som er Trøndelags eneste bevarte | |
 | ||
Hustad kirke er en langkirke fra 1150 i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag fylke. Kirken er bygget på midten av 1100-tallet, er en steinkirke og har 150 plasser. Kirken eies av Fortidsminneforeningen og er nå ikke brukt som sognekirke. Både kirken og kirkegården er fredet.
Innhold |
Historie
Foto: Anders Beer Wilse
Hustad kirke ligger på toppen av en ås i tunet på gården Hustad. I middelalderen skal dette ha vært et stormannssete, og Peter fra Hustad som var erkebiskop i Nidaros på 1200-tallet skal være herfra. Det er et tett forhold mellom gård og kirke og den har sansynligvis vært reist som en privatkirke og senere gått over til å bli sognekirke.[1] I 1887 ble kiren nedlagt da det ble bygget en ny og større kirke. Hustad kirke ble da gitt som gave til Fortidsminneforeningen. Etter dette har kirken stått uforandret og urestaurert og har derfor et intakt interiør bygget opp gjennom flere århundrer.
Hustad kirke er den minste av de bevarte trønderkirkene i Fortidsminneforeningens eie og godt bevart både interiørmessig og den ytre delen med bygningsdeler og inventar fra middelalderen, 1600-, 1700- og tidlig 1800-tall. Kirken er omgitt av Kjerkeplanken, et gjerde i laftekonstruksjon antagelig fra 1600-tallet. Denne gjerdetypen er sjelden i Norge, og Kjerkeplanken er det eneste bevarte i Trøndelag.
Hustad kirke ble reist i samme periode som flere andre steinkirker på Innherred, bygd med sanne stiltrekk og med samme materiale. Disse er Mære kirke, Sakshaug kirke, Stiklestad kirke, og Alstadhaug kirke. Det var erkebiskopene i Nidaros som stod bak denne store satsingen på å erstatte trekirker i distriktet med steinkirker i middelalderen.
Bygningen
Hustad kirke er en enskipet middelalderkirke bygget av kvaderstein. Den er fra første halvdel av 1100-tallet. Murverket er nærmest fullstendig bevart. Kirken er 23,8 meter lang og ti meter bred. Kirken er den minste av de bevarte trønderkirkene og har kor, skip og en forhll i vest. Forhallen er antakelig nedre del av et vesttårn som aldri ble bygget ferdig. På tårnfoten er det satt en tømret etasje som har en høyde tilsvarende skipet og oppe på taket er det bygget en takrytter. Koret er antakelig bygget før skipet. De fleste vinduene i kirken er uforandret. Korets østvindu er dobbelt traktformet. Det gjør at lysåpningen ligger midt i murlivet og ikke som vanlig i murens utvendige murliv. De fire vinduene i skipet har små lysflater, men de trakteformede åpningene gir mye lys til kirken. I 1650 er det foretatt en stor ombygning og antakelig er tømmeretasjen over tårnfoten bygget da. Takrytteren stammer også fra denne ombygningen. På nordsiden av koret ble det bygget opp et sakristi, og det ble laget en inngang til dette gjennom muren.
Portaler
Sørportalen i koret har flat overligger og ingen dekorasjoner. Skipet har portaler mot nord, sør og vest. Nord og sørportalen er helt identisk. Begge disse er delvis murt igjen og omgjort til vinduer, men uten at innfatningene er skadet. Portalene er rundbuet og har inntrapping, recess, på utsiden. De er dekorert med buens vederlagstein som er avfaset på undersiden. Vestportalen har også en recess og både basen og vederlaget er dekorert med «det attiske baseprofil» som er en arv fra antikk gresk arkitektur. Profilet er variert med loddrette riller i hulkilen. Dette finnes også i Hove kirke. Forhallen har en portal i vest. Den har gotiske impulser. Den innvendige buen er høy og spissbuet, den ytre lavere og trekløverformet. Den ytre åpningen er flankert av halvsøyler og disse er dekorert med det attiske baseprofil. Kapitelene er dekorert med palmetter. Den trekløverformete buen er dekorert med en type chevron. Øverst er den avsluttet av en dekklist formet som to kjempende drager som biter over hverandres nakker. De har lange kropper og halene ender i en knute nederst på hver side. En slik sammenstimling av stilelemeter har en parallell hos bygghytten som bygget tverrskipet og kapittelhuset i Nidaros domkirke omkring 1160-70.[2]
Interiør
Kor og skip har bevart sine opprinnelige takstoler, men det er senere lagt inn flate himlinger som skjuler dem. Over himlingen i skipet er der rester av utskårne hoder på stikkbjelkene, men det meste av dem er blitt ødelagt da himlingen ble lagt inn. Takstolene i skipet er datert ved hjelp av dendrokronologi som viser at tømmer ble hogd vinteren 1162/63, og takverket er reist de følgende årene. Takverket over koret kan være eldre uten at dette er påvist. [3] Antakelig er det foretatt en stor ombygning i 1650. Da ble korbuen ble utvidet i kortes fulle bredde. Hvordan den så ut opprinnelig er ikke kjent. Det er ikke funnet spor etter sidealternisjer på hver side av korbuen. Slike altere var vanlig i romanske kirker. det ble også satt opp et korskille av tre med kongens monogram i den nye åpningen. Det ble også lagt inn flat himling både i kor og skip. Senere forandringer og reparasjoner ble foretatt rundt 1702-08 og i 1842. Hustad kirke ble overtatt av Fortidsminneforeningen i 1887.
Inventar
Fra middelalderen er steinalteret med relikviegjemmet bevart. Det er dekket av en stor marmorplate.
I 1650 ble det satt opp en prekestol med himling over, og vinduet ved siden av ble utvidet for å gi presten lys til prekenen. Prekestolen er trolig laget av Johan Biltsnider. I 1702 fikk kirken altertavle. Det er mulig at det kan ha stått et middelaldersk alterskap inntil da. Altertavlen er dekorert med nattverden på fotstykket og korsfestelsen på hovedfeltet. Den er flankert av statuer av Moses og Johannes og små malerier av kobberslangen samt Adam og Eva og slangen i Paradiset. På toppen er monogrammet til Fredrik 4 som var konge da altertavlen ble satt opp. I 1659 fikk kirken galleri, og det ble senere bygget galleri også langs nordveggen av skipet.
Referanser
- ↑ Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri; Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000 side 246
- ↑ Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri 2000 side 248
- ↑ Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri 2000 side 248
Litteratur
- Dybdahl, Audun; «Naturvitenskapelige dateringer av steinkirker i Trøndelag». I: Spor, nytt fra fortiden, nr 2, 1996 ISSN 0801-5376
- Ekroll, Øystein; «Hustad kyrkje». I: En Reise gjennom norsk byggekunst, Fortidsminneforeningens eiendommer gjennom 150 år. Utgitt av Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen, 1994. ISBN 82-90052-44-8
- Ekroll, Øystein; Med kleber og kalk, Norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550, Oslo 1997, ISBN 82-521-4754-2
- Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri; Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
- Gjone, Erling; «Hustad kirke i Inderøy». I: Fortidsminneforeningens årbok, 1969
Eksterne lenker
- Vis Hustad kirke i Inderøy i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Ringsaker kirke | Stange kirke | Tingelstad gamle kirke | Lunner kirke | Søsterkirkene på Gran | Vestre Slidre kirke | Rygge kirke | Enebakk kirke | Gamle Aker kirke | Tanum kirke | Hedrum kirke | Bø gamle kirke | Nes kirke i Telemark | Kviteseid gamle kirke | Fjære kirke | Oddernes kirke | Stavanger domkirke | Sørbø kirke | Talgje kirke | Utstein kloster | Avaldsnes kirke | Kvinnherad kirke | Eidfjord gamle kirke | Voss kirke | Moster gamle kirke | Bergen domkirke | Mariakirken i Bergen | Hove kirke | Aurlandsvangen kirke | Dale kirke | Kinn kirke | Giske kirke | Tingvoll kirke | Skaun kirke | Byneset kirke | Nidaros domkirke | Lade kirke | Værnes kirke | Alstadhaug kirke | Stiklestad kirke | Mære kirke | Hustad kirke i Inderøy | Alstahaug kirke | Gildeskål gamle kirke | Trondenes kirke |
