Bergensskolen i arkitektur
Bergensskolen var en retning i norsk arkitektur i mellomkrigstiden. Skolen videreførte ideer fra den engelske Arts- and Craftsbevegelsen. Ved hjelp av oppmåling av eldre bygg og restaureringsarbeider skaffet arkitektene seg kunnskap om eldre byggeskikk og om håndverkets betydning for kvaliteten. Ut fra kunnskapen om lokal byggeskikk og lokale håndverkstradisjoner fornyet de den vestnorske byggeskikken.
Innhold |
Arkitektursyn
Bergensskolen bygger på Arts- and Craftsideologiens oppfatninger om det intime forholdet mellom arkitektur og omgivelser, bruk av regionale materialer og tradisjonelt håndverk. Det skapende håndverk ble ansett som kunst og arkitekten hadde en kunstnerisk oppgave. Bergensskolen var en reaksjon mot funksjonalismen og deres ikonoklastiske, historiefiendlige syn på arkitekturen. Bergensskolen representerte den regionale byggeskikkens kamp mot internasjonal stilarkitektur, håndverkstradisjonenes kamp mot industriell masseproduksjon og den skapende arkitekts kamp mot ingeniørens og entreprenørens innflytelse.
Arkitektene
Mange av arkitektene i Bergensskolen ble født i tiåret før eller like rundt århundreskiftet. Skolens faddere var arkitektene Einar Oscar Schou, Egill Reimers og Ole Landmark. Andre sentrale medlemer var Frederik Konow Lund, Per Grieg, Kristian Bjerknes, Hans Wichmann Rohde, Johan Lindstrøm, Andres Nortvedt og Ludolf Eide Parr. Mange av arkitektene var sosialt engasjert, arbeidet for Fortidsminneforeningen og med restaurering av eldre arkitektur.
Verk
Bergensskolen blir ofte forbundet med eneboliger i tre og gråstein. Rommene i disse boligene var som regel svært nøkterne, men også preget av et utsøkt håndverk. Bergensskolens arkitekter fikk også tegnet monumentalbygg. Noen eksempler på dette er Egill Reimers’ Tinghuset (1928-1931), Ole Landmarks Franciskus Hospital Florida (1937) og Bredo Greve/Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbøs Handelens og Sjøfartens hus (1931).
Litteratur
- Ahmer, Carolyn; Bergenskolen, som et nasjonalt fenomen — og et bidrag til den internasjonale Arts and Crafts-bevegelsen, Doktoravhandling NTNU 2004:89
