Portaler Kunsthistorie Arkitekturhistorie Bygningsvern Terminologi Antikken Bysantinsk Middelalder Renessanse Barokk Klassisisme Romantikk Modernisme Bilder

Vi har av og til en feil på vising av sider. Det hjelper å laste dem flere ganger.

Basilika

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

En basilika gresk stoa basilike, «kongelig søylehall») er både en bygningsform kjent fra gresk, romersk og kristen arkitektur og en spesiell status enkelte katolske kirker er innvilget. Begge betydning behandles i denne artikkelen, da de er nært knyttet til hverandre. Den vanligste betydningen er en flerskipet bygning, i den kristne basilika hever midtskipet seg over sideskipene, og får lys inn gjennom klerestoriet, vindussonen. Bygningstypen stammer fra romertiden, hvor alle skipene var like høye.

Innhold

Greske og romerske basilikaer

Maxentius basilika på Forum Romanum

Begrepet basilika er gresk, men det viser først og fremst til bruken av bygningen, og ikke til en helt spesifikk bygningsform. Det viktigste eksemplet er KongestoaenAthens agora, som var en normal søylehall (stoa), men som var knyttet til kongeembetet.

Det var i Roma at bygningsformen utviklet seg til en særegen type. Mellom 184 og 121 f.Kr. ble det bygget flere på Forum Romanum, og etter 46 f.Kr. ble Cæsars og Augustus' basilikaer reist. De ble først og fremt brukt til handle og som rettsbygninger. Etterhvert var det bruken som rettsbygning som ble dominerende.

Normalbasilikaen har en rektangulær plan, der bredden ikke er større enn halvparten, og ikke mindre enn en tredjedel av bredden. Interiøret er delt i tre eller fem skip av to eller fire søylerader. I den ene enden ligger hovedinngangen, og i den andre normalt et forhøyet platå. Midtskipet har gjerne en forlengelse av veggene i høyden, slik at det blir høyere under taket enn i sideskipene. Langs sideveggene er det en arkaderekke. Det kan også være et galleri, triforie. Det er gjerne vinduer i veggene, klerestorie og i de forhøyede veggene over midtskipet, slik at det blir en lys bygning. Den hadde også gjerne en eller flere apsider.

Kristen arkitektur

Santa Sabina i Roma, en av de eldste kristne basilikaene
Den førte Pereskirken var en femskipet basilika

Baslikiaformen ble tatt direkte inn i den kristne arkitektur på et tidlig tidspunkt, antagelig i løpet av 2. århundre. Den romerske og greske tempelarkitekturen passet dårlig for kirker, fordi templene var mørke og trange - det foregikk lite inne i selve tempelet, da alteret var plassert utenfor. Man beholdt navnet basilika, men tenkte da på Kristus som kongen hallen var bygd for. Som regel er den vendt vest - øst, med inngangen i vest og koret i øst. Koret kan være rett avsluttet eller buet, ha en apside.

Basilikaen ble etter hvert overtatt av de kristne for å gi plass til kirkekorene og de store forsamlingene som var en del av religionen. I bysantinsk tid, 300-800 e.Kr., var basilikakirken i det ytre enkel og streng, kanskje for å forberede de angrende syndere på det bildet av paradiset som ventet innenfor. Innenfor ventet et rom med strålende mosaikk på veggene. Rommet skulle symbolisere det «himmelske Jerusalem». De tidligste basilikaene hadde en flat inngangsfasade, var uten tårn og tverrskip. I karolingisk tid , 800-1000 e.Kr., ble basilikakirkene langt mer kompliserte. De ble høyere, og både framside og bakside ble påbygd med hele grupper av tårn. De karolingiske kirkebygningene blir regnet som forløperne for de romanske katedralene .

Basilika som bygningstype

Den vanligste formen på antikke basilikaer, med tre skip adskilt av arkader, og med forhøyet midtskip, ble videreført i Vest-Europeisk arkitektur i middelalderen. Større romanske og gotiske kirker ble oppført med basilikal form. De fleste katedraler fulgte dette mønsteret. I Norge ble Nidarosdomen og katedralene i Oslo, Hamar, Stavanger og på Orknøyene reist som basilikaer. Flere fylkeskirker på Østlandet har eller hadde også basilikaform: Gamle Aker kirke, Hoff kirke på Toten, Ringsaker kirke og Nikolaikirken på Gran. Mariakirken i Bergen er også en basilika. På 1800-tallet ble basilikaformen gjenopptatt i historistiske kirker.

Bygningens deler

Tidlig kristen Basilica

Basilikaen er en romersk bygningstype, det måtte være en kongelig og representativ bygning for å få denne betegnelse. Basilikaen fikk sine endelige og typiske kjennetegn mellom 200 og 100 f.Kr. Dens funksjon var den gang verdslig, da både handel og administrasjon blev utført i bygningen.

Bygningens plan var rektangulær, hvor den lange side var mellom to og tre gange den smales lengde. I de smale endene kunne det være åpne søyleunderstøttede forhaller. Hovedrommet ble delt på langs i et midtrom adskilt fra siderommene med søyler. Midtrommets bredde var 3/5 av den totale bredde, og siderommene hadde hver en bredde på 1/5 av totalbredden. Søylenes høyde skulle være 1/5 av totalbredden.

Herved ble siderommenes høyde definert, mens midtrommets høyde ble større, da der ennå var en rekke søyler over de nederste, som gav mulighet for at det kom lys gjennom sideveggene, som var over siderommets flate tak. På endeveggen var der ofte en apsis, som i bredde tilsvarte midtrommets bredde, men det finnes også eksempler på plant avskårne gavler, som kunne ha åpninger for ventilasjon, som en tror var tilfellet i Baths romerske bad.

Denne bygningstype inneholdt passende trekk for kirkelige handlinger og ble idealet for oldkirkens gudstjenestebygninger.

Hoveddeler er fra vest
  • Vestpartiet med forgård, atrium, samt narthex og øvrige vestverk.
  • Skipene med midt- eller hovedskip og sideskip.
  • Korsarmene med sidekapeller og apsider.
  • Koret med forskjellig utformede apsider.
  • Diverse kapeller og tilbygg.
  • Utvendige elementer som tårn og spir og annen dekorasjon.

Katolske basilikaer

St. Paul utenfor murene
Foto: Nina Aldin Thune

Siden antikken eller tidlig middelalder har enkelte kirker fått den kirkerettslige tittelen basilika. Dette angir at kirken har en spesiell status, knyttet til dens historie eller dens tilknytning til det kirkelige hierarki. Det er to kategorier: Patriarkalbasilikaer og mindre basilikaer.

Patriarkalbasilikaer

Patriarkalbasilikaene, eller de større basilikaer, er de fire største kirkene i Roma: Peterskirken, Laterankirken, Santa Maria Maggiore og St. Paul utenfor murene.

I tillegg har St. Laurentius utenfor murene status som patriarkalbasilika fordi den har en spesiell tilknytning til patriarken av Jerusalem. Av disse er det bare Laterankirken som er katedral.

Høyalteret i disse kirkene er forbeholdt paven, eller eventuelt den han gir spesiell tillatelse til å feire messe der. De har hver en hellig dør, som åpnes under jubelår. Pilegrimmer som går gjennom døren etter å ha skriftet og utført andre religiøse handlinger får avlat. Noen få kirker utenfor Roma har også fått slik status, f.eks. hovedkirken i Assisi.

Mindre basilikaer

De mindre basilikaer finnes mange steder i verden, inkludert et titalls kirker i Roma, en rekke domkirker i forskjellige land, grottebasilikaen i Lourdes m.fl. Basilikastatusen gir en viss forrang framfor andre kirker i området, dog ikke i forhold til katedralen dersom det er en annen kirke enn denne som opphøyes. Tidligere førte dette blant annet til at prestene som hadde sitt virke i kirken kunne bære mer staselige klær under liturgiske handlinger; selv om dette ikke er helt avskaffet har det i stor grad falt ut av bruk. De får også gjerne tillatelse til å installere en hellig dør.

Eksterne lenker


Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Verktøy