Dale kirke i Luster

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Dale kirke)
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°26′28,388″N 7°27′18,990″Ø

Dale kirke i Luster
Dale kirke.1.jpg
Dale i Luster Foto:Nina Aldin Thune
Generelt
Byggeår:  ca.1200-1250
Endringer:  Restaurert, ny takrytter og våpenhus i 1600, restaurert i 1903 av arkitekt Jens Z. Kielland
Viet til:  St. Nikolas
Kirkegård:  ja
Arkitektur
Periode: Gotisk og romansk
Teknikk:  mur
Materiale:  stein
Takrytter:  fra 1600
Portal:  vestportal, sørportal, korportal
Kor:  rett avsluttet kor med kalkmalerer på østveggen
Skip:  enskipet med galleri
Kirkerommet
Prekestol:  fra 1633 motiv de fire evangelistene
Døpefont:  i kleberstein fra middelalderen
Alter:  altertavle fra 1708 i tre av Jørgen Schauer motiv korsfestelsen
Plasser:  200
Diverse:  brudebenk fra 1100-tallet, krusifiks fra 1200-tallet
Commons-logo.png
Dale kirke i Luster bilder på Commons

Dale kirke (Dale kyrkje) er en langkirke i stein fra omkring 1250 i Luster kommune, Sogn og Fjordane fylke.

Den er en middelalderkirke i stein med to klebersteinsportaler. Vestportalen er den opprinnelige hovedinngangen til kirken og på sørsiden er den noe mindre sørportalen kalt «Kongeportalen». Kirken har også veggmalerier fra 1560-tallet.

Innhold

Bygningen

Dale kirke i Luster
Foto: Dag Bertelsen
Dale kirke
Foto: Nina Aldin Thune

Den eldste omtale av Dale-kirken er 1306. [1] Steinkirken har rektangulært skip (14x11m utv) og smalere nær kvadratisk kor (8x7,5 m utv). Kirken er i tidlig engelsk gotikk. Kirken er opprinnelig bygd som en enkel langkirke med skip og kor. Veggene er omtrent 1,5 meter tykke og oppført som kistemur. Høyere oppe er veggene litt tynnere, og steinene er murt inn liggende istedenfor stående. Murverket er «enkelt og grovt utført»[2], og det er ingen markeringer, verken ved nederst mot fundamentet eller øverst mot taket.

Skipet har portaler kun mot sør og vest, koret mot sør. Den hadde tidligere altere med baldakiner på hver side av skipets østvgg, og der er spor etter dører i korbueåpningen. Det er brukt kleberkvadere i veggåpninger og hjørner, og trolig er den hogd i et lokalt brudd Klebergeggi, nordøst for stølen Dale på indre Hafslo.

Skipet og koret har doble og triple vinduer mot sør, trolig nyhogde kopier på 1900-tallet, og buene her er også tilnærmet runde. På grunnlag av stiltrekk og dendrokronologiske dateringer er det rimelig å tidfeste bygningen til 1200-1250 [3] Muligens kan byggestarten trekkes ned mot 1180, da så vel skipets sørportal som korportalen har langt mer diskrete gotiske trekk enn vestportalen.

Over skipet og det noe lavere koret er der et saltak med skifer. En takrytter, trolig fra 1634 står på mønet i vest. Den er kvadratisk og har et høyt pyramidetak med raftesprett.

Mellom kirken og presteboligen er det en gang under jorda.[4] Tilsvarende ganger finner en òg mellom kirken og bispegarden på Skålholt på Island og i Avaldsnes kirke i Rogaland. En kan anta at disse gangene ble bygd på samme tid som kirkene, og at de var i bruk på 1200-talet. Borgerkrigen i Norge sluttet i 1240, men en har nok forberedt seg på at det kunne komme ny ufred.

Datering

Ut fra vurderinger av stilen mente Lorentz Dietrichson at kirken var fra midten av 1200-tallet.[5] Anders Bugge skrev at stilen i kirken er tydelig engelsk fra midten av 1200-tallet.[6] Magnus Olsen tidfester kirken til om lag 1280[7] og Ola Seter daterer kirken til 1250-1300.[8] G. F. Heiberg skriver at den var fra mellom 1210 og 1306[9]. Anne Marta Hoff viser til at det er gjort dateringer av treverk i kirken. Den eldste er datert til 1220 eller 1221. En annen prøve var fra 1229. Det kan være at taket over skipet var på plass omkring 1230. Taket over koret kan ha vært på plass kort tid etter 1243-1244. Det kan være at de to store portalene ble gjort ferdig etter at resten av kirken var ferdig.[10]

Den kirken en nå har på Dale er trolig den eneste kirken en har hatt på Dale. Det kan en slutte ut fra det vesle jordegodset som hørte til kirken og presten på 1300-talet.

Lorentz Dietrichson mente at Dalekirken i større grad enn noen andre kirker i Norge, har detaljer som har likheter med Magnuskatedralen på Orknøyene.[11] Etter et sagn skulle Dalekirken ha vært bygd av skotter.[12] Dietrichson mente at ættesamband med Orknøyene kunne ha ført til at en har fått steinhoggere fra Orknøyene. Anne Marta Hoff finner i tillegg til Magnuskatedralen også paralleller med Dryburg Abbey i Skottland, med Mariakirken i Bergen, Stavanger domkirke og Nidarosdomen.

Portalene

Utsnitt fra kapitel på vestportalen
Foto: Nina Aldin Thune
Interiør
Foto: Nina Aldin Thune
Korbuen og alterpartiet
Foto: Eirik
Altertavlen
Foto: Nina Aldin Thune
Veggmalerier
Foto: Nina Aldin Thune

Kirken har tre portaler. Vestportalen er bygget inn med et våpenhus i tre.

Vestportalen

Portalen vest i skipet er en praktportal med flere recesser, søvlekapiteler, rik dekor og spissbue. Vestportalen er spissbuet og har en lysåpning på 1,21 x 3,67 meter. Steinarbeidene i portalen er mye bredere enn 1,21 m, og da døren er plassert nærmere den indre veggen enn den ytre i den halvannen meter tykke muren, virker portalen litt som en stor trakt. På hver side av lysåpningen er det tre søyler, en halvsøyle og to kvartsøyler. Mellom dem er det hundetannborder og vulster. Basene og kapitélplatene er satt sammen av skiver. Portalen er ikke symmetrisk; dekoren av kapitélene på høyre og venstre siden er ulik. På nordsiden, venstre side når man ser inn i kirkerommet, er kapitélet dekorert med to rader av bladknopper. På hjørnestenen ut mot ytterveggen er det et ornament som forestiller en mann og en kvinne, eller en havfrue og havmann.

På sørsiden er kapitélen dekorert med rankeslyng som kommer ut av munnen til en drage ytterst mot muren. Det er et tilsvarende dragehode med rankeslyng på kapitélet på søylen nærmest døren, men det henger ikke sammen med det andre. Den ytterste ranken består av en stengel med tre riller, som det går greiner ut fra til både opp- og nedsiden. De grenene som går opp, går ned igjen over stengelen, de som går ned, går opp igjen under stengelen. Greinene har også tre riller, og ender i et trefliket blad. Bladene på den innerste ranken er flerfiket og symmetriske, og her går greinene som går ned opp igjen over stengelen og de som går opp går ned igjen bak stengelen. Platene over kapitélene knekker ned langs murveggen, på søndre siden lager den hals for dragehodet, på norsiden er det også en knekk og et dragehode, men denne knekken vender bort fra døren.

Selve buen over lysåpningen er også svært vakkert utformet. Den er satt sammen av flere vulster og holkiler, og to rekker av hundetannsborder. Utenpå murveggen er det en dekkbue, med rosettdekorasjon i endene og i buespissen. Også på innsiden, mot skipet, er det en tilsvarende dekorert dekkbue. Selve døren finnes i dag på De Heibergske Samlinger.

Sørportalen

Sørportalen er enklere men med rikt uthogd og lett spisset bue. Lysåpningen er 1,04 m bred og 2,95 m høy. På hver side av døren er det en rundstav, som ligger i samme plan som ytterveggen. Basene er ganske like de på vestportalen, bare mindre og enklere. Øverst på stavene er det et dekorert kapitél, dekoren er enkeltstående planteornament som er symmetrisk formet rundt en midtakse. Vi finner igjen de treflikete bladene fra vestportalen. Buen er satt sammen av seks steiner på hver side. Dekkbuen er dekorert med store hundetenner, men forskjellieg fra dem på vestportalen, og ender på begge sider i et orme-ornament. På innsiden er portalåpningen større; 1,23 m bred og 3,55 m høy. Den nåværende døren er ikke opprinnelig.

Korportalen

Korportalen i sør er enkel og nærmest rundbuet. I koret er det en mindre portal på sørveggen, som var prestens inngang. Denne er bare 52-55 cm bred, og 2,02 meter høy. På utsiden er det hogd inn en rundstav som omkranser hele døren.

Interiør

Kirken har tregulv og hvitkalkede vegger med noen kalkmalerier. Korbuen er stor og spissbuet. I 1950-tallet ble det i koret avdekket kalkmalerier fra ca. 1600 og under dem under dem malerier fra 1200-tallet. Maleriene var overmalt med hvit kalk, og er bare delvis avdekket. Fra vigslingen av kirken er det avdekket to innvielseskors i koret. På hver side av vinduet på østveggen i koret finnes middelaldermaling antakelig fra 1300-tallet, men de er vanskelig å tyde.

I 1951 avdekket Ola Seter renessansedekoren fra 1500-tallet. Bildene forestiller fire konger, tempelvakten Aron, apostlene, de fem kloke, og de fem dårlige jomfruene, David, Goliat, St. Georg og draken, Kristus på korset, paradis.

Våpenhuset, stoler og galleri er malt i 1638 av Nils Muler. Våpenhuset har stjernehimmel og på vestveggen Jakobs drøm, tempelreisingen, fariseren og trollmannen.

Innventar

Antemensale - frontale. Antagelig 1300-tallet. Universitetsmuseet i Bergen.
Foto: Frode Inge Helland
Treskulptur av St. Olav fra omkring 1275 nå i Bergen museum
Foto: Frode Inge helleand

Alteret har årstallet 1682 innrisset nederst. Det er et blokkalter. I 1903 ble en treoppbygning tatt bort og erstattet av en 5cm tykk klebersteinsplate. Altertavlen fra 1708 er i klassisk barokk. Den er 5m høy med toppfiguren og 2.93m bred inklusiv vingene. Antependiumet er fra 1675 skåret av Jørgen Christopher Schauer. Fotstykket har medaljongmaleri av dåp og nattverd med akantusinnramming. Midtfeltet viser kristus på korrset med skulpturer av Moses og Johannes på sidene, og toppstykket er Kristus mellom to soldater.

Prekestolen er antakelig fra 1633, har riflepilastre, firkantornament fra renessansen og evangelistmaleri i fyllingene.

Døpefonten er fra middelalderen i kleberstein, og den har stått i Nes gamle kirke inntil 1982. Skålen kom for første gang til Dale kirke i 1902, og ble satt sammen på museet i 1915. Dåpsfatet er i messing laget på 1600-tallet.

Nede i skipet henger tre epitafium fra 1600-tallet.

Over korbuen henger et stort krusifiks. Det er datert 1200-1250, figuren er 129cm høy og 114 cm bred. Selve korset er fra 1903. Kristus er fremstillt med åpne øyne, men hodet luter mot hans høyre side. Kroppen er naturalistisk formet. Måten han er fremstilt på kan tolkes som et eksempel på overgangen fra triumfkors til mer vektleging på den lidende Kristus.

Vernehelgen

I den største portalen i sør står det med runer St Nicolaus kirke som forteller hvilken helgen kirken var viet til. Nikolas av Myra ble regnet som en helgen for kjøpmenn og sjømenn.

Det er også en innskrift «Nicolaus, prest i Lærdal» fra andre halvdel av 1200-talet, og det er skrevet Maria to steder med runer. Det kan vise til jomfru Maria, men også til noen i soknet. Over runene står det en kors, trolig fra innvielsen.

Referanser

  1. (Dala Kirkiu, DN III:65)
  2. Hoff 2000: 10
  3. (Hoff 2000. Aaraas&al 2000b:238FF)
  4. Dyrdal Oddrun Marie: Hemmelig gang under jorda, Sogn Avis, Leikanger, 19. november 1993.
  5. Dietrichson Lorentz: Monumenta Orcadica, Kristiania, 1906 side 170
  6. Bugge Anders: Kirkebygninger og deres utstyr, Nordisk Kultur, Oslo, 1933
  7. Olsen Magnus og Aslak Liestøl: Norges innskifter med de yngre runer, bind IV, Oslo, 1957.
  8. Seter Ola: Tre lag kalkmalerier i Dale kirke, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring Årbok 1953
  9. Heiberg G F: Sogns kirker i fortid og nutid, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nummer 23, 1970.
  10. Hoff, Anna Martha; Dale Kyrkje 750 år , Bergen Luster 2000
  11. Dietrichson Lorentz: Monumenta Orcadica, Kristiania, 1906 side 170
  12. Qvale Edvard: Beretning angaaende Oldsaker i Lyster Prestegield, Nordre Bergenhus Amt. Universitetsbiblioteket i Bergen, manuskrift nr 190c (frå 1810).

Litteratur

  • Anker, L.: «Om stokk og stein». Balto J.A. (red.): Årbok 2001 Fortidsminneforeningen. Oslo 2001
  • Bugge Anders: Kirkebygninger og deres utstyr, Nordisk Kultur, Oslo, 1933
  • Dietrichson Lorentz: Monumenta Orcadica, Kristiania, 1906 side 170
  • Dyrdal Oddrun Marie: Hemmelig gang under jorda, Sogn Avis, Leikanger, 19. november 1993.
  • Ekroll, Øystein, Med kleber og kalk, Norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550 ISBN 82-521-4754-2
  • Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
  • Fett Harry: Hellig Olav. Norges evige konge, Gyldendal forlag, Oslo, 1938.
  • Heiberg G F: Sogns kirker i fortid og nutid, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nummer 23, 1970.
  • Hoff, Anna Martha; Dale Kyrkje 750 år , Bergen Luster 2000 ISBN 82-7326-058-5
  • Kvitrud Arne: Ætter og personar i Luster i mellomalderen, refleksjonar kring lilje og krone skjolda i Dalekyrkja, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Oslo, 1995
  • Kvitrud Arne: Luster i perioden fra år 600 til 1349, Stavanger, 1998
  • Lidén, Hans-Emil: Kirkearkitektur by - land Bergen 1994
  • Olsen Magnus og Aslak Liestøl: Norges innskifter med de yngre runer, bind IV, Oslo, 1957.
  • Qvale Edvard: Beretning angaaende Oldsaker i Lyster Prestegield, Nordre Bergenhus Amt. Universitetsbiblioteket i Bergen, manuskrift nr 190c (frå 1810).
  • Seter Ola: Tre lag kalkmalerier i Dale kirke, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring Årbok 1953
  • Trætteberg Hallvard : Skiøld, i Kulturhistorisk leksikon for den nordisk middelalder, bind 16, 1971
  • Aaraas, Margrethe Henden, Dupedal, Torkjell. Vengen, Sigurd og Førsund, Finn Borgen; På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane, bind 2 Sogn, Førde 2000 ISBN 82-91722-14-5

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder trykk på lenken:
Dale kirke i Luster.

Dale kirke i Luster på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi


Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy