Gotisk arkitektur

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Gotikk)
Gå til: navigasjon, søk
Katedralen i Chartres
Katedralen i Ely
Klosteret i Batalha
Gotisk konstruksjon
Oppdeling av veggene i arkade, triforium, og klerestorium. Strebebuene viser også.
Grunnplan Laonkatedralen med rett avsluttet kor og tverrskip
Grunnplan Norte-Dame, Reims påbegynt ca. 1210. Koret er blitt apsidalt og tverrskipene er i ferd med å forsvinne
Grunnplan St-Etienne i Bourges påbegynt 1195. Kirken har doble sideskip som går hele veien rundt bygningen og ikke noe transept.
Grunnplan Wellskatedralen
Grunnplan Salsburykatedralen
Grunnplan Kølnerdomen
Katedralen i Beauvais, med gotikkens høyeste hvelv på 48m
Koromgangen i St. Denis, begynnelsen på gotikken
Interiør av katedralen i Laon, fransk unggotikk. Legg merke til at arkadene bæres av kraftige søyler og at veggene har arkade, galleri, triforium og klerestorium.
Sideskip i katedralen i Amiens fransk høygotikk. Arkadene bæres av knippesøyler.
Sainte-Chapelle, Paris Vinduene dekker nesten hele veggflaten.
Koret i Canterburykatedralen
Koret i Lincolnkatedralen, englekoret som kan være et av forbildene til skipet i Nidarosdomen
Katedralen i York. Hvelvet har en midtribbe i bygningens lengderetning som er typisk for engelsk gotikk.
Klosteromgangen i Glouchesterkatedralen 1351-1377

Gotisk arkitektur eller gotikk er en arkitektonisk periode som dominerte det katolske Vest-Europa i middelalderen, fra ca. 1150 til ca. 1550. Gotikken er mer enn noen annen periode innen europeisk kunsthistorie basert på prinsipper innen konstruksjonen. Gotikkens byggmestere kombinerte spissbuer, ribbekrysshvelv og strebebuer på en ny måte. Konstruksjonene var et svar på konstruktive utfordringer med iboende estetiske muligheter som gotikkens byggmestre utviklet og raffinerte til det nesten sublime.

Det største problemet var kryssende tønnehvelv - særlig hvis de hadde forskjellig bredde (diameter). Genistreken i gotikkens byggekunst var at man forlot det halvsirkelformete hvelvet og gjorde det høyreist. Da ble trykkfordelingen i konstruksjonen gunstigere, krysset fikk igjen noe av den tiltrengte høyden og ble derved sterkere. Det neste trinn var at en konstruksjon som var mer i pakt med dette kunne gjøres slankere

Innhold

Inndeling av gotikken

Vanligvis regnes gotikkens begynnelse fra 1136, da koret i den franske Saint Denis-kirken ble ombygget under ledelse av abbed Suger.

Gotikken inndeles i tre faser:

  • Unggotikk ca. 1140 til 1190
  • Høygotikk ca. 1194
  • Sengotikk ca. 1375

I England er en annen inndeling vanlig:

  • Early English fra ca. 1180
  • Decorated sent på 1200-tallet
  • Perpendicular fra ca. 1310

Navnet

Ordet gotikk er egentlig en nedsettende betegnelse brukt i renessansen. Renessansen så seg selv som en tilbakevending til de klassiske romerske og greske idealer, og gotikken så man følgelig på som en stil de germanske barbarene, goterne, hadde tatt med seg. I dag brukes imidlertid navnet på perioden uten noen negativ betydning.

Arkitektoniske problem

Et sentralt arkitektonisk problem i den forutgående periodens romanske arkitektur var utførelsen av krysshvelv - kryssende tønnehvelv med halvsirkelformet tverrsnitt. Dette gikk noenlunde greit over rom med kvadratisk grunnflate, men ettersom snittlinjen i møtet mellom de kryssende tønnehvelvene fulgte rommets diagonal, fikk denne en "trykket" form ved fast pilhøyde for hele hvelvet. Denne formen, en halv ellipse, var også statisk svakere fordi den ga et større sidetrykk. En løsning var å gjøre også denne diagonalbuen som oppstår i møtet mellom hvelvkappene halvsirkelformet, men dermed ble krysningspunktets pilhøyde markert høyere enn sideveggenes buer. Begge disse løsningene representerte både produksjonstekniske og estetiske problem - steinene i møtet mellom hvelvkappene kunne ikke masseproduseres, men måtte gis individuell form etter sin posisjon i hvelvet, og etterhvert som man nærmet seg toppen av hvelvet ble møtet mellom hvelvkappene visuelt mer og mer utydelig. Enda vanskeligere var det å slå krysshvelv over ikke-kvadratiske rom - med ulik lengde og bredde måtte det ene buesnittets form justeres for å oppnå samme pilhøyde. Dette kunne enten løses ved at den ene buen ble gjort ellipseformet, eller ved å "stylte opp" den smaleste buen med rette stykker under halvsirkelen. Denne siste løsningen ga imidlertid enda større estetiske problemer, idet møtelinjen mellom hvelvkappene kom til å danne en kurve også i vertikalplanet (projeksjonen ned på horisontalplanet danner en S-kurve). Dette var naturligvis også særdeles arbeidskrevende om det skulle utføres nøyaktig, og aller vanskeligst var det å slå kryssende tønnehvelv over de trapesformede enheter i en koromgang rundt apsis.

Disse problemene ble i første omgang løst ved å innføre hvelvribber, d.v.s. markere møtet mellom hvelvkappene med egne buer som kunne mures først, og dermed etablere hvelvets hovedform, hvor hvelvkappene på enklere vis kunne tilpasses. Genistreken i gotikkens byggekunst var at man forlot det halvsirkelformede hvelv og buer og gjorde dem spisse og dermed mer høyreiste. Ved å gjøre buene mer eller mindre spisse ble det mye enklere å lage krysshvelv over rom med ulik lengde og bredde, og dessuten også over polygonale og andre mer kompliserte planformer. Buene både diagonalt og på langsidene kunne gjøres høye nok til å være tilstrekkelig sterke, uavhengig av buehøyden på kortsidene. Og ikke minst - ved at alle buestykkene hver for seg utgjorde deler av sirkelslag, kunne likt utformede buesteinene produseres på forhånd, noe som gjorde byggingen enklere og raskere. Spissbueformen gjorde også trykkfordelingen i konstruksjonen gunstigere.

Noen kjennetegn

Gotikkens byggmestre hadde som mål å bygge høyest mulig og slippe inn mest mulig lys gjennom store vinduer. Disse ønskene sto i motsetning til de tunge romanske kirkene fra den forutgående perioden, med små vinduer og massive, tunge tønnehvelv. I den gotiske arkitekturen benyttet man derimot ribbehvelv med lettere murte hvelvkapper båret av slanke buer eller ribber. For å oppnå så store lysåpninger som mulig, lot man taket bæres av søyler fra golv til tak, slik at veggmellomrommet kunne åpnes opp. Dermed måtte taket være lettere. For å få til et lett tak, laget man et skjelett av bærende buer, såkalte ribber, mellom søylene på hver side av skipet. Hvelvflatene imellom ribbene fyltes så igjen med tynne skall av stein. For å motvirke sidetrykket fra hvelvene ble ytterveggene støttet av kraftige tverstilte pilarer på utsiden, noe som gjorde at også rommet utenfor ytterveggen ble tatt i bruk i konstruksjonen. I kirker med basilikalt tverrsnitt kunne strebepilarene i sideskipenes yttervegger føres videre opp over taket som frittstående tårn. Herfra kunne det spennes strebebuer som tok imot trykket fra hvelv og tak over midtskipet.

Problemet var å oppnå stabilitet og motvirke sidekreftene fra hvelv og tak. Hvis vi hviler hodet i hendene og setter albuene på en glatt bordplate, vil vekten av hodet få albuene til å skli fra hverandere så hodet siger ned. Den vertikale lasten fra hodet blir omsatt i sidekrefter. På en glatt flate er det ingenting som holder disse sidekreftene i sjakk.

Gotikkens byggmestre løste dette ved å forsterke ytterveggene med tårnlignende strebepilarer som tok i mot sidekreftene fra strebebuene og førte dem ned til grunnen. For å øke stabiliteten ble de ofte forhøyet med spirlignende påbygg, pinnakler eller flécher, som først og fremst skulle øke vekten slik at konstruksjonen bedre kunne takle kreftene fra strebebuen. Den ville da bli enda vanskeligere å velte. Disse pinnaklene eller fléchene var altså alt annet enn dekorasjoner. De hadde en viktig konstruktiv funksjon.

Den fullt utviklede gotiske veggkonstruksjonen ble redusert til et skjelett av slanke murpilarer, og murverket i selve veggflaten kunne dermed gjøres mye tynnere eller sløyfes til fordel for store lysåpninger. Endringen fra romansk til gotisk konstruksjon kan beskrives som en oppløsning av veggen. Det massive langsgående murverket ble erstattet av tverrstilte murskiver.

På samme måten ble hvelvene redusert til en skjelettkonstruksjon av bærende, oppmurte ribber som det var murt et hvelvskall i mellom. De gotiske ribbehvelvene var til å begynne med enkle og funksjonelle, men ble mot slutten av stilperioden rikere dekorert med statisk unødvendige mellomribber, og de kunne formes som palmekorner, som nett eller gis andre dekorative former.

Store gotiske kirker ble ofte konstruert med et høyere midtskip mellom to lavere sideskip for å gi mest mulig lys til interiøret. En kirke med denne formen kalles en basilika. Sideveggene i midtskipet deles inn i arkade (søylerekka mellom midtskip og sideskip), triforium (veggflata over arkaden, med samme høyde som hvelv og tak over sideskipet, ofte rikt dekorert eller gjennombrutt), og klerestorium (midskipets vegger over sideskipstaket, med store vindusåpninger). Søylene var i unggotikken runde og kraftige, men ble etterhvert erstattet av knippesøyler som gav et slankere preg.

I tillegg til det konstruksjonsmessige karakteriseres gotikken av storslagne spissbueportaler, store vinduer fylt med glassmalerier og et vell av skulpturer over hele kirken. Som regel har også vinduene spisse buer, men det er ingen nødvendighet for konstruksjonen.

Noen gotiske kirker mangler en del av disse karakteristikkene. Den kjente kirken Santa Croce i Firenze har eksempelvis et flatt tretak, mens katalanske, tyske og tsjekkiske hallkirker i senmiddelalderen fikk sideskipene hevet opp til samme høyde som midtskipet, og dermed fikk en helt annen romform. I Kroatia og Italia finnes en rekke gotiske kirker med rundbuevinduer, eksempelvis katedralene i Sibenik og i Siena.

Fransk gotikk

Utfyllende artikkel: Fransk gotikk.

Gotikken oppsto i Ile-de-France, området rundt Paris, omkring 1150. Nord-Frankrike fortsatte å ha en lederrolle i utviklingen av gotikken til utpå 1300-tallet, da land som Tyskland, Spania og England gikk forbi i kreativitet og dristighet.

Et kjennetegn for fransk gotikk er apsidalt (halvrundt) avsluttet kor gjerne med en rekke kapeller og at tverrskipene blir mindre og mindre synlig i grunnplanen. Du finner ikke de høyeste tårnene i Frankrike, og de er gjerne plassert som to tårn ved hver ende av vestfasaden.

Unggotikken

Abbed Sugers kor i klosterkirken Saint-Denis regnes som begynnelsen på gotikken. Det er bare koromgangen som er bevart, da selve koret og skipet i kirken ble ombygget på 1300-tallet. Den viktigste nyvinningen er ribbehvelvet som har synlige ribber. Disse var antakelig konstruert først, og så ble mellomrommene fylt. Et annet tidlig byggverk, som også er bedre bevart, er katedralen i Sens, som i løpet av byggeperioden midt på 1100-tallet illustrerer overgangen mellom romansk og gotisk arkitektur.

Andre halvdel av 1100-tallet er preget av eksperimentering med form og bæreevne, og i flere katedraler fra denne tiden, slik som Soissonskatedralen, Laonkatedralen påbegynt i 1155 og Notre-Dame i Paris påbegynt ca. 1160, utforskes mulighetene for å bygge høyere og gjøre vinduene større.

Laonkatedralen har vegger med fire etasjer mens det vanlige er tre. Her finner vi arkader, galleri, triforium og klerestorium. Avstanden fra gulvet og opp til toppen av skipet er 22m. For å få inn mer lys er der plassert vinduer som vanlig i klerestoriet men også i galleriet. Fasaden ble påbegynt rundt 1200. Den har tre portaler. Hver av dem korresponderer med interiøret, sideportalene med sideskipene og hovedportalen med hovedskipet. Over sideportalene finner vi lansettvinduer og over hovedportalen et rosevindu. Så har fasaden et galleri med arkader. den har to tårn, et på hver side.

Notre-dame i Paris har strebebuer. Disse skulle støtte hvelvene i skipet. Kirken er en av de største gotiske katedralene, 150,2m lang og hvelvene er 32, 5m høye. Kirken har idag tre etasjer i veggene , men hadde opprinnelig fire.

Fransk høygotikk

I 1194 brant den romanske katedralen i Chartres ned, og kirken ble bygd opp igjen i en større og mer monumental form enn noen gang før. Man kan si at katedralen er en sammenfatning av de ulike eksperimentene som hadde vært foretatt i Nord-Frankrike i siste halvdel av 1100-tallet. Katedralen i Reims gikk så et skritt videre i størrelse og høyde under hvelvet. Mesterverket i denne gigantrekken er så katedralen i Amiens, som fremdeles er Frankrikes største katedral, påbegynt ca. 1220. Enda lengre gikk man i Katedralen i Beauvais med en høyde under hvelvet på 48 meter. Her ramlet imidlertid hvelvet ned, og kirken ble aldri fullført etter planen.

Katedralen i Bourges representerer en motstrøm, med høyere sideskip og et mer enhetlig kirkerom uten tverrskip. Nok et eksempel på dette er koret i domkirken i Le Mans.

Rayonnant

Perioden fra midten av 1200-tallet og utover 1300-tallet kalles rayonnant på fransk ([rejån'ã], av rayon, stråle). Etter at gigantomanien hadde nådd til veis ende, ble det bygd noe mindre kirkebygg. Til gjengjeld arbeides det med en stadig forenkling for å få skarpere linjer, større vinduer og mer romfølelse. Det mest ekstreme utslaget er det lille Sainte-Chapelle i Paris bygget mellom 1243 og 1246, hvor veggene er redusert til store vindusflater. Bygningen skulle romme en relikvie, Jesu tornekrone, som skulle ha blitt ført til Frankrike under et korstog. Den er derfor bygget som et stort relikvieskrin.

Andre eksempler på rayonnantgotikk er f.eks. skipet i Saint-Denis-kirken ved Paris og den store klosterkirken Saint-Ouen i Rouen. Byggevirksomheten i Frankrike slakket farten som følge av hundreårskrigene, som startet på 1340-tallet. I stedet for å bygge katedraler, bygde man nå festningsverk. Land som Tyskland, England og Spania tok over føringen i gotisk nyskapning.

Fransk sengotikk, flamboyant

Byggevirksomheten tok seg opp på 1400-tallet, spesielt etter at hundreårskrigene ble avsluttet i 1453. Mot slutten av middelalderen oppløstes de skarpe linjene i en lettere, mer dekorert og mer elegant form, nemlig flamboyant (av flammer). Mange kirker, som hadde stått halvferdige, ble fullført i denne perioden. Kirken Saint-Maclou i Rouen er et helstøpt eksempel på en kirke i flamboyant-stil. I Frankrike bygges det gotiske kirker helt fram mot midten av 1500-tallet, og noen av de siste kirkene som bygges er flere bykirker i Paris, f.eks. Saint-Séverin. Saint-Nicolas-de-Port i Champagne er en helstøpt kirke fra første halvdel av 1500-tallet.

Regionale motstrømninger

Utenfor Île-de-France, Picardie og andre sentrale områder utviklet det seg regionale motstrømninger og lokale varianter av gotikken.

I Normandie, som i store deler av middelalderen var politisk knyttet til England, hadde arkitekturen en del engelske trekk. Blant spesialitetene var såkalte lanternetårn, dvs. at det ble bygd et monumental tårn over krysset, og fra vinduene i dette tårnet strømmet det lys ned i kirkerommet. I katedralene i Rouen er dette tydelig.

I Sør-Frankrike er inspirasjonskildene like mye den frodige gotikken i Katalonia som det som foregår i nord. Katedralen Sainte-Cécile i Albi, bygd i Sørvest-Frankrikes foretrukne byggemateriale murstein, har et stort, enskipet kirkerom. Eglise des Jakobins i Toulouse er et eksempel på en toskipet kirke, med kun seks bæresøyler som holder et enormt, hvelvet tak.

Engelsk gotikk

Utfyllende artikkel: Engelsk gotikk

England, Skottland, Wales og Irland har alle en stor byggevirksomhet i middelalderen. Her utvikles en rekke særpregete stiltrekk som bare delvis følger trendene på kontinentet.

Et fremtredende særtrekk er bygningenes grunnplan. Disse er mer langstrakte enn de franske og kirkene har et eller to tverrskip. Som oftest har også de engelske kirkene et rett avsluttet kor. Vestfronten utvikler seg til en skjermfasade som dekker hele bygningskroppen. Det er også vanlig med et tungt, firkantet tårn over krysset.

Early English

I England brukes gotikk første gang under byggingen av koret i Canterburykatedralen ca. 1170. The Temple-kirken i London er et annet tidlig eksempel. Katedralene i Wells, Lincoln og Salisbury er eksempler på den såkalte Early English-stilen, som er lavere og mer firkantet enn den samtidig franske, men med større vekt på en frodig utsmykning og kompliserte hvelvkonstruksjoner. Kirkebyggene er også gjerne lengre. Koret i Nidarosdomen er et norsk eksempel.

Decorated

Byggingen av Westminster Abbeys franskinspirerte skip på midten av 1200-tallet fører imidlertid til en stilendring som kalles Decorated, preget av høyere takhøyde og skarpere linjer. Denne stilen er fullt utviklet på 1280-tallet. Katedralen i Exeter er et eksempel på denne, sammen med skipet i Nidarosdomen. To andre fremstående eksempler er katedralene i Winchester og York. Disse to gigantprosjektene hadde så lang byggetid at mye av dekoren er perpendicular, den etterfølgende stilen. Katedralen i York har for øvrig et hvelv av tre, som imidlertid er malt opp for å imitere stein.

Perpendicular

Fra midten av 1300-tallet blir hvelvene stadig mer kompliserte, gjerne formet som nett, palmeblader etc., av og til med kuler eller spisser som henger ned fra sentrum av hvelvet. Vinduene blir også stadig større, og i flere tilfeller fylles det rett avsluttede koret av et enormt vindu. Vinduene har ikke lenger den gotiske, spissbuede formen, men er rektangulære med bare en liten ornamental spiss på toppen. Denne stilen kalles perpendicular. Det tidligste eksemplet på dette er katedralen i Gloucester der en begynte rekonstruksjon av koret i 1331. Rundt 1400 blir byggevirksomheten avbrutt av Rosekrigene, en periode preget av borgerkrig. Den siste store blomstringen finner sted på slutten av 1400-tallet og fram til gotikken får en brå slutt med reformasjonen i 1538. Blant eksemplene på den svært sofistikerte siste perioden i engelsk gotikk er slottskapellet i Windsor Castle og kapellet i King's College i Cambridge. Gotiske stilelementer overlevde i den såkalte Tudor style, som ble brukt på slott og herregårder i murstein. Tudor-stilen holdt seg fram mot 1600.

Italia

Santa Maria sopra Minerva i Roma et er eksempel på italiensk gotikk
Italienerne viste liten interesse for de gotiske bygningsprinsippene å begynne med, for dem var store flater med fresker og mosaikker viktigere enn store vinduer. Gjennom tre århundre holdt italienerne fast ved en særegen tolkning av gotikken, med enklere formere og mindre dekor.

Tidlig eksperimentering

Blant de tidlige kirkene er San Franceso-kirken i Assisi fra 1230-tallet. Il Santo i Padova viser overgangen mellom den tidligere bysantinsk arkitekturen i Veneto og gotikken. Katedralene i Siena og Orvieto er storslagne eksempler på overgangen mellom den romanske– og gotiske perioden.

Gotikken erobrer handelsbyene

I Napoli finnes det en gruppe franskinspirerte kirker fra 12-1300-tallet. På 1300-tallet bygges det store gotiske kirker i Venezia, San Giovanni e Paolo og Santa Maria Gloriosa dei frari i murstein. Samtidig bygges det i Firenze kirker som Santa Croce, Santa Maria Novella og skipet i katedralen Santa Maria del Fiore. Kirkene i Toscana og Umbria karakteriseres av et enkelt formspråk, relativt små vinduer og marmorkledde eksteriører, gjerne i form av striper i ulike farger. På Posletta og i Venezia er imidlertid murstein det foretrukne materialet, men også her er vindusåpningene gjerne små og dekoren enkel.

I perioden utvikles det også en viktig sekulær, gotisk arkitektur, og eksempler på dette er Palazzo Vecchio i Firenze, Rådhuset i Siena, Dogepalasset, Ca d'Oro og flere andre residenser i Venezia.

Storverkene

På slutten av 1300-tallet påbegynnes imidlertid de største kirkene, nemlig San Petronio-katedralen i Bologna og Duomo i Milano. Milanos domkirke er et eksempel på den nordeuropeisk gotikken, mens San Petronio er typisk italiensk, med små runde vinduer, en enklere form uten mye steinornamentikk og flotte fresker på tak og vegger.

Gotikken utfordres

I Italia utvikles renessansen fra tidlig på 1400-tallet, og avløser etterhvert gotikken. Renessansens frembrudd vises i Firenzes domkirke Santa Maria del Fiore, hvor den gotiske kirken får en mektig kuppel på 1430-tallet, den første store kuppelen siden antikken i Vest-Europa.

Kuppelen på Santa Maria del Fiore er et resultat av kunnskaper fra gotikkens byggekunst og studier av romersk byggetekninkk. Man kunne ikke med gotikkens konstruksjonsteknikk makte å spenne et så stort (over 40 m) kirkerom (åttekantet) . Brunelleschis kuppel er av mange regnet som en av ungrenessansens aller største bygningsbragder.

Spania, Portugal og koloniene

De kristne statene nord på Pyrenéhalvøya, Portugal, Castilla, Aragón, Navarra og flere, var i middelalderen offensive og ekspanive stater som førte krig mot muslimene sør på halvøya. Rundt 1250 var det meste av halvøya på kristne hender, og behovet for nye kirkebygg var stort. Nærværet av islamsk og arabisk kunst og kultur påvirket imidlertid arkitekturen, og ga dermed gotikken på halvøya et særpreg.

Fransk innflytelse

Katedralen i Ávila er det tidligste eksemplet, fra før 1200, og er den første kirken sør for Pyrenéene som kan karakteriseres som gotisk. Domkirkene i Burgos påbegynt 1221, vigslet i 1260 og León påbegynt 1253 og fullført i 1302 er eksempler på innflytelsen fra den store katedraltradisjonen i Nord-Frankrike. Leonkatedralen er inspirert av katedralen i Chartres og har mange likhetspunkt. katedralen er 90m lang 30m høy og 29m bred. Den har fullt utviklet vestfront med tre portaler dekorert med skulptur og to tårn. Kirken er også berømt for sine glassmalerier. Burgoskatedralen slik den fremstår idag har en komplisert byggehistorie. Etter vigslingen i 1260 fulgte en ny byggeperiode frem til 1280, men tårnene er fra sent 1400-tall eller tidlig 1500-tall. Begge disse katedralene ligger på pilegrimsruten Camino real til Santiago de Compostela.

Mudéjar

Noen dekorative elementer i arkitekturen er imidlertid inspirert av maurerne, og kalles mudéjar. Maurernes forkjærlighet for flater dekorert i geometriske mønstre, flislagte golv og vegger og praktfulle portaler smeltet sammen med gotikkens romfordeling og konstruksjonsmessige prinsipper. Det mest kjente eksemplet på at mudéjar-elementer smelter sammen med gotiske stilelementer, er katedralen i Zaragoza, men mange av de store katedralene i Spania har elementer av mudéjar.

Sengotikk

Katedralen i Sevilla
På 1400-tallet påbegynnes den enorme katedralen i Sevilla, som regnes som verdens største gotiske katedral. Den siste fasen av stilen kalles isabellinsk gotikk. Spanias siste store byggverk er domkirken i Segovia, som det bygges på under hele 1500-tallet.

Katalanske motstrømningen

I de katalanske områdene utvikler det seg på 1300-tallet en egen stil, som preges av høyere sideskip og en større romfølelse. Eksempler er Santa Eulalia-katedralen og Santa Maria del Mar-kirken i Barcelona påbegynt 1298 og katedralene i Girona og Palma de Mallorca. Katedralen i Girona var opprinnelig romansk og fortsatt er den romanske klostergården med kapiteler bevart. Ombyggingen til gotikk begynte i 1312 med en ny apsis og skip og ble avsluttet i 1417. Katedralen i Girona er et eksempel på en enskipet kirke, og bredden på skipet er ca. 22 meter, som er det bredeste av alle gotiske kirker.

Manuelinsk gotikk

Også i Portugal følger gotikken med den kristne erobringen av maurisk land, og særlig er det mange gotiske klosterkirker som følger de samtidige trendene i Frankrike og Spania. Imidlertid utvikler det seg en frodig og dekorativ stilart på slutten av 1400-tallet som kalles manuelinsk gotikk. De arkitektoniske elementene er de samme som i sengotikk ellers i Europa, men dekoren er frodig, med eksotiske innslag fra de portugisiske oppdagelsesferdene. De mest kjente eksemplene finnes i klosterkirken i Batalha og i «krydderklosteret» Mosteiro dos Jerónimos i Lisboas havneby Belém. En lang rekke kirker i Lisboa gikk imidlertid tapt under jordskjelvet i 1755.

Koloniene

De store oppdagelsene skjedde fra 1492 av, akkurat da gotikken hadde sin siste store blomstring i Portugal og Spania.

Den manuelinske gotikken finner veien til havnebyen Ilha Moçambique på østkysten av Afrika, så vel som til Goa i India, i form av små kapeller med gotiske hvelvinger. I Santo Domingo er Catedral primada de America den vestlige halvkules første katedral, og den eneste i gotikk. Den ble påbegynt i 1520, og har et sengotisk interiør med stjernehvelv. Kirken San José i Puerto Ricos hovedstad San Juan er nok et eksempel på en gotisk kirke. I det sentrale Mexico ble det bygd en serie befestede klostre. Disse hadde typisk nok et gotisk interiør og en fasade i den tidlige renessanse platersco. Blant de fremste eksemplene er klosterkirkene i Huejotzingo (Puebla), Actopan (Hidalgo)og Ixmiquilpan (Hidalgo). Katedralen i Guadalajara (Jalisco)(1553-1616), har et stort, gotisk stjernehvelv, mens søyler og dekorasjoner er i renessanse.

Mellomeuropa

Kølnerdomen
Tyskland, Østerrike, Sveits og Tsjekkia inngikk i middelalderen i Det tysk-romerske riket. Fra 1000-tallet av hadde det utviklet seg en betydningsfull romansk arkitektur i dette området, og interessen for de strukturelle nyvinningene var laber.

Gotikken vinner innpass

Domkirken i Magdeburg (fra 1209) og den store klosterkirken i Limburg an der Lahn (fra 1211) er de tidligste eksemplene på gotisk arkitektur i Tyskland. Imidlertid bruker ikke disse byggene alle mulighetene som gotikken gir, og må dermed ses på som overgangsfenomener. De tidligste eksemplene på fullt ut gotiske byggverk er Elisabethkirche i Marburg og Liebfrauenkirche i Trier (begge fra 1235). Begge er svært inspirerte av samtidig fransk arkitektur, men oppviser også nyvinninger; Elisabethkirche har sideskip like høye som hovedskipet, mens Liebfrauenkirche er en sentralkirke. Skipet i Strasbourg-katedralen (byen var da tysk) ble også påbegynt i 1235 i den samtidige franske stilen.

2. generasjon tysk gotikk

Før 1250 har tyskerne imidlertid trykket gotisk arkitektur til sitt bryst, og i 1248 blir Kølnerdomen påbegynt under inspirasjon fra Amiens-katedralen. Sveti Vit-katedralen i Praha ble også påbegynt etter franske idealer. Mer selvstendig og oppfinnsom er Freiburger Münster, hvor modellen med ett mektig vesttårn plassert for enden av skipet utvikles. Domkirken i Regensburg (fra 1275) utvikler et høykor uten koromgang, hvilket vil si at vinduene går fra gulv til tak i koret.

Nyvinninger på 1300-tallet

Koret i Franziskanerkirche i Salzburg
Domkirken i Aachen fra 800-tallet fikk fra 1335 et nytt, mektig kor inspirert av både Kølnerdomen og Sainte-Chapelle hvor veggene var oppløst i store vindusåpninger. Wiesenkirche i Soest (Westfalen) fra 1300-tallet var imidlertid en kirke med sideskip som var like brede og høye som hovedskipet, og som dermed skapte et stort, enhetlig rom i kirken. Dette kalles Hallenkirche, hallkirke. Nok et eksempel på dette er Stephansdomen i Wien, hvor skipet på 1300-tallet ble bygd på et mer alminnelig treskipet kor fra siste halvdel av 1200-tallet. St. Barbarakirken i Kutná Hora i Tsjekkia er både særpreget og original i uttrykket.

Tysk sengotikk

I tida fra kort før 1400 og fram til slutten av middelalderen var Det tysk-romerske riket blant de mest nyskapende områdene for gotisk arktitektur, og byggevirksomheten var stor i de rike handelsbyene.

Hallkirke-prinsippet ble brukt gjennom hele 1400-tallet, blant annet i flere sørtyske bykirker. Blant de mest betydningsfulle er Heiligenkreuzkirche i Schwäbisch Gmünd, Spitalkirche i Landshut, Franziskanerkirche i Nürnberg og flere. Domkirken i Ulm beholder derimot basilika-formen. Hvelvene i perioden har en fantasifull og intrikat utforming.

Mursteinsgotikk

Ved Østersjøen førte bruken av tegl til en forenklet gotikk, og eksempler på dette er Mariakirkene i Lübeck og Gdansk, samt klosterkirken i Bad Doberan (Mecklenburg-Vorpommern). Mursteinsgotikken kan ellers studeres i en lang rekke byer langs Østersjøen, slik som Wismar, Rostock og Stralsund. Også i Bayern var tegl et foretrukket materiale, slik som Frauenkirche i München.

Norge

Det kanskje tidligste eksemplet på gotikk i Norden er en spissbuet portal på Sakshaug gamle kirke i Nord-Trøndelag. Byggingen av Nidarosdomen fra 1180-tallet av viser at fullt utviklet gotikk etablerer seg i Norge. Utenom Nidarosdomen finnes det imidlertid få eksempler på en utviklet gotikk; de andre er korene i Mariakirken i Bergen, i klosterkirken på Utstein kloster og i Stavanger domkirke. Koret i Alstadhaug kirke i Nord-Trøndelag er også hvelvet. Noen eksempler på enklere gotiske bygdekirker med takstoler av tre er Trondenes kirke, Vangskyrkja på Voss, Kvinnherad kirke og Aurlandsvangen kirke. Byggevirksomheten stoppet imidlertid helt opp i Norge ca. 1300.

Norden

Sverige

I Sverige fant det sted en stor kulturell blomstring i senmiddelalderen, og blant de viktigste eksemplene på gotiske kirker er domkirken i Uppsala, Storkyrkan i Stockholm, domkirken i Linköping og klosterkirken i Vadstena. Visby på Gotland har en rekke spektakulære gotiske ruiner, og utover øya finnes en mengde gotiske sognekirker. Gammelstadens Kyrka ved Luleå er et eksempel på en gotisk sognekirke. I Sverige var teglstein det foretrukne materialet, og arkitekturen fulgte oftest tyske forbilder.

Danmark

I Danmark finnes det også flere monumentale gotiske byggverk, de fleste i teglstein, slik som Domkirken i Roskilde, Domkirken i Århus og Odense. I hundrevis av de mindre landsbykirkene i Danmark og Skåne blomstret kalkmaleriene i senmiddelalderen.

Finland

I Finland er det bevart 80 middelalderkirker, nesten alle fra 13- og 1400-tallet, mens det finnes noen fra 1200-tallet på Åland. Tuomiokirkko (Domkirken) i Turku (Åbo) er landets største gotiske minnesmerke, men det finnes også flere eksempler på fremragende seinmiddelalderske kirkebygg, slik som domkirken i Porvoo (Borgå), fransiskanerkirken i Rauma (Raumo) og Det hellige korsets kirke i Hattula (Häme (Tavastland)). I Finland finnes det både gråsteinskirker og mursteinskirker fra perioden.

Estland og Latvia

I de rike handelsbyene Riga og Tallinn finnes også fremragende eksempler på gotisk arkitektur, en fortsettelse av den nordtyske mursteinsgotikken. I Riga kan både Domkirken, Peterskirken og Johanneskirken nevnes, mens Olavskirken med sitt dominerende tårn og Domkirken i Tallinn er blant de mest fremragende i Tallinn.

Tross store krigsødeleggelser finnes det også noen gotiske bygdekirker i i Estland og Latvia, først og fremst på øyene Hiumaa (Dagö) og Saremaa (Ösel).

Ellers

Gotikken er internasjonal, og når ut til hele den delen av verden som domineres av den katolske kirken.

Østre Middelhav

St. Anna-kirken i Vilnius
Portal fra Den svarte kirken, Brasov, Romania
Katedralen i Uppsala

I korsfarerkoloniene på Kypros og i Libanon ble det i middelalderen bygget store kirker i fransk gotikk, både i Famagusta og i Nicosia. Eksempler kan også finnes på Rhodos og på Kreta.

Polen-Litauen

Det polsk-litauiske riket var blant Europas stormakter fra 1300-tallet og framover, og her blomstet også gotisk arkitektur. Wawel-katedralen og Mariakirken i Kraków, flere av kirkene i Wrocław, i Toruń og i Poznań, domkirken i Frombork et av verdens største gotiske mursteinsbygg, Mariakirken i Gdańsk er eksempler på dette. Den lille, elegante St.Anna-kirken i Vilnius fra 1500-tallet er blant gotikkens siste mesterverk. Den latinsk-katolske domkirken i Lviv er også gotisk.

Det ungarske rike

Det ungarske rike som blomstret gjennom hele middelalderen, og som også omfattet Slovakia, Kroatia og deler av Romania, hadde også en høyt utviklet arkitektur, men her ble mye ødelagt i forbindelse med den osmanske invasjonen fra 1526 av. Matthiaskirken i Budapest og katedralen i Zagreb er begge sterkt restaurerte eksempler på katedralarkitektur fra middelalderen. Den dalmatiske kysten i Kroatia har flere fremstående eksempler, først og fremst katedralen i Sibenik, som alle er i en italiensk-inspirert, enklere stil. I den rumenske landsdelen Transilvania, som tidligere var ungarsk, bygde tyske borgere såkalte kirkeborger, med befestede, gotiske kirker. Det mest fremragende eksemplet er den svarte kirken, Biserica Neagră, i Brasov, men det finnes også fine eksempler i Cluj-Napoca og i Sibiu. I Slovakia finnes det mange eksempler på flotte kirkebygg, og blant de mest fremragende er St. Elisabethsdomen i Kosice.

Belgia og Nederland

I Nederland og Belgia er arkitekturen mer fransk-inspirert, og storslagne katedraler finnes blant annet i Utrecht, Antwerpen og Brussel, samt De neuwe kerk i Amsterdam. Ellers preges de rike handelsbyene av viktig sekulær arkitektur fra perioden.

Sekulær arkitektur

Gotikken er overlevert oss i form av mange kirker. Imidlertid fantes det også verdslig arkitektur.

Borger og slott

Borgene i middelalderen fikk også en gotisk utforming. Kjente eksempler på slike borger er Caernavon Castle i Wales og Den tyske Ordens slott i Malbork i Polen. HåkonshallenBergenhus festning er et eksempel på en gotisk gildehall , og deler av Akershus festning er også bygd som en gotisk borg.

Rådhus og borgerhus

I gårdsrommet i Dogepalasset sees tydelig gotiske buer
I høymiddelalderen blomstret byene opp, og de mest velstående kunne bygge praktfulle rådhus. Fra Italia kjennes Palazzo Vecchio i Firenze, rådhuset i Siena og republikken Venezias sentrum, Dogepalasset. De flotte borgerhusene rundt Grande Place i Brussel er et annet eksempel. Ca d'oro er et fornemt, gotisk palass på Canal Grande i Venezia. Også handelsbyene Brugge, Gent og Antwerpen i Belgia preges av den gotiske stilen. Hansabyer som Lübeck, Gdansk, Riga og Tallinn er også sterkt preget av gotiske borgerhus.

Gotikken avsluttes

Italienerne vendte seg først fra gotikken og skapte renessansen innen arkitekturen. Reformasjonen tok knekken på gotikken i Tyskland, Baltikum og Norden, hvor kirkebygg ofte ble stående halvferdige. Men i England ga Reformasjonen gotikken forlenget liv, ved at Henrik VIIIs brudd med Pavekirken gjorde at han også tok avstand fra renessansens formuttrykk, som var blitt moderne i Roma. Gotiske former levde videre i England, bl.a. som "universitetenes stil" i Oxford og Cambridge, og ble også brukt av barokkarkitekter som Sir Christopher Wren og Nicholas Hawksmoor. Tyrkiske invasjoner avsluttet all kirkebygging i Sørøst-Europa. Religionskrigene stoppet også byggearbeidene i Frankrike. I Spania, og delvis i Spanias nye kolonier, levde gotikken lengst, men i 2. halvdel av 1500-tallet var det slutt også her.

Noen steder ble prosjekter under bygging videreført i henhold til de opprinnelige planene. Katedralen i Segovia ble fortsatt bygd på etter 1600. Domkirken i Milano er et eksempel på dette, bygget ble ikke fullført før etter 1800. Katedralen i Orléans ble ødelagt under religionskrigene på slutten av 1500-tallet, og ble gjenoppført i flere etapper fram til 1829.

Nygotikk

Under renessansen og barokken så man på gotikken med forakt. Interessen tok seg imidlertid opp i England på slutten av 1700-tallet, og fra ca. 1825 brøt nygotikken fram for alvor i England. Snart spredde den seg til alle deler av den katolske og protestantiske verden, og i dag finnes nygotiske kirker i alle verdensdeler.

Noen kjente gotiske katedraler

Katedral Byggår Sted/Region
Frankrike
Klosterkirken Saint-Denis 1136 Saint-Denis, Île-de-France
Notre-Dame i Chartres 1194–1220 Chartres, Eure-et-Loir
Nortre-Dame i Reims 1210–125] Reims, Marne
Notre-Dame i Laon 1155–1230 Laon, Aisne
Notre-Dame 1160 Paris
Notre-Dame i Amiens 1220–1266 Amiens
Saint-Étienne i Bourges 1195-1255 Bourges, Cher
Saint-Pierre i Beauvais 1225-1278 Beauvais, Oise
Sainte-Chapelle 1242–1248 Paris
Sainte-Cécile Albi
Eglise-des-Jacobins Toulouse
Italia
Santa Maria sopra Minerva Roma
Santa Maria Novella (Firenze) Firenze
Domkirken i Siena Siena
Domkirken i Milano Milano
San Franceso-kirken Assisi
Spania
Santa Maria i Burgos 1221–1260 Burgos
Katedralen i Leon 1253–1302 Leon
Santa Maria de la Sede Sevilla
Storbritannia
Salisburykatedralen Salisbury
Wellskatedralen Wells
Rochesterkatedralen Rochester
Lincolnkatedralen Lincoln
Gloucesterkatedralen Gloucester
Westminster Abbey London
Tyskland
Domkirken i Naumburg Naumburg
Kölnerdomen Köln
Katedralen i Ulm Ulm
Freiburger Münster Freiburg
Sentraleuropa
Stefansdomen 1258 Wien, Østerrike
Mariakirken i Kraków Polen
Mariakirken i Gdansk Polen
Katedralen i Zagreb Kroatia

Se også

Litteratur

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Gotisk arkitektur.


Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi


Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy