Baldisholteppet

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Baldishol-teppet (duplikat). Fragment som viser måneden april og mai.

Baldisholteppet er en norsk billedvev, et av de få bevarte fra romansk tid Europa og det eneste i sitt slag i verden. Det er et fragment av en lang billedfrise som er antatt å forestille årets tolv måneder. Den bevarte delen forestiller april og mai.

Det er fremstilt i gobelinteknikk av plantefarget ull i klart rødt, gult, grønt, mørkeblått og lysere blått. April er fremstilt ved en skjegget mann i lang kjortel ved siden av et tre med fugler som symboliserer at fuglene er kommet. Mai er vist med en rytter i rustning. som symboliserer at man nå kan ri på marken. Figurene i de to feltene er plassert under hver sin flattrykte rundbue med delvis uleselige månedsnavn som innskrifter. De er skilt fra hverandre med søyler med ulik utforming. Bena på den kjortelkledde mann i April stikker nedenfor billedfeltet på samme måte som forbeina på hesten, tilsvarende stikker rytterens hjelm såvidt ovenfor feltet. Dette viser at kunstneren har følt stor frihet overfor motivet.
Teppet viser stort sammenfall med Bayeuxteppet i motivbehandlingen. Bayeuxteppet er derimot et broderi som beskriver den normanniske invasjonen i England, og ikke en vevnad.


Historie

Billedteppets opprinnelse er ukjent.
Navnet kommer fra Baldishol gamle kirke fra 1600-tallet på Nes i Hedemark, som ble revet i første halvdel av 1880-årene. Teppet var en av de mange gjenstandene blant materialer og inventar som ble solgt på auksjon da kirken ble revet. Familien Kildal på nabogården til kirken erhvervet en del av gjenstandene og oppbevarte dem på gården. En slektning, Louise Kildal, som var på besøk noen år senere fant blant kirkebilder og noen kirkespir, en skitten, gammel fille, full av leire, som hadde ligget under fotskammelen til organisten som vern mot trekken.
Louise Kildal tok vare på fillen, vasket og stelte den. Frem av skitten kom et billedteppe i farger. Hun hadde det deretter hengende i sin stue hvor det ble oppdaget av museumsdirektør H. A. Grosch, som sørget for at teppet ble overført til museum.

Det befinner seg i dag i Nasjonalmuseet - Design (Kunstindustrimuseet, Oslo).

Litteratur

Norsk billedvev, et atelier og en epoke. Øistein Parmann. Dreyers forlag A/S 1982. ISBN 82-09-10017-3