Høyjord stavkirke

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°22′2,5824″N 10°7′15,888″Ø

Høyjord stavkirke
2015 04 30 Høyjord Stavkirke 020 stitch.jpg
Høyjord (2015) Foto:Frode Inge Helland
Generelt
Byggeår:  ca.1150 utvidet 1250-1300
Endringer:  1948-1953 Kirken restaureres og rekonstrueres som midtmastkirke.
Arkitektur
Teknikk:  Stavkirke
Materiale:  tre
Takrytter:  har takrytter
Kor:  rett avsluttet kor
Skip:  enskipet med midtmast
Kirkerommet
Prekestol:  av Hans Fredriksen malt av Hans Andersen Sjue 1848
Døpefont:  i tre fra 1781 med messingfat fra 1683
Alter:  Altertavle fra 1630-40-årene (Jarlsbergrenessanse) Maleri:Korsfestelsen og himmelfarten av Finn Kraft 1960
Commons-logo.png
Høyjord stavkirke bilder på Commons
Vekten.jpg
Høyjord stavkirke bilder på kunsthistorie
Vertikalsnitt lengde, etter restaurering
Grunnplan etter restaurering
Altertavle fra 1600-tallet.
Foto: Frode Inge Helland
Skipet sett fra galleriet.
Foto: Frode Inge Helland
Veggdekorasjon i skipets nordøsthjørne.
Foto: Frode Inge Helland
Døpefonten.
Foto: Frode Inge Helland
Prekestolen.
Foto: Frode Inge Helland

Høyjord stavkirke (Haugagerdis kirkja) ligger i Høyjord sokn i Sandefjord prosti i Andebu kommune og har fått sitt navn etter gården den ble bygd på. Det er den eneste stavkirken i Vestfold og den sydligste i Norge som har overlevd inn i vår tid fra middelalderen. Kirken nevnes i Biskop Eysteins Jordebok fra 1390-årene. Før restaurering i 1948 sto kirken med lavere takvinkel, hvitmalt panel og krysspostvinduer fra 1800-tallet. Interiøret var også panelt og malt.

Innhold

Historie

  • 1150. Kirken oppføres.
  • 1250—1300. Skipet oppførest. Den opprinnelige kirken blir kor. Vanlig datering har vært 1300. Det antas at den er blitt bygd i to faser. Høyjord stavkirke var opprinnelig meget mindre enn den er nå. Det som nå er kor, var fra først av den eldste kirken, bygd en gang på 1100-tallet (under gulvet er funnet mynter fra ca. 1170). Skipet er fra tiden 1250—1300.
  • 1374. Høyjord sogn nevnes første gang i et diplom.
  • 1400. Kirken (Haugagerdis kirkja) nevnes i biskop Eysteins jordebok (Rødeboken).
  • 1500. I biskop Jens Nilssøns visitasbøker fra 1500-tallet står den fremdeles «ved macht».
  • 1623. Nordre side av kirketaket blir dekket med spon.
  • 1629. Det blir lagt opp 2000 spon til på nordre side av kirketaket,10 rdl. Kjøpt en tinnflaske og kostet en kirkestol.
  • 1651. Sydside nav koret blir pålagt ny spon, 5900 stk. Tårnet får ny hatt, og kledd på nordre side og tjærebredd. Kirketaket ble også ettersett, sperrer og bånd festet.
  • 1661. Svalen omkring kirken reparert med 10 tylfter bord, 1 tylft sperrer til kirketaket.
  • 1664. Besiktelse av Landkommisjonen 1664 ble «brøstfeldigheten» på Høyjord kirke taksert til 164 rdl. Men ingenting ble nok gjort i 1660-åra.
  • 1673. Det holdes ny besiktelse, som viser at det står dårlig til med kirkebygningen,bla. er prekestolen gammel og brøstfeldig, så en ny trenges. Det vil ialt komme på ca. 521 rdl. å få satt kirken i stand igjen. Jarlsberg grevskap blir opprettet. Høyjord kirke innlemmes i grevskapet. Greven blir eier av kirken og hadde plikt til å holde kirkebygningene vedlike, ihvertfall dekke de mindre utgifter. Det sto dårlig til med kirken da greven overtok den.
  • 1689. Ny besiktelse . Etter befaling av grev Wedel til kirkeinspektør Jørgen Olssøn Mandal blir Høyjord kirke besiktet 1. februar 1689 av 6 bygdemenn, prestens stesønn Are Jenssøn og bygg- og murmester Hans Martin Heintz. De tok i øyesyn «Haajords meget forfaldne Trækirkes store Brøstfældigheder» og takserte hva der til trengtes til samme kirkes «høyfornødne Reparation»
  • 1695. Reparasjon utført til en kostnad av 335 daler 3 ort 12 skilling.
  • 1769. Kirken solgt på auksjon i 1769. Imellomtiden hadde den mistet gården Langebrekke, så landskylden var redusert.
  • 1700, omkring. Svalgangene fjernes og kirken blir kledd med panel. Man kunne ikke lenger uten videre se at det var en satvkirke.
  • 1774. Presten Crøger innberetter at Høyjord kirke er i en meget ussel tilstand og behøver høylig en generell reparasjon. Bøndene selv er kirkens eiere.
  • 1806. Kirken trenger en ny bekledning, nogle teglsten på taket og plankeverket litt forbedring.
  • 1827. Høyjord kirke meldes å ha atskillige mangler inneni, bl. a. er alterfoten ennå ikke utstoppet, hvilket siste gjøres eierne til plikt innen årets utgang å dra omsorg for. Kirken mangler også sakristi, hvis savn sognepresten meget beklager og hvis avhjelping anbefales almuens omhu.
  • 1829. Noen mangler påpekes: taket dryppet, og sakristiet er ennå ikke kommet. To år senere sees disse mangler å være avhjulpet.
  • 1838. Ved bispevisitasen «antages alle præstegjeldets kirker at være i god stand, og menighetene, som er deres eiere, vedblir med rosverdig omhu at holde dem vedlige. Kirkegaardene med deres hegn og porter ligesaa».
  • 1844. Prost Winsnes' visitasberetning er mindre rosende. Han sier bl. a.: «Kirken er en av de gamle stav- og reisverkkirker, og forsynt med en god utvendig bekledning, der kun trenger maling. Men ennå er kirken av elde såre svak.»
  • 1847. Antikvar Nicolaysen omtaler Høyjord kirke i 1874 og sier da at «veggene i den nåværende kirke er av stavverk som levninger av den gamle, men ut- og innvendig skjulte under den nåværende paneling». Noen tidligere oppmåling eller avbildning av kirken finnes ikke.
  • 1948 - 1953. Kirken restaureres og rekonstrueres som midtmastkirke.
  • 1953, 20. september. Kirken gjenåpnes.

Bygning

Høyjord stavkirke er en enskipet midtmastkirke med langplan og er bygget i tre. Koret måler 5,75 x 5 m, skipet 10,20 x 8,25 m. Den var opprinnelig meget mindre enn den er nå. Det som nå er kor, var fra først av den eldste kirken, bygd en gang på 1100-tallet (under gulvet er funnet mynter fra ca. 1170). Skipet er fra tiden 1250—1300, og er utstyrt med tre kløverbladsåpninger og fire spissbueåpninger høyt oppe på sydveggen.Tidligere hadde kirken svalganger og skruv, med bl. a. et større over vestinngangen. Det var jordgulv og bare noen paller langs veggene, hvor gamle og skrøpelige mennesker kunne sitte. Den ligner ikke en typisk stavkirke. Man fikk derfor ganske sent øynene opp for denne kirken. Den hvitmalte kirken ble undersøk først i 1904 for å finne hva som var igjen av den opprinnelige stavkirken. De opprinnelige delene skriver seg antagelig fra 1200-tallet og er en av de større stavkirkene.

Koret er trolig reist i siste halvdel av 1100-tallet, mens selve skipet er fra ca. 1275. Dette kan bety at deler av kirken har vært tatt ned og gjenoppbygd. Kirken hadde også svalganger fram til 1689, men siden har disse forsvunnet. Siste gang kirken ble restaurert var i perioden 1948 - 1953. Arbeidene ble ledet av arkitekt Otto L. Scheen. Under denne restaureringen at man oppdaget at kirken opprinnelig var en såkalt midtmastkirke. Midtstav og takrytter ble rekonstruert i 1952. Kirken er en av kun tre gjenværende midtmastkirker. De to andre er stavkirkene i henholdsvis Nore og Uvdal. Det er en type stavkirke med en sentralt plassert midtmast som bærer en takrytter med spir. Den tilsynelatende takrytteren er da vitterlig et virkelig tårn, og ikke bare et dekorativt innslag. I tillegg til den sentrale midtmasten har kirken 12 bærende staver. Hver av de har sin egen unike dekor.

Den forgylte vindfløyen fra rundt 1250 som finnes i kirken er en av åtte slike som er bevart i Norden.

Kirken har ingen vinduer på nordveggen.

Interiør

Kor

Koret har buet himling dekorert av maleren Finn Kraft. Hovedmotivet er tre fag med planteornament med avsluttende motivmedaljonger på sidene, tre på hver side av himlingen hvorav en på veggene. Den ene siden viser motiver fra Det nye testamente og den andre siden fra Det gamle tesamente.Altertavlen fra 1600-tallet er i to etasjer på predella med en bekroning av svart tympanon med inskripsjon i gull. Etasjene bæres av korintiske søyler. Første etasje viser korsfestelsescenen og annen etasje viser den seirende Kristus med banner. Korets sidevegger har påmalte dekorasjoner i skrått rutemønster med avsluttende bånd øverst.

Koret har senere tilbygget sakristi med adkomst fra koret bak altertavlen. I det sydveggens sydøstre hjørnet er det en rundbuet utgangsportal.

Skip

Over vestinngangen mot våpenhuset er det galleri med plass til organisten og noen ståplasser. Galleriet har tilkomst via trapp på skipets nordside. I skipets nordøstre hjørne er det veggdekorasjon i engelsk rødt medaljongmønster med geometriske blomsterdekorasjoner og et avluttende bånd øverst. Skipet har åpent takverk med tenger mot raft. Øverst på veggen er bevart tidligere spissbue- og firpassåpninger som i sin tid ga et sparsomt lys til rommet.

Ringetauet til kirkeklokken går langs midtstolpen gjennom taket og opp til kirkeklokken i tårnet, slik at ringeren står i skipet når han ringer med klokkene.

Sakristi

Sakristi, kvadratisk med pyramidetak, ble tilbygget 1831.

Rekonstrukson og restaurering

I 1948-53 ble det, under ledelse av arkitekt Otto L Skeen, gjennomført en større ombygging og fikk da den utformingen den har i dag. Kirkens nye eksteriør bygger på antagelser og tolkninger av hvordan kirken kan ha sett ut i tidlig etterreformatorisk tid. På veggene er det bevart spredte, utydelige rester av påmalte billeddekorasjoner.

Kirkerommet er enkelt med en stor midtstav. Over inngangen er det galleri, og høyt i sydveggen er de middelalderske lysåpningene bevart. Åtte av middelalderens innvielseskors finnes på innerveggene. I skipet er det rester av malt middelalderdekor, mens dekorasjonene i koret i hovedsak er rekonstruert av Finn Kraft i 1959-64. Altertavlen er fra 1600-tallet.

Litteratur

  • Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6

Eksterne lenker


Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi


Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy