Gamle Aker kirke
| Gamle Aker kirke | ||
 | ||
| Oslo (2006) Foto Haros | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | 1100-tall | |
| Endringer: | 1861, indre restaurering 1850–55 | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | Romansk | |
| Teknikk: | Steinkirke | |
| Materiale: | Kalkstein | |
| Mål: | Skip: lengde 28.4m, bredde 17m, kor: lengde 7.6m, bredde 8,7m | |
| Tårn: | Over krysset | |
| Kor: | Apsidalt avsluttet kor | |
| Skip: | Midtskip og to sideskip | |
| Kirkerommet | ||
| Prekestol: | Fra 1715 Thomas Blix av tre med arkantusranker | |
| Døpefont: | Fra 1715 Thomas Blix av tre formet som et barn som bærer en skål på hodet | |
| Alter: | Alterbord, glassmaleri over alteret Thorvald Moseid motiv Den Seirende Kristus 1950 | |
| Diverse: | Hovedmotivet fra den gamle altertavlen fra 1700-tallet er bevart og henger på veggen, motiv nattverden | |
 | ||
Gamle Aker Kirke er den eldste bygningen i det nåværende Oslo. Den ligger ved Telthusbakken, for enden av Akersveien, og er i dag sognekirke for Gamle Aker meninghet (oppr. 1861).
Historie
Aker kirke er nevnt 1080 som fylkeskirke for Vingulmark. Oslo Byleksikon mener at dette er dagens kirke, og at den kan være bygd av kong Olav Kyrre. Andre kilder daterer kirken til første del av 1100-tallet.
Gamle Aker kirke er en treskipet romansk basilika med kor, sidekapell og transept, bygd av kalksten fra et stenbrudd der Vår Frelsers Gravlund ligger idag og fra øyene i Oslofjorden. Mellom 1186 og reformasjonen var kirken eid av Nonneseter kloster. Fra 1587 var den underlagt Akershus slottskirke, og 1723–1849 i privat eie. Overtatt av Aker kommune 1849 og Christiania kommune 1852. Hovedkirke i Aker frem til 1855.
Kirken er plyndret og flere ganger skadet i brann. Etter lynnedslag i 1703 ble tårn, kirkeklokker og hele inventaret ødelagt. Ettersom kirken var i svært dårlig stand og «ikke bemerkelsesverdig ved annet enn sin alder», ble rivning vedtatt på midten av 1800-tallet. Kommunal overtagelse reddet kirken. Utvendig restaurering, inklusive nytt sentraltårn ved H.E. Schirmer og W. von Hanno 1861. Innvendig restaurering 1950–1955.
Kirken ble bygget på gården Aker, som dermed kom til å navngi sognet og senere herredet (se Aker).
Eksterne lenker
Litteratur
- Berg, Kari: Gamle Aker kirke en undersøkelse av kirkerommet som liturgisk funksjonsrom Masteroppgave UiO 2010
- Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiři, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, s. 84 - 86 ISBN 82-91399-09-3
- Skjelbæk, Sverre (red.) Gamle Aker kirke, Festskrift ved kirkens 900-års jubileum, Oslo 1980, ISBN 82-90359-01-2
Ringsaker kirke | Stange kirke | Tingelstad gamle kirke | Lunner kirke | Søsterkirkene på Gran | Vestre Slidre kirke | Rygge kirke | Enebakk kirke | Gamle Aker kirke | Tanum kirke | Hedrum kirke | Bø gamle kirke | Nes kirke i Telemark | Kviteseid gamle kirke | Fjære kirke | Oddernes kirke | Stavanger domkirke | Sørbø kirke | Talgje kirke | Utstein kloster | Avaldsnes kirke | Kvinnherad kirke | Eidfjord gamle kirke | Voss kirke | Moster gamle kirke | Bergen domkirke | Mariakirken i Bergen | Hove kirke | Aurlandsvangen kirke | Dale kirke | Kinn kirke | Giske kirke | Tingvoll kirke | Skaun kirke | Byneset kirke | Nidaros domkirke | Lade kirke | Værnes kirke | Alstadhaug kirke | Stiklestad kirke | Mære kirke | Hustad kirke i Inderøy | Alstahaug kirke | Gildeskål gamle kirke | Trondenes kirke |
