Andy Warhol

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Andy Warhol
MET New York 079.jpg
Fødselsnavn: Andrew Warhola
Fødselsdato: 6. august 1928
Fødselsted: Pittsburgh
Bortgang: 22. februar 1987
Dødssted: New York
Nasjonalitet: Amerikansk
Felt: maler, grafiker og filmkunstner

Andy Warhol (født Andrew Warhola 6. august 1928 i Pittsburgh, død 22. februar 1987 i New York) var en amerikansk maler, grafiker og filmkunstner. Han ble raskt den ledende skikkelsen innen popkunst på 1960-tallet Gjennom sine malerier, objekter, filmer og sin person står han trolig i publikums øyne som den fremste representant for popkunsten.. Warhol hentet inspirasjon fra reklame- og moteverdenen, alminnelige gjenstander i amerikansk kultur, og i de senere årene også fra fotografier.

Liv og virke

Andy Warhola ble født som den yngste av fire i Pittsburgh i Pennsylvania den 6. august 1928.[1] Faren, Ondrej Varhola, innvandret fra Slovakia sammen med sin kone Julia Justyna.

I tredje klasse fikk Warhol chorea, som gav ham fobier mot sykehus og leger. Han var mye borte fra skolen og knyttet derfor et sterk bånd med moren. I enkelte perioder lå Warhol lenge i sengen, mens han tegnet, hørte på radio og samlet bilder av kjente filmstjerner. Warhol har i ettertid uttalt at dette var viktig for utvikling av hans personalitet og forhold til media. Da Warhol var 13 år døde faren i en ulykke.[2]

1949-1963: Tidlig karriere

Warhol viste tidlige tegn på kunstnerisk talent, og utdannet seg fra 1945 til 1949 til reklametegner ved Carnegie Institute i Pittsburgh. Han flyttet til New York City i 1949. Der skapte han seg et navn innen illustrasjon og reklame. Da plateindustrien tok av på tidlig 1950-tallet, bestemte RCA Records seg for å hyre inn Warhol til å designe albumcovre og promotere musikkmateriell. Warhol begynte å bruke silketrykk i sine verk, noe som var svært nyskapende i kunsten. De første silkebildene ble gjort av håndgjorte tegninger, men denne teknikken utviklet seg etter hvert til fotografiske trykkbilder. Som illustratør var Warhols tidligste verk ikke av den høyest kvaliteten, og inneholdt mange åpenbare feil og synlige markeringer. Denne perioden var derimot en prøve-og-feile-prosesss, og Warhol videreutviklet teknikken, som han i fremtiden behersket nesten feilfritt.[3][4][5] Enkelte av Warhols silketrykk ble kontroversielle, og fikk mye medieoppmerksomhet i USA. Dette ga Warhol bare større popularitet og berømmelse. Warhol slo igjennom som bildekunstner i 1962 etter utstillinger på Stable Gallery i New York.

1962-1970: Anerkjennelse og The Factory

I starten på 1960-tallet ga Warhol helt opp karrieren med kommersielle virksomhet, og satset alt for å bli kunstner. Warhol ble etter hvert en kjent figur i New Yorks glamorøse utelivsmiljø, hvor han frekventerte kjente nattklubber som Studio 54. Han var åpenlyst homofil, noe som fremdeles var uvanlig for mediapersonligheter på 1960-tallet.

I 1962 grunnla Warhol sitt hovedatelier i New York. Det ble kalt The Factory, eller Fabrikken på norsk. Navnet kom direkte av at Warhol skapte det meste av sin verk her. Den walisiske musikeren John Cale, som kjente Warhol, uttalte: «Det ble ikke kalt The Factory for ingenting. Det var her samlebåndene var plassert for silketrykkene. Mens noen holdt på med dette, ble det ofte filmet i overetasjen. Det skjedde noe hver dag».[6]

Warhol begynte nå å masseprodusere filmer. Hans første film, Sleep, var en fem timer lang film som kun viste en mann sove. Slik som i malerkunsten, var Warhol svært eksperimental i filmene, og han var en av de fremste avantgardekunstnere. Flere av filmene besto også av såkalt Screen Test, som besto kun av ansiktet til en person.

Warhols atelier ble et samlingspunkt for flere kjente kunstnere, forfattere og musikere. Mange av de største stjernene fra 1960-tallet var innom Warhols atelier, blant annet Jim Morrison, Truman Capote, Bob Dylan, Salvador Dalí, David Bowie, Mick Jagger og alle fra The Velvet Underground.

Etter hvert som filmproduksjonenen økte trengte Warhol modeller og skuespillere til sine verk. Warhol samlet derfor flere av modellene, i en gjeng som har fått navnet «Warhols Superstars». Mange av modellene var med i filmene, men han brukte dem også for å forsterke sin egen status og tok dem derfor med på fester, utesteder og utstillinger. En av de mest kjente modellene og skuespillerne var Edie Sedgwick, som spilte i mange av Warhols mest kjente filmer. Blant annet Poor Little Rich Girl fra 1965. Filmen viser Sedgwick stå opp om morgenen, ringe ukjente mennesker og kle på seg. Filmene ble svært kontroversielle, og kritikerne var enten svært positive eller overveldende negative, men de sistnevnte ga filmene uansett bare mer anerkjennelse.

1970-1989: Videre karriere og siste leveår

Warhol ble en celebritet på linje med underholdningsindustriens største stjerner, og i likhet med den samtidige Joseph Beuys i Europa kan det ofte være vanskelig å skille verk og person i hans arbeider. Warhol skal ha vært nærmest besatt av både egen og andres berømmelse, og det enorme mediefokuset på hans person kan ha vært noe av årsaken til at Warhol i 1968 ble skutt og nesten drept av en sinnsforvirret kvinne, Valerie Solanas. Solanas var en av mange personer med løs tilknytning til The Factory. Hun forklarte i ettertid at hun opplevde at Warhol dominerte personligheten hennes.

Warhol ble sterkt svekket etter denne episoden, og selv om han fortsatte å produsere kunst, blant annet i samarbeid med maleren Jean-Michel Basquiat, var den mest produktive og nyskapende delen av hans karriere over. En kan ikke komme unna at The Factory ikke var et sunt sted å oppholde seg. Mange av Warhols nærmeste bekjente ble avhengig av narkotika og piller. Modellen Edie Sedgwick, som Warhol forøvrig brøt all kontakt med på slutten av 1960-tallet, døde i 1971 av en overdose. Det er selv idag fortsatt mye debatt om i hvilken grad Warhol var innblandet i narkotikabruken som foregikk.

I sin bok The Philosophy of Andy Warhol, utgitt i 1975, forteller «the pope of pop», som han også ble kalt, at «jeg giftet meg ikke før i 1964, da jeg fikk min første båndopptaker. Båndopptakeren og jeg har vært gift i ti år nå». Dette «virkelig avsluttet et hvilket som helst slags følelsesliv jeg måtte ha hatt, men jeg var glad for å se det forsvinne». Han elsket å shoppe, særlig undertøy, og påstår i boken at «å kjøpe er mye mer amerikansk enn å tenke, og jeg er så amerikansk som det går an». I tråd med dette mente han også han ville bli gal uten amerikansk TV, og holdt seg for sikkerhets skyld med fire fjernsynsapparater på soverommet. Hans råd for den som vurderer å kjøpe et maleri til 200 000 dollar, er å henge opp pengesedlene på veggen i stedet. Da vil de være det første en gjest får øye på.

Warhol døde i New York helt uventet etter komplikasjoner under en rutinemessig galleblæreoperasjon.[7] Han ble 58 år.

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Andy Warhol.