Amfiteater

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Colosseum, Roma.
Foto: Diliff
Colosseum, Roma.
Foto: Nina Aldin Thune
Colosseum, Roma. Insiden som viser underetasjene som betjente arena.
Foto: Nina Aldin Thune

Amfiteater (gr. Amphi = rundt om, på begge sider og theatron = skueplass) er et sirkelformet eller ovalt teater fra senantikken, en arena omgitt av konsentriske, tribuner med stigende avtrappede tilskuerplasser. Det tilsvarer to teatre stilt mot hverandre, derav betegnelsen amfi.
Amfiteatrene ble oppfunnet i antikkens Hellas. Men som arkitektonisk form er amfiteateret av italisk eller etruskisk-campaniansk opprinnelse, og reflekterer de spesielle former for underholdning som disse folkene dyrket.
I dag brukes termen også feilaktig om antikkens halvsirkelformde romerske og greske teater.

Formål

Amfiteatrene var beregnet på store forestillinger som brytekamper, gladiatorkamper, kamper med dyr, kappløp, kappløp med hest og vogn, løping, og i noen tilfeller sjøslag. Det var vanlig at keiseren i propagandahensikt ga et amfiteater til folket for å gi det underholdning,”brød og sirkus”, og skrev sitt navn over inngangen.

Historikk

Amfiteateret er av romersk opprinnelse fra senantikken, og forbindes vanligvis med romerriket. Opprinnelig ble slike leker avviklet på forum, hvor man bygget opp midlertidige tribuner av tre. Omkring 27 e. Kr. Kollapset en slik tribune i Fidenae og tusener omkom. Dette medførte at man bygget alle de senere tribuner på fast grunn. Etterhver ble amfiteatrene murt av stein. I Campania var der allerede i sen-republikansk tid reist amfiteatre i stein. Det eldste som er funnet er i Pompeii, fra omkring 70 f. Kr.

De første oppmurte amfiteatre dateres til sen-republikansk tid i slutten av 1. århundre f. Kr. I Campania var der allerede i sen-republikansk tid reist amfiteatre i stein. Det eldste som er funnet er i Pompeii, fra omkring 70 f. Kr Men de fleste ble bygget i keisertiden fra den augustianske perioden 27 f. Kr – 14 e. Kr.

Utbredelsen av kristendommen i Romerriket førte til endring i den offentlige opinionen. Man begynte å betrakte gladiatorkampene som en skam og ødsling med penger. Dette førte til at medførte at det ble bygget stadig færre amfiteatre. Midler til å vedlikeholde dem svant inn. Det siste romerske amfiteater ble bygget i Pavia i 523. Etter hvert forfalt mange og ble gradvis nedbygget. Steinen ble brukt til byggemateriale i andre byggverk.

Blant de bevarte er mange beskyttet ved lov, og er blitt turistattraksjoner. I amfiteateret i Arles, bygget med Colosseum med som forbilde,som i middelalderen var bolig for 2000 mennesker, og er stadig åsted for tyrefekting.

Beskrivelse

Colosseum, Roma. Grunnplan.
Tegning: Ukjent
Colosseum, Roma. Fasade. Vertikalsnitt og oppriss av cavea..
Tegning: Ukjent
Colosseum, vertikalsnitt av cavea som viser den status benkeradene hadde.
Tegning: Ningyou
Colosseum, Roma.
Foto: Britt Storlykken Helland
Amfiteater i Pompeii. 70 f. Kr.
Foto: Heinz-Josef Lücking
Flyforo av Amfiteater i Pompeii. 70 f. Kr. Grunnplan.
Foto: Fer filol

Scenen var alltid plassert på det laveste punktet. Tilskuerplassene var hevet flere meter over den runde eller ovale arena hvor handlingene fant sted. Hensikten var å skape et skikkert skille mellom de ville dyrene og publikum. Yttermurene ble bygget i flere etasjer.
På grunn av at formålet hadde man ikke behov for den ekstremt gode akustikken som kjenneteget de romerske og greske teatre, og amfiteateret kunne derfor utvikle seg uavhengig av disse. De fleste hadde en avansert scenteknikk med blant annet scenegolv som kunne heves og senkes. I noen tilfeller kunne man sette arena under vann for å utkjempe sjøslag.
Bare i tilskuerdelen (cavea) er det tydelig sammenheng med det antikke teatret. Den største amfiteateret i antikken ble kalt Det Flaviske amfiteater, senere Colosseum i Roma, som rommet opptil 50 000 tilskuere. Det kunne tømmes for publikum på 10 minutter.
De fleste amfiteatre kunne overdekkes helt eller delvis med solseil (vela eller velaria) som kunne trekke fra master med forankring på det øverste galleiet. På Caesars tid ble amfiteater i Roma ennå konstruert i tre, og ble tatt ned igjen etter forestillingene.

Tilskuerdelen

  • Auditorium, den delen av teateret som inneholdt sitteplassene.
  • Aditus, inngang til cavea. Se vomitoria.
  • Bisellium, æressitteplass for to. I alminnelighet bare brukt av en enkelt person. Dekorerte æres- og sitteplasser foran eller rundt orkestra.
  • Clipea, en rekke dekorative bronseskjold som var plassert rundt toppetasjen på Colosseum av keiser Dominitian.
  • Cuneus, kileformet seksjon av sitteplasser i cavea.
  • Gradus, (trinn eller posisjon) Sitteplasser i cavea.
  • Ima cavea, (dypeste hull eller hulning). Nederste og mest attraktive sitteplassene i cavea.
  • Imperial Box, en opphøyet keiserlosje lokalisert nordsiden av arena på podium (æressetet) reservert for keiseen og hans familie
  • Itinera versurarum, de ytterste to døråpningene av de fem døråpningene i scaenae : Dører i den romerske versurae (den delen av scaenae som flankerer scenen).
  • Maenianum primum, seter reservert for adel, Equites, som ikke tilhørte senatet.
  • Maenianum secundum imum de bedre, nedre seterader reservert for rike plebeiere.
  • Maenianum secundum summum, de øvre seterader fattige plebeiere.
  • Maenianum summum in ligneis, trebenker som var satt opp påalleriet som løp rundt øverste delen av muren på amfiteateret.
  • Media cavea, midtseksjonen i cavea.
  • Podium, en opphøyd terrasse, omkring 5m bred, som var palssert på toppen av muren som omga arena og som bød på den beste utsikten til arena. Sitteplassene på podium var flyttbare seter eller stoler.
  • Praecinctio, de horisontale, konsentrisk omgivende passasjene som skiller galleriene i cavea og brukes som passasjer mellom øvre og nedre gallerier.
  • Praecinctiones, buede passasjer og lave vegger som skilte seksjonene.
  • Pulvinar, keiserlig losje.
  • Summa caveum, høyeste del av sitteplassene i cavea. Gjerne benyttet av det mindre betydningsfulle publikum.
  • Theatrum, teater, tilsvarer det greske theatron.
  • Theatrum tectum, overbygget theatrum.
  • Tribunalia, en oppbygd plattform i romersk teater eller basilika hvor de romerske magistratene, domsete for praetor. Plattformer for hedersstol er vanligvis på yttersidene i cavea over de to sideinngangene til orkestra.
  • Velarium, markise spent ut over de udekkede deler av cavea. Se velum.
  • Velum, seil som ble brukt til å gi skygge for tilskuerne i cavea.
  • Versurae, de arkitektoniske deler av theatron som flankerer scenen. Ble benyttet som inn- og utgang for både publikum og skuespillere. Tilsvarer det greske paraskenia. Se itinera versurarum.
  • Vestal Virgin Box, plassert på podium på sydsiden av arena.
  • Vomitoria, innganger og utganger for publikum. Se aditus.

Handlingsdelen

  • Arena, området i Colosseum hvor selve begivenhetene fant sted, adskilt fra tilskuerdele av en massiv, marmorkledd mur.
  • Armamentarium armamentarium: Sted for oppbevaring av våpen.
  • Euripi, en stor grav som omga arena som beskyttet tilskuerne mot ville dyr.
  • Harena, (lat. sand) sanden som dekker arena og som ordet arena er avledet fra. Et tykt lag av sand som skulle absorbere blodet fra kampene.
  • Honorius, keiser som erklærte endelig slutt på gladiatorkampen i 399 e. Kr.
  • Hypogeum, området under Colosseum ble kalt hypogenum, underverdenen. Hypogenum besto av underbygning i to etasjer med et nettverk av tunneler og 32 innhegninger for dy. Hypogenus hadde 80 vertikale sjakter til arena.
  • Kolymbethra, romersk orkestra tilpasset vann-forestillinger, med vannsisterner, vanntette orketravegger, vanledninger og forbedret drenering.
  • Orkestra, det halvrunde arealet mellom publikum og proscaenium hvor hendelsene fant sted.
  • Podium, forhøyet plattform som noen ganger støttet søylene i scaenae frons og som etter hvert ble det en del av byggverket selv, laget av betong.
  • Porta Libitinensis, Dødens port. Utgangen hvor de døde ble transportert ut.
  • Porta Sanavivaria, Livets port hvor de brakt ut, de som hadde lidd nederlag, men hvis liv keiseren hadde spart.
  • Porta Triumphalis, porten hvor de seirende forlot arana.
  • Pulpitum, en plattform for en offentlig taler foran scaenae . Se også podium.
  • Saniarium, dit man brakte de sårede gladiatorene.
  • Summum Choragium, hvor man oppbevarte det tekniske utstyret i Colosseum.
  • Venationes, etterligning av villdyrjakt.

Annet

  • Ludus Magnus, gladiatorskolen ved Colosseum.
  • Maeniana, sektorer Colosseum var oppdelt i.
  • Munera, årlige eller femårige konkurranser som ble avholdt for holde minnet om de døde levende.
  • Naumachiae, sjøslag som ble utført på Colosseum.

Litteratur

  • Augusta Hönle, Anton Henze: Römische Amphitheater und Stadien. Gladiatorenkämpfe und Circusspiele. Atlantis-Verlag, Zürich u. a. 1981, ISBN 3-7611-0627-0 (utgane antike Welt).
  • Thomas Hufschmid: Amphitheatrum in Provincia et Italia. Architektur und Nutzung römischer Amphitheater von Augusta Raurica bis Puteoli. 3 bind. Römermuseum, augst 2009, ISBN 978-3-7151-0043-2 (Forschungen in Augst 43).
  • David Lee Bomgardner: The story of the Roman amphitheatre. Routledge, London u. a. 2000, ISBN 0-415-16593-8.
  • Katherine E. Welch: The Roman amphitheatre. From its origins to the Colosseum. Cambridge University Press, Cambridge u. a. 2007, ISBN 978-0-521-80944-3.
  • Claude Domergue (Hrsg.): Gladiateurs et amphithéatres. Actes du colloque tenu à Toulouse et à Lattes les 26, 27, 28 og 29 mai 1987. Éditions Imago, Lattes 1990, ISBN 2-9501586-6-8 (Spectacula 1).
  • Jean-Claude Lachaux: Théatres et amphithéatres d'Afrique proconsulaire. Edisud, Aix-en-Provence 1979.
  • Dorin Alicu, Coriolan Opreanu: Les amphithéâtres de la Dacie romaine. Editura Napoca Star, Cluj-Napoca 2000, ISBN 973-9455-62-X.
  • Jean-Claude Golvin, Christian Landes: Amphithéâtres & gladiateurs. Presses du CNRS, Paris 1990, ISBN 2-87682-046-3.
  • Jean-Claude Golvin: L' amphithéâtre romain. Essai sur la théorisation de sa forme et de ses fonctions. 2 Bind. Boccard, Paris 1988(Publications du Centre Pierre Paris 18, 1–2, ISSN 0339-1736

.

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Amfiteater.